: MBL komplett anlegg

Det har i det siste vært flere enn vanlig som har vært interessert i å komme på besøk i mitt enkle hjem. Det er jo alltid hyggelig å bli satt pris på, men grunnen har ikke vært undertegnede som sådan, men mer det faktum at jeg har hatt fint besøk i mitt lytterom.

Jeg har nemlig hatt et helt anlegg fra tyske MBL – den nye ”billige” Corona-serien pluss de nest minste høyttalerne, modell 120, i lytterommet. Og det har dratt folk – og kostet en hel del rødvin.

MBL og Corona
Helt siden jeg for over et år siden besøkte MBL i Berlin og deres fabrikk i Eberswalde, en times reise nordøst til en søvnig by som engang lå bak jernteppet, har jeg ventet på å få prøve et MBL anlegg i mitt eget hjem. Jeg hadde blant annet hørt det store systemet på messen i München og fikk dessuten høre det i deres lytterom, noe som unektelig ga mersmak til å lytte mer til hva firmaet kunne prestere.

Allerede da var Corona-serien i prinsippet klar, en prototype var underveis, men hos MBL valgte man å finslipe helt frem til våren i år før de offisielt valgte å presentere produktene. ”Jeg skulle få det så snart det var klart”, het det, og nå har det altså lykkes. Corona-serien er den nye ”innstegs-serien” fra MBL som skal få en litt bredere kundekrets til å interessere seg for den høyst spesielle lydopplevelsen som er firmaets signatur.

Hva er det da som er så spesielt? Jo, MBL startet som et høyttalerfirma hvor man utviklet sine helt egne rundtstrålende høyttalere. Og en rudtstrålende høyttaler kan gi noen helt andre opplevelser – eller kanskje rettere sakt annerledes opplevelser – enn en normal dynamisk høyttaler gir. Et hvert prinsipp har sine spesielle fordeler og ulemper, hva den rundstrålende høyttaleren angår er ulempene blant annet at de er dyre og kompliserte å produsere, og at de krever strøm for å spille – mye strøm. MBL begynte faktisk med å produsere forsterkere selv da de hadde vanskelig for å finne forsterkere som kunne yte høyttalerne rettferdighet og til stadighet hadde problemer med å finne bra lekekamerater til utstillinger og demoer.

Rundtstråling og musikken
Den rundtstrålende høyttaleren sender ut sine impulser sirkulært i 360 grader. Det betyr at litt av den opplevelsen av at man kan plassere alle ting meget presist i lydbildet ikke er der. På den andre siden, om du hører musikk live har du den heller ikke med. Er dette da egentlig en mer korrekt måte å reprodusere musikk? Eller er det bare slik at vi har vent oss til noe som egentlig ikke er riktig, og at vi derfor iblant har vanskelig for umiddelbart å ta til oss noe som utfordrer våre konvensjoner. Riktig nok tar det også en stund å ”stemme sansene i rett toneart”. Til gjengjeld uttrykte en profesjonell cellist som var på besøk det slik etter en tids lytting: ”Jeg kjenner meg hjemme når jeg hører dette”. Og jeg er tilbøyelig til å holde med ham. I praksis betyr det at mye av den musikken man hører oppleves på en litt annerledes måte, en del studioinnspilt musikk pirrer fantasien litt mindre, mens andre gjør det desto mer. Og livemusikk pirrer spesielt. Det hele føles meget ekte, helt enkelt.

Det handler om å skape et fantombilde av det som har skjedd under innspillingen, sier sjefkonstruktøren hos MBL, Jürgen Reus. Selv er han også en ivrig plateprodusent og lydtekniker, så har bør jo vite hva han snakker om.

Elektronikk og høyttalere
I takt med at MBL lyktes med å bygge mindre høyttalere da de kombinerte sine diskant- og mellomregisterelementer med dynamisk bass, har også kravet til en ”mindre” elektronikkserie kommet. Imidlertid skal man være klar over at vi fortsatt snakker high-end og high-end priser – men til sammenligning av hva MBL normalt har for prislapper er det ”billig”. Alle produktene i Corona-serien, som består av CD-spiller/DAC, forsterker, mono- og stereoforsterker samt integrert forsterker, er plassert i ensartede kabinett. Avrundede hjørner og en krom- eller gullfarget topp er det første man ser, likeså en lysende logo på toppen hvor man kan regulere lysstyrken i tegnvinduet i fem trinn. Tegnvinduet har behagelig stor grønn tekst og det finnes ingen blå lysdioder – takk for det. Enhetene kan kobles sammen og utveksle informasjon via en ”Smartlink” og de kan oppdateres via SD-kort.

Kabinettene på testeksemplarene var i sort og krom, og med støv og fingeravtrykk godt synlig. Imidlertid er det usedvanlig lekre apparater å ha med å gjøre. Alt virker fantastisk velbygd, det eneste jeg reagerte litt på er at når CD-spilleren spytter ut en plate fra slot mekanismen så skjer det ikke direkte lydløst. Platen leses imidlertid kjapt og det tar ikke mange sekundene fra man legger inn platen til det er musikk.

Fjernkontrollen er liten og velfungerende, men det tar litt tid å bla mellom platesporene slik at man iblant trykker for mange ganger på neste spor.

Corona i korthet
De tre elektronikkproduktene fra Corona-serien jeg har hatt på besøk er CD-spilleren C31, forsterkeren C11 og stereoforsterkeren C21. Høyttalerne var deres Radialstrahler MBL 120.

CD-spilleren C31 er ikke bare en CD-spiller , men også en DAC. Den har innganger for USB (opp til 96 kHz, asynkron og galvanisk isolert), Toslink og SP/DIF, innganger som man enkelt velger mellom via fjernkontrollen eller frontpanelet med sine få trykknapper. Utganger finnes i form av analoge både balanserte og ubalanserte og en digital SP/DIF.

C31 er en representant for den nye trenden dyrere CD-spillere, hvor man har lagt ned så mye jobb for at den også skal være en utmerket DAC, at hele maskinen lyder av det gjentatte order ”analog”. Jeg har tidligere ment at dyrere CD-spillere ofte ikke riktig har holdt mål, men C31 låter helt enkelt aldeles utmerket, selv når man tar prisen med i betraktning.

Forsterkeren C11 ser akkurat lik ut, men i stedet for plassen til CD-en har den et volumratt. Den har fem ubalanserte innganger (hvorav en til prosessor), en ubalansert utgang (pluss mulighet for phonomodul), en tapeutgang og to pre-out samt en balansert utgang. Alle oser av høyeste kvalitet og lydmessig er den stille og støyfri, og stort sett mer eller mindre usynlig. En enkelt setupmeny finnes tilgjengelig og det hele er stort sett selvforklarende, noe som forøvrig gjelder for alle apparatene. Bare å koble til og så gjør de nærmest resten selv. En glede å arbeide med. Stereoforsterkeren C21 har ingen knapper i det hele tatt, og velger selv mellom de balanserte og de ubalanserte inngangene. Det overraskende her er at man har valgt å bruke en egen klasse D teknikk som man kaller Linear Analog Switch Amplifier, som visstnok skal være uavhengig av hvilken last man henger på. Den har imidlertid en klassisk og godt utstyrt transformatorstrømforsyning. Effekten angis til 400/300/180 W i 2/4/8 ohm.

C21 har en bekmørk bakgrunn, byr på utmerket oppløsning og føles frisk, spenstig og nyansert i spillestilen. Om vi snakker D klasse så drar den litt i samme retning som både Primare og Marten, altså den ”voksne” og helstøpte gjengivelsen som bare kan komme fra en moden og velgjort konstruksjon.

Høyttalerne MBL 120 er firmaets nest minste høytalere, samme oppsetting, men større kropp enn firmaets minste modell 126. De høyeste frekvensene tas hånd om av to av firmaets spesielle radialstrahlerelementer, mens bassen er dynamisk med sideplasserte elementer og en bakoverrettet refleksport. Stativet er en integrert del av hele høyttaleren.

Opplevelsen
Det er nøkkelordet for hele testen. Opplevelsen. På den seneste Göteborgs-mässan satt noen gutter i 20-års alderen på første benk foran det samme anlegget som det jeg har hatt hjemme. De fikk helt enkelt sitt livs musikkopplevelse – kanskje også for at de var så unge at konvensjonene enda ikke hadde begynt å sette stoppeklosser i hjernen. De var betatt av det de hadde hørt, berørt, musikken hadde trengt inn i den grad de var helt uforberedt på å oppleve.

Jeg har selv gjort eksperimentet med en ettertest da en stor gjeng endte opp i en butikk i Oslo med MBL stilt opp i et lytterom – et mellomanlegg. Jeg fikk noen til helt uforberedt å sette seg ned og lytte, noe som resulterte i en fantastisk opplevelse, og for mange et helt nytt syn på hva man kan oppleve fra et musikkanlegg.

Og du får virkelig opplevelsen selv med det ”lille” anlegget fra MBL. Jeg satte på et litt utfordrende ”klassisk” stykke for den tidligere omtalte cellisten, og spurte om han hadde spilt det? Nei, sa han, men det er spennende! Man trer liksom rett inn i konserten og får musikken servert som om man virkelig satt blant publikum, noe som ga opphav til en diskusjon om mangekanalsgjengivelse – her er det litt den samme følelsen av å være med mitt i hendelsesforløpet. Musikken? Modern Ensemble: Dog Breath Variations fra Zappas Yellow Shark.

Messing pleier vanligvis å skille klinten fra hveten. Jeg fikk lytte meg gjennom et antall blåsearrangement fra Blood, Sweat and Tears samt tidlige Chicago (før Peter Cetera og deres mainstream lydbakgrunn) – med den største fornøyelse. Tross at det handler om mangekanals studioinnspillinger med en viss patina har instrumentene sitt riktige timbre i behold i gjengivelsen, noe som gjør at det låter ekte og genuint.

Og det gjør ikke noe å lytte til patinerte innspillinger, på en meget bra utrustning går alderen bare inn som en del av helhetsopplevelsen. Jeg spilte litt Django Reinhardt fra tidlig 40-tall – det låt knusende bra, engasjerende og dessuten svingte det som bare fanken!

Kan Corona spille tyngre musikk? Well, en plate med Rage Against The Machine avslører at det ikke er noe som helst problem. Når det kreves, kan bassdelen legge inn en meget kompetent bunn og få frem den tyngde i gjengivelsen som kreves for å skape liv i sjangeren. Større høyttalere kan givetvis gi enda mer, men med tanke på fysikken gikk det overraskende bra.

Alternativet
Skal man kategorisere hva det egentlig er som MBL byr på med sitt Corona-anlegg, er det opplevelser for musikkelskeren som har plass og ganske bra med penger. Han/hun skal dessuten blåse i hva andre mener, tro på sine egne ører og ha evnen til å ta til seg og bli begeistret av det han/hun hører: Det siste synes jeg imidlertid nærmest er en forutsetning for i det hele tatt å interessere seg for bra lyd…

Men det er en litt alternativ opplevelse sammenlignet med hvordan konvensjonen sier at man skal oppleve lyd fra et musikkanlegg. Men unne deg å lytte – lukk øynene og glem hvor du er, og det er en god sjanse for at du kan få gåsehud… over hele kroppen. Corona-serien har på en utmerket måte tatt MBL-opplevelsen litt nærmere det økonomisk realiserbare, men anlegget koster likevel i nærheten av en eksklusiv bil. Men slik er det med en høykvalitets gjengivelse, den kommer ikke gratis. Hvilken opplevelse vil du helst ha? Valget er ditt!