Små strømmeforsterkere har blitt enormt populære. Se bare på suksessen Wiim har hatt med den lille Amp-forsterkeren, som har surfet høyt på bølgen som ble skapt av Sonos Amp i 2019. De er ikke alene. NAD, Harman Kardon, Bluesound og Fiio, har også små forsterkere med strømming, som ikke er mye større enn en Apple TV-boks.
Flere melder seg stadig på og den aller ferskeste utfordreren er Marantz Model M1. En liten strømmeforsterker, med samme formfaktor som de fleste kompakte strømmeforsterkere. Den er kraftigere enn de fleste av konkurrentens strømmeforsterkere, Sonos Amp unntatt, og leverer 100 W effekt per kanal.
Marantz gjør et poeng ut av at Model M1 er tunet for best mulig lydkvalitet på minst mulig plass.
Den kompakte formfaktoren gir ikke plass for mange tilkoblinger. De som ser etter en rekke innganger, for eksempel for platespiller, bør heller gå opp et par størrelser. Til strømmeforsterkere som Marantz PM 7000N, eller Yamaha R-N600/800A.
De grunnleggende tilkoblingene er dog på plass. Som en RCA-inngang for en analog lydkilde og optisk inngang for en digital lydkilde. Lyd kan strømmes trådløst med Bluetooth, eller høyoppløst i opptil 24-bit/192kHz PCM. M1 støtter også Airplay 2, så iPhone-eiere kan strømme lossless og hi-res fra Apple Music. Det er også en HDMI-inngang med eARC for TV-lyden, som kan styres med TV-ens fjernkontroll, og støtter Dolby Digital-lyd.
En utgang for subwoofer har de også funnet plass til, og den er ikke helt passiv. Man kan styre utgangsnivået ± 15 dB, og stille lavpass- og høypass-frekvenser fra 40 til 120/250 Hz. Dermed har man mye bedre kontroll over nivået og lyden som går til subwooferen.
Model M1 har HEOS strømmeplattform integrert. Som betyr at man styrer alt via HEOS-appen på mobilen. I appen finner man Spotify, Tidal, TuneIn, Deezer og Amazon Music, blant andre. Som gjør det enkelt å spille musikk uten å måte gå via flere apper.
Det følger ikke med noen fjernkontroll, men musikken kan styres med berøring på kapasitive ‘knapper’ på fronten. Da legger man også merke til den gummiaktige mattsorte overflaten, og den perforerte grillen på toppen, som sørger for at varme slipper ut når forsterkeren er på. En liten, men ikke ubetydelig detalj, er mulighet for å skru forsterkeren fast med et gjenget hull i bunnplaten.
Forsterkeren er bygget i Shirakawa i Japan, og virker langt mer solid bygget enn de fleste små strømmeforsterkere vi har testet.
Enkelt oppsett
Det tok meg to minutter å koble opp forsterkeren til nettverket. Deretter var det bare å velge radiostasjon eller en annen lydkilde. Alt styres fra HEOS-appen, og der finner man også innstillinger for bass og diskant, men ingen equalizer.
Det tror jeg neppe mange vil savne. Som nevnt innledningsvis har Marantz strevet for å få lyden så analog som mulig, og unngå den ‘kjøligere’ og i mange tilfeller, flate klangen som strømmer ut fra forsterkere med klasse D-kretser.
Musikken passerer gjennom en PWM-generator (pulsbreddemodulering), men først skal den gjennom Marantz Music Digital Filtering (MMDF). Som er et oversamplingsfilter med en karakteristikk som skal gi lyden en mer ‘analog’ klang, med fyldigere og varmere lyd.
Fyldig klang og potent dynamikk
Marantz har sine ord i behold. Lyden fra M1 er langt fra den kjølige og flate klasse D-lyden vi er vant til fra billige forsterkere. Marantz-forsterkeren åpner opp lydbildet på en måte den billigere Wiim Amp ikke kan, og den er minst like kraftig som Sonos Amp. Bare bedre.
Den rolige Wildflower fra Billie Eilish siste album Hit Me Hard And Soft, smyger seg ut av høyttalerne med en nydelig varm vokal i midten. Klangen er varmere enn fra Sonos Amp, og lydbildet er dypere enn fra Wiim Amp. På Taylors Swifts The Tortured Poets Departement, blir lydbildet litt flatere, nesten komprimert når jeg spiller høyt, sammenlignet med den integrerte Yamaha A-S701, men Marantz-forsterkeren har god kontroll på dynamikken. Bassen på Lizzos About Time suger fort kreftene ut av en forsterker, når man spiller høyt, men her er det god kontroll også når jeg spiller høyt.
Lizz Wrights nye album Shadow, er virkelig verdt å lytte til. Åpningssporet Sparrow, med Angélique Kidjo, har lag på lag med perkusjon som forsterkeren har god kontroll på. Lyden er godt fokusert, lydbildet er enormt stort, og det er både trøkk og kontroll i gjengivelsen av slagverket. Klangen fra Brad Mehldaus Bach-stykker for klaver fra After Bach II, er ikke like skarpt fokusert som i en Yamaha R-N2000A, eller Rotel RAS-5000 til tre ganger prisen, men den er mer raffinert og nyansert enn fra en Sonos Amp.
Model M1 kan drive de fleste høyttalere den er ment for, og hadde ingen problemer med å få liv i KEF R3 Meta. Et par stativhøyttalere med moderat følsomhet, og lav impedans. Men den er helt klart i en prisklasse de færreste vurderer til en Marantz Model M1. Prøv for eksempel et par PMC Prodigy 1, Bowers & Wilkins 607 S3, eller KEF LS50 Meta, og jeg kan garantere fortreffelig lydkvalitet.
Konklusjon
Det er alltid noe å sette fingeren på. Som få innganger, ingen fjernkontroll, og en relativt høy pris sammenlignet med hva Wiim, Sonos, Bluesound eller Harman Kardon tilbyr. Men det er ikke til å komme fra at Marantz Model M1s trumfkort sammenlignet med konkurrentene, er lydkvaliteten. Lydbildet er åpent og dypt, klangen er varm og fyldig, og forsterkeren mangler sjelden krefter i møte med tungdrevne høyttalere. HEOS-appen er blitt mye bedre, og snart er M1 også Roon ready for de som ønsker det. Summen av dette er den beste strømmeforsterkeren i sin klasse til nå, og når det vesentligste som lydkvaliteten, er best i klassen, svinner det meste av kritikken bort.