TEST: Marantz Model 40n

Den rålekre Marantz-forsterkeren spiller musikk med et smittende engasjement, og ble umiddelbart en av mine favoritter i prisklassen. Det tok ikke lang tid heller. Noen minutter med Keith Jarrett trio på et par Klipsch Heresy, var nok. Jeg var hektet. 

For de som stusser og tenker at den der har jeg da sett før, skal jeg komme med en oppklaring. Marantz Model 40n, er en ganske annen forsterker enn Model 30 som vi tester for knappe to år siden.

Den var bygget opp med en kombinasjon av Marantz egne forsterkermoduler, Hyper-Dynamic Amplifier Modules, også kalt HDAM, og to klasse D-forsterkermoduler fra Hypex (NC500 OEM).

Mens Model 30 er en analog tokanals integrert forsterker, med linjeinnganger, og en platespillerinngang for MM- eller MC-pickuper, er Model 40n en analog strømmeforsterker med  nettverkstilkobling og digitalomvandler, DAC.

Den har også platespillerinngang, men pussig nok kun for MM-pickuper. Men den har mye annet, som Model 30 ikke har.

Analog og digital

Noe av det vi ‘kritiserte’ Model 30 for, var fraværet av digitale innganger. Ikke én eneste faktisk. Hvis man har et behov for å koble til digitale lydkilder, peker Marantz på Model SACD 30n. Som er en CD-spiller med strømming og digitale innganger.

Men det er slett ikke alle som ser for seg å bruke penger på en CD-spiller de ikke trenger, for å få koblet til digitale lydkilder. Eller strømme musikk. Det har Marantz åpenbart skjønt, fordi Model 40n har alt innebygget. Man trenger bare et par skikkelige høyttalere. Så har man et svært velspillende anlegg.

Marantz har ifølge dem selv, bevisst valgt bort Hypex-modulene til fordel for en mer konvensjonell klasse AB-forsterker. Fordi de ville gi markedet en varmere, mer analog og gjenkjennbar lyd. – Jeg mener sterkt at man ikke behøver å være audiofil, for å nyte en rik, varm klang. Sa Marantz-sjefen Joel Sietsema, under lanseringen av Model 40n. 

Forsterkerens til sammen åtte utgangstransistorer leverer 70 W effekt per kanal. Litt mindre enn de oppgitte 100 wattene Model 30 leverer, men det merker man faktisk lite til i praksis.

Marantz-forsterkeren er en av få tokanalsforsterkere med HDMI-kontakt. Den har lydretur og brukes kun til lyd, og meningen er at man skal koble TV-en til forsterkeren. Da kan man styre lyden med fjernkontrollen til TV-en.

En optisk og en koaksial digitalinngang, holder for de fleste som har digitale lydkilder, men legg merke til at forsterkeren ikke har en USB-inngang for lyd fra f.eks. en laptop. Kun en USB-A-kontakt for avspilling av musikkfiler på en minnepinne, eller lading av en tilkoblet mobil.

Det den har, er Ethernet-kontakt for trådløs strømming via en tilkoblet Wi-Fi-ruter, og to antenner på baksiden som brukes til trådløs strømming via Bluetooth eller Wi-Fi.

Legg forøvrig merke til at den har en inngang for en ekstern forforsterker, og lyd ut til eksempelvis en opptaker. Hva nå Marantz måtte mene med det. Da er det straks mer interessant med subwooferutgangen. Her kan man nemlig selv velge delefrekvens til en tilkoblet sub, I flere trinn, 40, 60, 80, 100 eller 120 Hz.

Det er forresten et digitalfilter med to trinn her, som man velger i oppsettmenyen fra fjernkontrollen. Filter 1 er standard, med veldig kort impulsrespons, mens filter 2 gir en mer ‘analog’ lyd med litt lengre post ekko enn pre ekko, så kalt asymmetrisk impulsrespons.

Her får man velge selv hva man foretrekker, jeg heller mot filter 1.

HEOS

Men det er nok den trådløse muligheten Model 40n har, som lokker aller mest. Man kan strømme fra mobilen via Bluetooth, på samme måte som man gjør med en Bluetooth-høyttaler, enkelt og greit. Men som alle vet, gir strømming over Wi-Fi (eller Ethernet) mye bedre lyd. Da trenger man HEOS-appen, som organiserer strømmetjenestene man abonnerer på, på ett sted.

Det kan være Spotify, Tidal, Deezer, Amazon, Rhapsody (er det noen som bruker det lenger?), eller de strømmetjenestene man har tilgang til. Da styrer man musikken fra appen, og iPhone-brukere kan styre avspillingen i flere rom via AirPlay (2).Har man flere enheter med HEOS i hjemmet, kan man også koble til flere av dem i appen, og spille musikk i flere rom samtidig.

Nydelig lydbilde 

Marantz Model 30 er tross fraværet av strømming og digitale innganger, det foreløpige flaggskipet i Model-serien, som med Model 40n består av tre komponenter. Men det merker man ikke noe til når man spiller musikk. Med unntak for den flate dynamikken i Bluetooth-strømming, leverer Marantz-forsterkeren et fantastisk tiltalende lydbilde, med en varm og naturlig klang som det ikke er mulig å mislike. 

Klangen kan definitivt minne om Model 30, men den er varmere og mer avrundet i Model 40n. Som jeg nevnte tidligere, merker man ikke noe til forskjellen i effekt. For Model 40n har en meget potent bass, med svært god dynamisk kontrast over hele frekvensområdet. Den lyder rett og slett innmari engasjerende og spiller med en gnist og entusiasme som jeg synes manglet litt i Model 30.

Jeg nevnte innledningsvis Keith Jarrett trio, og forsterkeren oppleves som enda åpnere og mer gjennomsiktig enn Model 30. Det er kanskje større detaljrikdom i lydbildet fra Model 30, men Model 40n er bedre på skala, romfølelse og akustikk. 

Med Heresy tilkoblet, er det nesten ikke grenser for hvor mye det røsker i hyssingen når jeg drar på volumet på Let The Good Times Roll, med B.B. King og Tony Bennett, og selv de bittesmå JBL L52 Classic (13 cm bass, må vite), spiller bass som om de egentlig het L100 Classic (30 cm bass, takk).

Sammen med de mer tungdrevne Technics SB-G90M2, fikk jeg et fantastisk fyldig lydbilde, med forbløffende god kontroll langt ned i bassregisteret, og forsterkeren ga ikke på noe tidspunkt tegn til å miste kontrollen. Noe som vitner om en godt tilpasset strømforsyning, og godt designede HDAM-kretser.

Jeg brukte forresten ikke subwooferutgangen under testen, rett og slett fordi jeg ikke syntes det var nødvendig. Men jeg kan forstå de som velger å koble til en sub. Spesielt hvis man har små høyttalere i et stort rom, som de nevnte JBL-høyttalerne, eller KEF LS50 II. 

Det er nærliggende å sammenligne med Hegel H190, som vi gjorde da vi testet Model 30, men den stiller i en mye høyere prisklasse, og har en del mer muskler til mer tungdrevne høyttalere. 

Da er NAS M10 og Electrocompaniet ECI 80D mer sammenlignbare, men NAD-en har ikke platespillerinngang. Det har ECI 80D, men den har kun strømming via Bluetooth. Cambridge Audio Evo 75 er kanskje den mest aktuelle konkurrenten. Vi har bare testet den dyrere Evo 150, men basert på den testen, kan Evo 75 kanskje være den eneste integrerte i samme prisklasse som virkelig kan gi Marantz-forsterkeren motstand.

Konklusjon

Den integrerte Marantz Model 40n mangler MC-inngangen til Model 30, men bortsett fra det, er det lite som mangler her. Den spiller rett og slett fantastisk fint på alt av musikk, og har en deilig, varm klang som man blir betatt og avhengig av. Med full pakke på strømmefronten, og digitale innganger – inklusive HDMI – er det bare å finne et par skikkelig fine høyttalere, så har man et anlegg for livet. I valget mellom Model 30 og 40n, vil jeg personlig velge 40n, som jeg liker bedre, og som har alt jeg trenger. Unntatt MC-inngangen, da.