: Luxman 505uX & D-05

En gang i tiden var Luxman en av de store japanske produsentene, man solgte masser av apparater i Europa og hadde et virkelig godt rykte. Spesielt i Sverige og Danmark var det kanskje litt rart, for her kostet apparatene en del mer enn i det øvrige Europa. Men slik var det noen ganger med dyktige distributører på den tiden, og det gode ryktet som produktene kjapt fikk ble ikke spesielt påvirket av prissettingen.

Luxman har i løpet av årene kommet med noen virkelig klassiske apparater som har skrevet seg inn i hi-fi-historien. Den velkjente konstruktøren Tim de Pavaricini, som i lang tid har hatt sitt egen firma EAR Yoshino, ble sjanghaiet i relativt unge år til Japan og konstruerte de banebrytende rørmonostegene 3045 for Luxman, firmaet kom med den nytenkende PD375 platespilleren hvor selve platen sugdes fast til platetallerkenen med vakuum, for bare å nevne et par.

Fra begynnelsen var det først og fremst ganske tunge produkter som Luxman kom med, men så gled man mer og mer ned i mainstream for så etter hvert i prinsippet forsvinne fra i hvert fall det skandinaviske markedet. Firmaet ble kjøpt opp mange ganger av ulike interessenter og ble relansert nå og da uten større fremgang på våre breddegrader, men de seneste årene virker det til å ha blitt andre lyder hos firmaet, og Luxman kan nå presentere et riktig spennende tilbud i sann Luxman-stil. Jeg har hatt besøk av den nyeste forsterkeren fra Luxman, den integrerte forsterkeren 505uX og CD-spilleren D-05.

Mine tanker går så gjerne tilbake til tidligere tider.
Det er ikke til å unngå at man føler seg ført tilbake til sine tidlige hi-fi-dager når man sitter med den integrerte forsterkeren Luxman 505uX. uX er den siste inkarnasjonen av en modell som Luxman har hatt på programmet nesten så lenge man kan huske – den kom i 1996 og hadde retrolook allerede da. Den ser ut akkurat som en japansk forsterker fra 80 tallet skulle. Ja, bortsett fra at vu-meterne og på-indikatoren har blå lys.

Men forsterkeren har alt vi kjenner igjen fra den tiden. Hodetelefonuttak, tonekontroll, monitor for båndopptakere, valg av høyttalerpar, monoknapp, platespillerinngang og til og med loudness. Det er nesten så nostalgien gir deg tårer i øynene.

For mange litt eldre hi-fi-venner er det akkurat slik hi-fi skal se ut og fungere. Og merkelig nok virker konseptet også å appellere til ungdommen, i hvert fall den del av ungdommen som har tatt vinyl til sitt bryst. Og, det er flere enn man skulle kunne tro…

På baksiden finner vi fire linjeinnganger, en platespillerinngang, en balansert inngang, tape inn/ut og inn/utganger slik at forsterkeren kan benyttes som en ren forforsterker eller ren effektforsterker.

Høyttalerterminalen, virker å være av god kvalitet, passet av en eller annen grunn ikke sammen med de WBT-spadene som sitter på Bertram Audios kabler.

For øvrig er forsterkeren spesifisert til 2 x 100 W og har en diskret volumkontroll hentet fra C-1000f forforsterkeren. Platespillerinngangen er stillbar for MM og MC pickup, og man skryter av at det er en oppdatert klassisk Luxman-phonoforsterker som sitter i.

Fjernkontrollen er faktisk ganske hyggelig og kan også tilby den grunnleggende styringen av firmaets CD-spiller.

CD med DAC
CD-spilleren D-05 er designet for å passe samme med firmaets forsterkere, men har en litt mer moderne look rent generelt. Men når man nå har like av/på knapper i like små nedsenkninger, hvorfor i all verden plasserer man på-indikatoren til venstre for knappen på CD-spilleren og over knappen på forsterkeren? Slik forstår jeg bare ikke. I øvrig virker hele spilleren å være bygd som en stridsvogn – den føles enormt velbygd.

CD-spilleren er ikke bare en CD-spiller, den har også en koaksial og en Toslink inngang slik at den kan benyttes som DAC for eksterne digitale kilder. Det å sette en DAC i forsterkeren som veldig mange produsenter gjør i dag, ville nærmest være en anakronisme med Luxmans forsterkere, men i CD-spilleren sitter jo allerede en DAC og da er det jo logisk å gi muligheten til å kunne benytte den til mer. DAC-en i spilleren bygger på Burr-Brown PCM1792sA.

De digitale inngangen skal kunne gå opp til 24 bit/96 kHz, og vil du koble til en datamaskin finnes det faktisk både billige og utmerkede USB til SP/DIF omvandlere på markedet. Det siste en liten generell forbrukerinformasjon for de som har en DAC uten USB inngang, men som vil spille fra dataen med kvalitet på lyden.

Den spiller både CD og SACD, og du kan til og med velge hvilket lager på CD/SACD hybridplater du vil spille. Virkelig bra. Plateskuffens gang er en ren drøm og står i sterk kontrast til de fleste andre CD-spilleres bråkete plateskuffer. Transporten er også superstille under spilling. Som mange andre CD-spillere som også kan spille SACD, er den ganske langsom til å lese inn platen. Det finnes imidlertid unntak, min egen Bladelius Gondul som kan det samme er radikalt mye raskere, faktisk.

At man kan velge mellom stor og liten tekst i tegnvinduet er meget bra, så kan man også se tidsangivelsene fra sofaen. Det finnes både balanserte og ubalanserte analoge utganger og også Toslink og koaksial digitalutganger.

Varmt og godt
På mange måter kan man si at Luxman 505-uX har en moderne klassisk lyd. Det passer ikke like bra til alt i høyttalerveien, men når det fungerer går det desto bedre. Forsterkeren var for eksempel ingen utpreget suksess sammen med mine Wilson Sophia 3 og Nordost Valhalla kabler, det føltes litt som om høyttalerne veldig gjerne hadde valgt å arbeide sammen med en større modell av forsterkeren, og det skaptes ikke den kropp og pondus i gjengivelsen som jeg har fått frem med andre høyttalere.

For eksempel da med Quad 2912, hvor 505-uX var akkurat riktig medisin, og jeg fikk helt enkelt en herlig gjengivelse. Men enda mer interessant – sammen med den helt nye ministativhøyttaleren Aniara fra finske Aurelia låt det helt enkelt hakesleppende bra. Her var det som om alle de gode sidene til forsterkeren og høyttaleren arbeidet sammen, det var bare å nyte i fulle drag.

Selve gjengivelsen gir visjoner av rør. Varme, gjennomsiktig mellomregister og den der herlige flowen i spillemåten som gjør at dynamikken kanskje avrundes en anelse, men at du til gjengjeld får spilleglede og lytteglede. Strengt nøytralt? Nei, men hva gjør det egentlig om det innebærer at du gjerne sitter og lytter til dine favorittplater?

505-uX har ikke den der rasende svarte bakgrunnen i gjengivelsen, den har ikke den kjappe snerten som mitt eget referansesteg, den har ikke den ubegrensede størrelsen på lydbildet i alle dimensjoner. Til gjengjeld spiller den musikk på en måte som man ikke kan unngå å bli begeistret av. At den dessuten var en ren fornøyelse å bruke gjør det ikke dårligere akkurat.

Jeg tror at det her er en enten-eller forsterker. Enten synes man den er kanonbra eller opplever den som en modernisert relikvie. Den har også noen få fordeler som ikke riktig er hi-fi-comme-il-faut. Tonekontroll, som et eksempel. Ja, kjører man signalene forbi tonekontrollene øker det sorte i bakgrunnen og lydbildet oppleves romsligere, men paret med en del høyttalere er det kanskje tonekontrollene som gjør susen. Loudness er et av de mest utskjelte begrepene innenfor hi-fi, men sitter du en kveld og skal spille ganske stille, kan det være ganske bra å bruke for dem som ikke alltid føler seg tvunget til å streve etter den rene og uforstyrrede lyden. Det handler jo tross alt bare om å like musikk.

CD med samme filosofi
CD-spillerenD-05 har liksom forsterkeren en lyd som drar litt til den røraktige siden, men det er også samme mann som ligger bak den soniske tuningen. Kraft, varme og følelse er nøkkelordene. Likevel tar den samme lydfilosofien ikke over og blir for pågående, de forsterker ikke hverandres respektive egenskaper.

Helt strengt nøytral i gjengivelsen kan man således heller ikke si at denne er, men den er klart nærmere det enn forsterkeren. Den noe varme og engasjerende lyden fungerer også meget fint når man for eksempel strømmer radio eller Spotify – det er mer spennende å lytte selv på det komprimerte, helt enkelt.

Alt har fungert absolutt uklanderlig, og det har vært en fornøyelse å leve med D-05. Lydmessig klarer den seg riktig bra i den tøffe konkurransen i sin prisklasse, her finnes både godt med detaljer og tredimensjonalitet i lydbildet som gjør at musikkgjengivelsen har det liv som kreves for at det skal være artig å lytte. Det er helt enkelt en meget bra CD-spiller.

Konklusjon
Luxman 505-uX er en modernisert klassiker på godt og vondt, men absolutt mest godt. Den setter et musikkfremmende fingeravtrykk på lyden, og sammen med mange høyttalere kan du få en gjengivelse som føles som det man husker fra sin ungdom, men transformert til høyklasse nåtid.

CD-spilleren D-05 kompletterer 505-uX på beste måte med en likeartet lydfilosofi. At den dessuten kan agere som DAC gjør ikke saken dårligere. Det er en spesielt kompetent spiller selv i den relativt peprede prisklasse. Begge disse Luxman-produktene overrasker positivt og setter merket på kartet igjen for denne anmelderen.