: Linn Kiko

Nå dukker det etter hvert opp flere og flere apparater som skal kunne strømming, TV-lyd, DVD, Blu-ray og hva du enn måtte ønske. Behovet har ikke minst oppstått på bakgrunn av at folk gjerne vil ha en enkel løsning for å kunne spille alle de ulike former av mer eller mindre ukompatible lydbærende media som et moderne hjem oversvømmes av.

Det betyr dokkingstasjoner, kabler, AirPlay, Bluetooth og diverse mer eller mindre vellykkede løsninger for først og fremst å få musikken ut fra bærbare enheter på ett anlegg. En annen ting er også det faktum at jo flatere en TV blir desto verre låter den, og derfor ville det vært en fordel også å kunne få ut TV-lyden på noe som i hvert fall låter relativt fornuftig. Jeg synes det burde vært obligatorisk for en TV-selger å demonstrere hvordan en TV faktisk låter før de selger den. Og hjelpe kunden med en fornuftig lydløsning samtidig.

En løsning kunne for eksempel være den nye Linn Kiko. Og når en etablert high-end produsent som Linn som unektelig har mye respekt omkring sitt navn, satser på en slik type av apparat må det vel være bra. Eller?

Design
Et annet krav er WAF-faktoren (Wife Acceptance), eller mer moderne SAF-faktoren (Spouse, eller samboer, Acceptance). Det går som oftest ikke å komme med noen store, sorte gulvstående høyttalere eller en bred receiver i typisk design.

Lifestile-produsenter som B&O og Bose hører til blant de som har lagt ned noen tanker på å få tiltalende løsninger. Etter min smak er imidlertid Linn Kiko både penest – og best…

Kiko består av en receiverenhet og et par høyttalere. Begge i lekre buede skall som kan fås i flere ulike farger. Meget pent, og receiveren kan også stå på høykant. En knapp for av/på er alt, og så kan man faktisk nesten glemme apparatene. Fjernkontrollen og datamaskiner/nettbrett/smartmobiler tar seg av resten.

Det går et par ganske tykke kabler mellom receiveren og høyttalerne, noe som er den eneste designinnvendingen jeg har. Til gjengjeld finnes det en teknisk finesse med det. I receiveren sitter en forsterkerenhet til hvert høyttalerelement, så i kabelen går det faktisk to separate høyttalerledninger. Man benytter Neutrik Speakon kontakter, noe som gjør det helt idiotsikkert å koble. Effekten angis til 33 W RMS, men hvilken type av forsterkning og hvordan de er fordelt på de totalt fire høyttalerelementene (oppoverrettet bass, fremoverrettet mellomregister/diskant) har det ikke vært mulig å få rede på innen deadline.

I øvrig kreves bare en strømkabel og en nettverkskabel. I motsetning til mange andre enheter som skal kobles til hjemmenettverket kjører Kiko ikke trådløst, men kobles inn med kabel. Det fjerner raskt en mengde potensielle nettverksproblemer, men krever som sagt en kabel til nettverksrouteren. Har man lang avstand til sin router, kan jeg anbefale at man skaffer en adapterløsning som kan kjøre en nettverksslynge via strømnettet. Selv har jeg god erfaring med en løsning fra Netgon, men det finnes flere andre.

Datamaskinen råder
På baksiden finnes foruten nettverksinngang også tre HDMI inn og en ut samt analog audio og digital S/PDIF samt Toslink inngang. Det burde være tilstrekkelig for veldig mye.

Linn har flere program på sin hjemmeside som gjør både oppsett og drift til en lek. Inn med programmet på din datamaskin og du er raskt i gang og spiller. Og det skal innrømmes, mye mer fleksibelt kan det ikke bli.

Linn har til og med en løsning – uten egentlig AirPlay – som gjør at dine AirPlay baserte enheter ser Kiko som en mottaker, og det er bare å sende signalene dit. I løpet av testen hadde jeg det artig med både YouTube og TV-mottak på min iPad med lyden trådløst ut via Kiko. Og via datamaskinen kan du for eksempel spille hele ditt iTunes bibliotek, en mengde radiostasjoner og all annen musikk du har liggende på datamaskinen, eksterne disker eller din NAS, programmet Kinsky kan faktisk ordne det meste. Det fungerer også fint med andre enn Linns produkter…

Hvordan låter det da?
Vel, det kommer an på hvordan man ser det. Om man ser på det strengt lydmessig, så kan jeg lett fikse en – eller flere – løsninger for det samme beløpet som låter klart bedre om vi ser det i rene hi-fi termer. Men – det skal ikke leses som om Kiko låter dårlig.

Kiko har en velbalansert lyd som virker skreddersydd for at den skal kunne spille all mulig musikk med god balanse for lytteren. Det er tilstrekkelig pent for at veloppløst musikk skal klinge riktig fint med både relativt stort lydbilde og godt med detaljer. Men, det er også tilstrekkelig tilpasset slik at lavoppløst musikk ikke skal låte for stygt.

Kiko sto for underholdningen i løpet av et par kvelder med besøk, og det var gjennomgående positive ordelag fra gjestene. Hele opplevelsen med både det at man faktisk kunne spille hva som helst når som helst og at det dessuten låt riktig bra, paret med at det er et fysisk lekkert lite anlegg, var det som gjorde folk interesserte. Hva er det for noe? Har aldri hørt snakk om Linn! Cool! – var bare en kommentar.

Me like
Det eneste lille problem jeg hadde var et par drop outs da jeg prøvde Kiko på nettverket på hytta. Med det er noe som hyttas (ganske dårlige) nettverk vanligvis har problemer med, og som ikke Kiko kan gjøre noe med. Kiko kom derimot pent tilbake igjen av seg selv hver gang – noe man ikke kan si om min (trådløse) SlimDevices som normalt står for all radio og litt til der oppe. Kiko har vært en fornøyelse å arbeide med. Det føles som om man ofte får en ekstra bonus – flere ganger tenker man: nå, det kan den faktisk også gjøre! For en ”normal” konsument med behov for både fleksibilitet, pent utseende og en klar godkjent lydopplevelse er Kiko helt enkelt et herlig lite apparat.

Sven Bilen