test: Line Magnetic Audio 805iA

Når det grønne lyset tente, visste jeg at det kom musikk ut av radioen. Da var rørene bak stoffgitteret varme og radioen fylte stuen med lyd. Varm, myk og behagelig lyd.

Mine foreldres rørbaserte radiomottaker ble senere byttet ut med en japansk transistorreceiver, som selv med to høyttalere og stereolyd, aldri spilte like fyldig og flott som den gamle Philips-en.

Den gang var vakuumrørene en nødvendig komponent i radiomottakere, forsterkere og TV-apparater, men utviklingen har gitt oss transistorer, integrerte kretser og digitalmoduler som er langt mer effektive. Og mer pålitelige.

Rørforsterkere gikk kanskje av moten, men de har aldri forsvunnet, og kjente produsenter som McIntosh, Audio Research, Conrad Johnson, Jadis og Air Tight, lager dem fremdeles.

Det er nemlig noe med rør og måten de fremstiller musikken på, som gjør at mange sverger til rørforsterkere fremdeles.

Det gjør også brødrene Zheng i Zhuhai i Kina, som står bak høyttalerne og forsterkerne med det klingende navnet Line Magnetic Audio.

De får laget vakuumrør etter gamle oppskrifter, og lager forsterkere fra 3 W effekt, og oppover.

Les testen av Line Magnetic LM-34iA her

Variabel feedback

Som denne. En integrert forsterker med tre analoge linjeinnganger, uten platespillerinngang, men med 48 W effekt per kanal.

 

Forsterkeren bruker bare ett rør per utgang, her er det 805 drevet av et 300B-rør, som gir en såkalt single ended løsning, i motsetning til push-pull hvor to rør per utgang brukes for å få opp effekten.

Tre rør er plassert foran utgangstrinnet (6SL7, 6SN7) og brukeren kan selv justere bias-strømmen til utgangsrørene og brum-demping med en liten skrutrekker.

Men det kuleste med LM-805iA som forsterkeren kalles, er muligheten for å justere negativ feedback i fire trinn. Negativ tilbakekobling, brukes for å dempe potensiell forvrengning i utgangstrinnet, og man hører effekten av den i høyttalerne når man velger mengden tilbakekobling.

Jeg fikk den beste balansen med tilbakekoblingen på trinn 2. På trinn 1 ble lydbildet flyttet langt frem, mens bassen ble løsere. Trinn 2 strammet opp lydbildet, bassen og balansen ble bedre, mens trinn 3 og 4 dempet den dynamiske kontrasten mer. Merk at dette vil variere med høyttalerne man bruker, så erfaringene kan variere med høyttalerbelastningen.

Klasse A

Den integrerte forsterkeren virker forseggjort. Stål, aluminium og tillitvekkende brytere og knapper, gir et solid kvalitetsinntrykk. Blant komponentene i LM-805iA, finner vi ikke bare kraftige transformatorer og rør, men også Mundorf N-Cap kondensatorer, og et ALPS potensiometer.

De to 805-rørene som drives av hvert sitt 300B-rør, leverer 48 W per kanal, i såkalt klasse A-drift. Det er mindre effektivt enn den vanligere AB-løsningen, men unngår svitsjforvrengng på signalet.

Line Magnetic oppgir også respektable spesifikasjoner, med et signal/støyforhold på 87 dB, båndbredde opptil 50 kHz, og én prosent forvrengning. Selv om det siste ikke virker veldig imponerende, handler det om tredjeharmonisk forvrengning, som ørene ikke er like følsomme for.

Kraftfull og varm

Kombinasjonen av rør i en meget lineær kobling, klasse A-drift og relativt stor båndbredde, gir forsterkeren noen tiltalende lydmessige kvaliteter.

Den passet som hånd i hanske med Klipsch Cornwall III, men taklet også vår referansemonitorer aldeles utmerket. De mindre Dynaudio Contour 20 er langt fra like effektive som de lettdrevne Klipsch-høyttalerne, men rørforsterkeren lot seg ikke affisere av det.

Glem tallene, forsterkeren oppleves som langt kraftigere enn tallene tilsier. Den har også godt grep om høyttalerne når man spiller høyt. Sammenlignet med f.eks.  McIntosh MA252 med 100 W effekt, er det ingenting som avslører at 805-en har mindre effekt.

Den skaper et enormt stort lydbilde av Bob Dylans Oh Mercy. Bassresponsen er forbløffende kraftfull, og forsterkeren har stålkontroll på Klipsch-enes store 15-tommers basser. Hvis man foretrekker å se verden gjennom gylne brilleglass, er kanskje ikke dette forsterkeren. Den kler ikke lyden inn i velur eller smører på med honning, den har riktignok en varm og fyldig klangsignatur, men det blir aldri sidrompa eller innpakket.

Ullen lyd må man lete etter andre steder, for klangene på Keith Jarretts Køln-konsert, er godt bevart, og forsterkeren skaper en fremragende dybde og et klangrikt lydbilde, på det 40 år gamle opptaket.

Vokaler er faktisk litt slankere gjengitt enn jeg personlig foretrekker det, men det kler forsterkeren ganske godt. Fordi den relativt runde bassen stort sett kompenserer for det, men det gir også konsertklaveret litt mindre klangbunn. Her er matching med høyttalere viktig, for å få optimale forhold for de mange klangfarvene forsterkeren kan gjengi.

Et gjenhør med Dire Straits Love Over Gold fra 1982, ga meg mye glede, for den glovarme rørforsterkeren (rørene blir veldig varme, men det følger med et gitter), ga trommene til Pick Withers fenomenalt med tyngde. På Private Investigations, trodde jeg bassene skulle løsne fra kassene, for rørforsterkeren ga virkelig jernet i bassen. Men samtidig hadde den god kontroll på bassdynamikken.

Den dynamiske kontrasten er gnistrende, og forsterkeren virker lynrask på transienter. Diskanten ruller pent og behagelig av i de øverste oktaver, og tross den enorme potensen i bassen, går det ikke helt ned i kjelleren i bassen her. Men det er ikke viktig, for i motsetning til eventuelle fordommer man måtte ha mot rørforsterkere, spiller Line Magnetic stort sett som en moderne transistorforsterker.

Konklusjon

Line Magnetic 805iA er en blytung, glødende varm rørforsterker med få innganger, som må varmes opp før den yter sitt beste. Men da spiller den fletta av det meste vi har hørt i prisklassen. Den har forbløffende eksplosiv dynamikk – særlig i bassen – og akkurat så mye varme i klangen, at balansen ikke tipper over i det parodiske. Den slår i hjel noen fordommer, og fremstår som et spennende alternativ til de mer etablerte produsentenes forsterkere i tilsvarende prisklasse.