: Hegel P20 og H20

Helt siden hi-fiens barndom har vi entusiaster sverget til separate lydkomponenter, og da spesielt separate forsterkersett. For 20-30 år siden var det nesten utenkelig å skulle ha både forforsterker og effekttrinn i en og samme boks. Det å plassere den ømfintlige signaldelen fra en forforsterker midt blant støyende spenningstransformatorer, ble sett på som en veldig dårlig ide!

I dag er situasjonen litt annerledes. Hi-fi produsentene har lært seg å skjerme de ulike komponentene bedre, og tilbyr integrerte forsterkere som tilsynelatende har få begrensninger sammenlignet med separate forsterkere: Du får rikelig med effekt, et praktisk format uten unødvendige bokser, færre ledninger, og mer lyd for pengene.

Spesielt budsjett og mellomprisklassen domineres i dag av integrerte forsterkere, men også i topp- og high-end klassen er det blitt mer vanlig å gå for bare én boks. Integrerte forsterkere som Lyngdorf Millennium, den superlekre Devialet D-Premier og Hegels egen H300 har egentlig knust den tradisjonelle oppfatningen om at high-end lyd er ensbetydende med separate pre/power sett.

Hegel
Så hvis integrert fungerer så bra, hvorfor velger da noen likevel den delte løsningen? Svaret er fleksibilitet, og mulighet til å velge rett komponent til den jobben som skal gjøres. Mange har i dag et eksisterende anlegg de vil forbedre, eller ønsker å kunne utvide i fremtiden. Da kan separat være veien å gå, og sluttresultatet blir ofte bedre enn ”ferdig-varianten”. Med separate forsterkere har du mulighet til å velge en ekstra kraftig forsterker, sågar to monoblokker, og forbedre lydkvaliteten i anlegget bit for bit. Med integrerte forsterkere er du mer låst.

Hegel P20 og H20
Den norske hi-fi produsenten Hegel er godt representert i alle kategorier forsterkere, fra de integrerte H70, H100 og H300 med innebygde D/A konvertere, og videre til de monstrøse monoblokker som H30 i den absolutte tungvektsklassen.

Helt på tampen av fjoråret lanserte Hegel den nye forforsterkeren P20, som er ment som partner til effektforsterkeren H20. Hegel selv hevder P20 skal låte vesentlig bedre enn den utgående modellen P4A, tross en mer aggressiv prissetting. Med priser på henholdsvis 17.000 og 35.000 kroner gir det mulighet for å bygge et seriøst, rendyrket hi-fi forsterkersett til rundt 50.000 kroner. Et betydelig, men likevel ikke urealistisk hopp i pris i forhold til den integrerte H300, som vi kåret til årets forsterker i 2012. P20 og H20 byr på mange av de samme tekniske prinsipper som i H300, bare med dyrere komponenter og mer påkostede kabinetter som matcher den høyere prisen. Det gir god anledning til å sjekke ut hva som fungerer best – separat eller integrert?

Lyden av P20/H20
Når jeg velger å bruke overskriften kraft og kontroll, er det ikke tilfeldig: Hegel-settet har rikelig av begge deler. Det første som blir tydelig når jeg kobler P20 og H20 til mine Linn 242 høyttalere, er at disse ellers nokså sedate høyttalerne plutselig kliner til med uant spilleglede og glød! Her er det betydelig mer kraft enn jeg er vant til fra Linns egen elektronikk i Akurate-serien. Linn-høyttalerne er ekstremt kresne og avslørende i diskant og mellomtone, men Hegel skuffer ikke her heller: Faktisk er det akkurat i toppen av frekvensområdet at dette forsterkersettet briljerer aller mest.

 

P20/H20 har ikke bare mye energi, futt og fart i diskanten, men også meget god oppløsningsevne. Det innebærer at lyden blir lys og detaljert, men likevel ikke anstrengende. Diskanten er utrolig ren og klar, og medfører at mye musikk blir som ny å høre på. Som raspet i stemmen til Bob Dylan på ”Man with the long black coat”, eller den lyse, sødmefylte stemmen til Robin Thicke på ”I need love”. For en dynamikk!

Når noe låter bra, vil man som regel ha mer av det. Men det er slett ikke alle vellydende forsterkere som er med på leken når du skrur opp volumet. Hegel-settet har derimot masse krefter i reserve, og kan spille meget høyt uten at lydbildet faller sammen og låter ”hardt”.

Nøytrale
Hegel-kombinasjonen har en utpreget spenstig og dynamisk lydkarakter, med en klangbalanse som heller mot det lyse. Noen vil kanskje finne at de mangler litt varme og ”romantikk” sammenlignet med  sine norske landsmenn fra Electrocompaniet. Musical Fidelitys klasse A-forsterker i M-serien er et annet eksempel på en forsterker som låter mer innsmigrende, og varmere enn Hegel. Dette handler mye om smak og behag: Noen foretrekker den stramme og dynamiske lyden til Hegel, mens andre er mer tiltrukket av den varme og sødmefylte EC-klangen.

Sammenlignet med det forrige forsterkersettet jeg hadde stående i hylla, Naims 172 XS og 250, kan Hegel-settet spille betydelig høyere og renere, men lyden er også litt mer behersket, og mangler noe av den musikalske innlevelsen de rocka Naim-komponentene byr på.

Under testingen hadde jeg også Hegels dyreste forsterkersett, forforsterkeren P30 og monoblokkene H30 tilgjengelig, og det er tydelig hvordan P20 og H20 slekter på disse lydmessig. Jeg må faktisk innrømme at P20 kommer faretruende nær den over dobbelt så dyre P30! Noen forskjeller er det, ved at P30 har et enda skarpere fokus i mellomtonen, og litt fastere bassgjengivelse. Men det er ingen tvil om at Hegel har fått til noe oppsiktsvekkende med lillebroren.

Forskjellen mellom effekttrinnene H20 og H30 er betydelig større, nærmest som natt og dag: Selv om H20 har en stram og taktfast bass, kan den ikke sammenlignes med den rå basskontrollen til H30, og når heller ikke opp til storebrorens ekstreme detaljnivå. Og det skulle jo tross alt bare mangle, når vi snakker om et forsterkersett til fire ganger prisen.

P20/H20 mot H300
Kanskje mer nærliggende var det å finne ut hva P20/H20 har å stille opp mot ”lillebror”. Den integrerte H300 er allerede etablert som en referanse i sin prisklasse, og er min soleklare favoritt under 30.000 kroner.

For å høre forskjellene mellom de to forsterkerløsningene, koblet jeg begge opp mot Electrocompaniets glimrende multispiller EMP-2 via balansert XLR. Dermed forbigikk jeg H300s innebygde digitalkonverter, og kunne lytte til begge forsterkerne i analog utgave.

De to forsterkerne virker å ha like mye krefter, og kan spille like høyt. Så lenge begge løsningene fores med en høykvalitets analog lydkilde som EMP-2, er det likevel ingen tvil om at lydkvaliteten går i P20/H20 sitt favør. H300 låt akkurat slik vi husket, med en mektig og musikalsk klang, et varmt fyldig lydbilde og dyp, kraftig bass. Men lyden strammer seg merkbart opp når vi bytter til P20/H20, som byr på et lydbilde med større dybde, økt ”stillhet” mellom tonene, og en enda strammere bassgjengivelse.

Når jeg fjerner den kostbare lydkilden, blir tingene derimot snudd på hodet: H300 er nemlig utstyrt med en innebygd D/A konverter som kan forbedre lyden fra nær sagt enhver digital lydkilde, mens P20/H20 må nøye seg med det de får.

Med en populær og billig lydkilde som Sonos ZP90 koblet til Hegel-forsterkerne, er det ingen tvil om at H300 har en stor fordel av å kunne hente ut lyden digitalt. P20 og H20 låter til sammenligning flatt og kjedelig via de analoge utgangene. Lydbildet flyter ut, og er ikke like konsentrert og presist som med H300. Selv om det går an å høre settets kvaliteter, skjemmes det altså av Sonos-spillerens lydmessige begrensninger.Skitt inn, skitt ut.

Det måtte faktisk ganske kraftig skyts til for at Hegel-settet skulle klare å overgå lillebroren på alle punkter. For moro skyld koblet jeg inn firmaets beste D/A konverter, HD25, og først da ble det rått parti: Med HD25/P20/H20 står vokalene som spikret, med en fenomenal klarhet og tredimensjonalitet. Lyden ble betydelig forbedret på alle punkter. Likevel blir det et paradoks, da denne kombinasjonen koster dobbelt så mye som H300!

P20 mot HD25
Kollega Geir Nordby kommer med et spennende forslag: Hva om vi kutter ut forforsterkeren, og kjører HD25 rett i effekttrinnet i stedet? Dessverre blir dette et klart tilbakesteg. Den innebygde volumkontrollen i HD25 låter nemlig ikke like bra som når den kjøres med full styrke inn i P20. HD25 + H20 er likevel et spennende alternativ, og vil i noen tilfeller være bedre enn P20 og H20 alene. Om du har en rimelig lydkilde fra før, er det ingen dum ide å starte med en god D/A konverter inn i H20, og komplettere med forforsterkeren senere.

Konklusjon
Hegel P20 og H20 er et potent forsterkersett for deg som vil ta steget opp fra integrerte forsterkere, og setter pris på fleksibiliteten ved separate forsterkerløsninger. De viser at det er mulig å oppnå bedre lyd med separate komponenter, men også at veien dit nødvendigvis må bli noe dyrere og mer komplisert. Hegel-forsterkerne kommer nemlig ikke til sin rett før de mates med en førsteklasses lydkilde, noe som lett kan doble prisen sammenlignet med Hegels egen H300. Hvilket gjør at vi stiller oss spørsmålet – enda så god P20 er som analog forforsterker, kanskje det vi virkelig trenger er en hybrid av P20 og HD25 – en forforsterker med innebygd DAC, slik konkurrenter som Naim og Primare har lansert den siste tiden?