test: Hegel H590

Selv om folk ikke ønsker mange og store bokser av noen forsterkerløsninger, betyr det ikke at det er noen mindre interesse for de virkelige godsakene. Tvert imot! Det er bare at markedet gradvis ser ut til å gå over fra separate løsninger med for- og effektforsterkere, til en heftig integrert forsterker. Det er lett å se hvorfor.

For det første har du det estetiske. Hjemmet skal gjerne være mer minimalistisk nå enn før, og med én forsterkerkomponent fremfor to eller tre, så slipper du at den tar opp ”halve stua”.

Men det er også lydmessige fordeler. En skikkelig trafo er ikke spesielt billig, og med en integrert forsterker trenger du bare én. Det samme med kabinettet, som også er et fordyrende ledd når man skal ha både forforsterker og en eller kanskje til og med to effektforsterkere. Vipps, så har man spart seg for viktige utgifter, og man kan bruke pengene der det gjelder: på lydkvalitet.

Dessuten, ved å forkaste signalkablene (med sine mer eller mindre heldige termineringer) mellom for- og effektforsterkerdelen, har du eliminert en lydmessig faktor – og utgift – i regnestykket. Hvis forsterkeren i tillegg har innebygd digitalkonvertering, så er signalveien ytterligere forkortet. Det er nå bare lydkilden og en digitalkabel som står mellom deg og musikalsk nytelse.

Det er riktignok mange integrerte forsterkere med innebygd digitalkonverter, så Hegel H590 er på ingen måte i særklasse på det området. Men så er det heller ikke bare å putte inn en rekke komponenter og funksjoner; det må gjøres riktig. Og det er her Hegels spesialister innen analog og digital signalbehandling har jobbet både hardt og lenge.

Den største og kraftigste

Hegel H590 er helt ny fra bunnen opp, og erstatter ingen andre forsterkere. Den plasserer seg godt over den til nå største integrerte H360 på alle måter. For det første er den oppgitt til hele 2 x 301 watt i 8 ohm. På spørsmål om hvorfor akkurat 301, svarer sjefskonstruktør Bent Holter humoristisk: ”301 watt er jo faktisk mer enn 300 watt, som er utgangseffekten til flere andre store integrerte forsterkere. Så da kan vi for eksempel si at H590 er kraftigere enn Gryphon Diablo!” Så var det avgjort. Eller, for å sitere Nigel fra Spinal Tap: ”Denne går til 11!”

H590 bryter håndbak med de aller kraftigste, og prisen på nesten 100.000 kroner er også godt over hva Hegel noensinne har krevd for en integrert. Faktisk en god del mer enn forsterkersettet P20 og H20! Det er det gode grunner til.

Hvis vi tar den integrerte H360, som allerede har en imponerende strømbank, så vit at H590 har økt antallet transistorer med 50 prosent, fra 8 til 12 pr. kanal (H20 har 10). Og selve strømforsyningen er dobbelt så stor. Dette for å gi enda bedre kontroll over høyttalerne. Videre har man jobbet hardt for å undertrykke støy og forvrengning, blant annet ved å gi forforsterkedelen sin egen strømforsyning og en helt ny volumkontroll med lavest mulig forvrengning og best mulig kanalseparasjon, selv ved de laveste lydnivåene.

I hjertet sitter Hegels SoundEngine-teknologi. Dette er en negativ feedback-teknologi, hvor musikksignalet overvåkes i sanntid av SoundEngine-kretsen. Hvis det oppstår uønskede forvrengninger, blir disse faset ut. Den siste versjonen av teknologien kom først i H360 og er ti ganger mer effektiv på å fjerne forvrengning, enn den forrige. Den øker også dempefaktoren til over 4.000. Det er spinnvilt, og indikerer Basskontroll med stor B! Hegel lover ”uovertrufne dynamiske egenskaper, mens man bevarer en glatt, naturlig lyd med alle musikkens detaljer intakt”.

Ny digitalkonverter

Blant tekniske nyvinninger er også en helt ny DAC-krets på innsiden. Hegel har tatt lærdom av sitt arbeid med CD-spilleren Mohican, og blitt inspirert av denne i hvordan man bygger DAC-kretsen. Man har visst totalt eliminert pre-ringing (”forhånds-ekko”), som gjør lyden mer naturlig. En viktig detalj er dessuten at H590 ikke oppsampler musikksignalet, men lar det få lov å gå gjennom i sin opprinnelige tilstand. Dette gjelder så vel CD-lyd som høyoppløste lydfiler, og vi blir fortalt at digitalkonverteren i H590 på mange måter er bedre enn high-end-DAC-en HD30, som alene koster 40.000 kroner. Da ser ikke prisen så gal ut likevel.

På USB-inngangen støtter H590 både DSD, og dessuten det nye høyoppløste MQA. Formatet minimerer kravet til båndbredde på høyoppløst musikk, ved at dataene som blir brukt til å lagre de høyeste frekvensene ”foldes”, digitalt innunder støygulvet i det hørbare frekvensområdet. Resultatet er at et lydklipp med 768 kHz oppløsning opptar samme båndbredde som et med 44,1 kHz.

Nettverkstilkobling og strømming

H590 kan tilkobles hjemmenettverket med ethernet, og da åpner det seg en del muligheter. For det første kan den strømme musikk fra mobilen med AirPlay eller DLNA (UPnP). Videre kan den fjernstyres over internett med IP-styring, og den har innebygd støtte for Control4.

Det betyr at den kan inkluderes i et smart hjem, og være del av makrokommandoer. Enten det er fest eller du skal se kveldsunderholdningen på TV, skal du bare trenge å trykke på en knapp på Control4-fjernkontrollen, og forsterkeren går til riktig inngang mens resten av huset gjør andre ting som å dimme lyset, trekke for gardinene, skru på TV-en og poppe popkorn. For eksempel. Hegel ønsker at H590 skal være like mye for den aktive familien, som for lydnerder. Forsterkeren kan også IP-styres på andre måter.

Ellers er balanserte og ubalanserte analoginnganger nøye vektlagt, med håndmatchede transistorpar for lavest mulig innbyrdes toleranse, og dermed maksimal symmetri. Har du dyr platespiller og et high-end RIAA-trinn, skal du være trygg på at de får maksimale forutsetninger.

*Oppdatering 20.09.18 H590 har nå fått Spotify Connect-sertifisering, og kan dermed etter en fastvareoppdatering strømme Spotify trådløst rett fra mobilen.

Ingen hodetelefonutgang

Det er ingen utgang for hodetelefoner på H590. Dette har sin forklaring. Den er nemlig oppbygd som en dual-mono-forsterker, som betyr at jord i venstre og høyre kanal holdes atskilt. En standard 6,3 mm hodetelefonutgang har felles jord for begge kanaler, som krever et kompromiss i forhold til ekte dual-mono.

Ser ikke helt ut som prisen

Sin eksklusive innmat og store ytre til tross, så må jeg si at H590 ikke ser ut som den koster 100.000 kroner. Visst ser man at det ikke er billige saker, og jeg liker den oppdaterte tegnruten med punktgrafikk, som vi først fikk se med Röst og deretter H190. Men det er og blir en svart boks. Ser man den opp mot Gryphon Diablo 120 og McIntosh MA9000 så ser den ikke eksklusiv ut i det hele tatt. Faktisk kan man argumentere at Denon PMA-2500NE til 25.000 kroner har et mer storslått utseende.

Noe skyldes at den hvite Hegel-logoen er påmalt, hvor jeg godt kunne sett den frest ut. Nå hadde riktignok Hegel forsøkt dette, og prototypen jeg fikk høre i sommer hadde en slik. Forklaringen på at den endelige versjonen ikke ble sånn, er at den elokserte aluminiumfronten har for grov konsistens, som gjør logoen for kantete og skarp. Så man endte opp med hvit maling i stedet.

Et fantastisk fyrverkeri

I det store og det hele er ikke utseendet så viktig. Det er hvordan det låter som betyr noe. Og her skuffer ikke H590. I det hele tatt.

Der hvor H360 har en flott kombinasjon av rå styrke og fin oppløsning og rivaliserer det meste i sin prisklasse rundt 40.000 kroner, så blekner den satt opp mot H590.

Det er for eksempel lett å høre på Alice Sara Otts klaveralbum Nightfall spilt i MQA fra Tidal via Roon. Det låter bra på H360, bevares, og det umiddelbart ingen feil å høre, spilt gjennom Audiovector SR3 Arreté Raw Surface. Bra tyngde i bassregisteret, et stort lydbilde og bra med luft. H360 støtter ikke MQA, men all musikk i oppløsning fra 96 kHz og nedover pakkes i sin helhet ut av programmet (i dette tilfellet Roon).

Med H590 tilkoblet blir det som om vi plutselig innser at vinduet vi har stått og glant ut av har vært tilsmusset fra starten av. For storebroren gir langt bedre innsyn i musikken. Anslagene på tangentene har bedre og strammere snert, og det er samtidig mer luft mellom dem. Utklingingen skjer med jevnere sjatteringer, og det musikalske rommet øker i bredde og dybde, med vesentlig bedre holografi. Det er mer oppløsning, nærmest som om flygelet er flyttet inn på testrommet vårt.

Bedre enn sine storebrødre?

Det er da også som forventet, når man mer enn dobler prisen. Men hvordan står den seg mot for- og effektforsterkerløsningen P30 og H30, digitalt konvertert av HD30? Det er her det blir interessant. For når jeg spiller det samme stykket på denne elektronikkriggen til over 180.000 kroner, så låter det faktisk litt mer som H360 igjen i mine ører. Enda bedre, selvsagt, men fortsatt ikke samme snert og påfølgende naturlige utklinging som H590. Det er mer krisphet i overtonene med de dyrere produktene, men de virker ikke som en fullt like naturlig del av lydbildet som med H590. Og det sier litt, for vi har elsket hvert sekund vi har tilbrakt med den dyrere Hegel-riggen. Spesielt med to H30, som gir enda mer overskudd og lavere støygulv enn med én. Men likevel ikke med den overlegne, naturlige klangen av H590. Og holografien er også i egen klasse, for heller ikke de dyrere forsterkerne binder sammen lydbildet fra sidene mot midten på denne måten.

MQA

Er det MQA som gjør det? Etter en stund frem og tilbake er det faktisk noe spesielt som skjer med MQA-filer i høy oppløsning. 2L-utgivelsen Northern Timbre av Hemsing og Aspaas er et godt eksempel. Jeg har lastet ned både MQA-filene og de opprinnelige DXD-filene i full oppløsning fra nettbutikken, som vil si 24-bit / 352,8 kHz. Fordi MQA på snedig vis forsøker å rette opp i svakheter i analog-til-digitalkonverteringen som har oppstått under selve innspillingen, så oppleves MQA faktisk som bedre. MQA gjengir både klaver og stryk med mer naturlige fasetter, og timingen oppleves som bedre. Til tross for at MQA-filen er ca. 1/8 av den opprinnelige DXD-filen. Slå den! Men forskjellene er ikke like store som jeg følte da jeg byttet forsterker.

CD-kvalitet

For å få bekreftet at det faktisk er utstyret, så må vi spille musikk med vanlig CD-kvalitet.

Jeg har vært gjennom så mye musikk i testperioden, at det er vanskelig å ta frem noe spesielt, for forskjellene er der hver gang. Men for eksempel Soothing av Laura Marling, som har både stort rom, en vakker damestemme og en stor og fjellstø kontrabass. Og en tung basstromme. Det er en rolig låt, men med tunge og deilige rytmer. Og med H590 er lyden strammere og ryddigere enn med sine storebrødre.

På spørsmålet om hvorfor H590 låter bedre, svarer Bent Holter: ”Med USB-inngangen og en god avspiller så låter H590 bedre, helt enig. Hvis du kobler H590 DAC-en balansert inn på H30/P30 spiller den kombinasjonen enda bedre.”

Det er tidsdomenet som smøres smått ut med det dyrere settet i forhold. Ja, du har mye mer kraft, men ikke stort annet. Og mer kraft enn H590 trengs ikke. Det er kontroll og kraft i massevis, uansett hvor mange fester du skal ha, hvor høyt opp mot kinonivå du vil se film – og hvilke høyttalere du skal drive. For jeg har også fått æren av å høre forsterkeren holde jerngrep på Kef Blade 2. Dette var riktignok i Hegels egne lokaler, men en slik lydgjengivelse kan du bare ikke fake.

Hegel H590: Konklusjon

Hegel H590 gir både lydkvaliteten og kraften fra separate komponenter, i ett og samme forsterkerkabinett.

Her er masse kraft, mer enn de fleste noensinne vil trenge. Men det som virkelig slår oss er hvor musikalsk den er. Den starter og stopper på femøringen. Musikken gjengis med så mange klanger og fasetter at verdens dødeste komponist vekkes til live. Skulle du lure på om den kan drive den eller den høyttaleren, er svaret et rungende ”ja!”. Og det fullstendig uten respekt.

Nettverksfunksjon og innebygd AirPlay gjør forsterkeren meget brukervennlig, og den innebygde DAC-en er helt konge.

Mindre konge er utseendet, som ikke minner om en forsterker til nesten 100.000 kroner. Skjønt, en svart boks kan ha sine fordeler, ved at samboeren ikke ved første øyekast trenger å legge merke til at man nylig har oppgradert fra H360 til H590 – såfremt man kan skjule bankutskriften …

NB: Hegel H590 kommer i salg den 15. oktober 2018.