: Electrocompaniet EMP 2

Vi går stadig mer vekk fra snurrende skiver, ettersom en voksende andel av musikk- og filmsamlingen bosetter seg på harddisker, i fastminne og i nettskyen. Så hvorfor i det hele tatt vurdere å kjøpe en dyr optisk spiller i dag? Det kommer an på. Mange av oss har fremdeles en stor CD-samling som vi nekter å stue bort. Enda noen har en voksende Blu-ray-samling.

Mens utvalget nettbasert musikk i CD-kvalitet eller enda bedre sakte men sikkert vokser, er vi fremdeles et stykke unna internettbaserte film- og TV-tjenester som kan matche Blu-ray i bilde- og lydkvalitet. Visst får man HD-oppløsning, men bildet er såpass komprimert i forhold til Blu-ray, at det forekommer en del støy og artefakter i bildet. Spesielt i mørke scener og ved duse sjatteringer på himmelhvelving ser man at stegene i gråtoneskalaen (lysgjengivelsen) er for grove. Dessuten er det fremdeles bare med Blu-ray at du kan se 3D-video i full HD-oppløsning på hvert øye. Er du blant dem som ikke lenger spiller noe særlig CD-er, kan jeg ikke med god samvittighet anbefale en multispiller til over 20.000 kroner. Kjøp heller en Blu-ray-spiller til 2-3.000 og en god digitalkonverter. Om du derimot sitter med en god disksamling og kommer til å fortsette å kjøpe CD-er, og du til og med har en samling SACD-er (Super Audio CD) og kanskje noen DVD-Audio-disker som du ønsker å få det beste ut av, begynner vi å snakke. Electrocompaniet EMP 2 kan nemlig spille alt dette, i tillegg til Blu-ray med 3D. I tillegg kan den strømme musikk og video over hjemmenettverket og via minnepinne eller harddisk. Det er ikke noe poeng å kjøpe en så dyr spiller, hvis ikke resten av utstyret ditt er av tilsvarende kvalitet. Forsterkning og høyttalere til rundt 20.000 kroner hver er et greit utgangspunkt, men selvsagt ikke hugget i stein.

Analog ut
EMP 2 har analog stereoutgang i form av både balansert XLR og ubalansert RCA. Ønsker du å bruke de påkostede DAC-ene i surround, sitter også en multikanals analogutgang i form av RCA. Du kan sette både forsinkelse, innbyrdes lydnivå og delefilter til hver kanal, slik at spilleren da ikke trenger å kobles til en digital surroundreceiver via HDMI. Masternivå kan også settes til variabelt, slik at spilleren faktisk kan kobles direkte i en multikanals effektforsterker eller til flere aktive høyttalere. En meget fleksibel løsning, som kan være kostnadsbesparende. Det kan også gi mye bedre lydkvalitet enn med HDMI-tilkobling til en surroundprosessor eller -receiver, ettersom HDMI-protokollen har en del jitter som reduserer lydkvaliteten. Dette som følge av at HDMI ikke har en egen klokke til lydsignalet, men bruker videoklokka til også å synkronisere lyden. Frekvensen på disse to signalene går ikke opp, slik at lyden ikke klokkes riktig. En såkalt faselåst sløyfe (PLL = phase-locked loop) sitter i receiveren som må regenerere en ny lydklokke basert på instruksjoner fra kilden (spilleren), slik at lyden blir tilnærmet riktig. Spilleren har i tillegg to HDMI-utganger. Begge støtter 3D-video, men bare én av dem kan også overføre lyd. Koble da for eksempel en kabel fra HDMI 1 til en prosessor eller receiver, mens HDMI 2 kobles til TV-en eller projektoren.

Brukervennlighet
Electrocompaniet EMP 2 har et oversiktlig menysystem med fin grafikk, som er enkelt å sette seg inn i. Det vi har å utsette på hva brukervennlighet angår, er at spilleren hopper tregt fra kapittel til kapittel. Det er ikke så farlig på film, men med CD er det til tider smått irriterende, spesielt når man skal hoppe over flere sanger. Jeg hadde gjerne trykket både 5 og 6 ganger før spilleren hadde rukket å komme til spor 3.

Bildekvaliteten
Spilleren støtter Blu-ray med utvidet fargedybde (Deep Color) og 24 bilder i sekundet. Og bildekvaliteten er som ventet eksemplarisk. Med en Blu-ray-plate i skuffen er det ikke lett å se forskjell mellom dyre og billige spillere, men spilleren har en meget god balanse mellom optimal bildeskarphet og minimalt med bildestøy. Både i 2D og i 3D er bildekvaliteten utsøkt. Og som DVD-spiller er spilleren meget god, med knalle farger uten at det virker overdrevent. Her er den merkbart bedre enn for eksempel den langt billigere Panasonic DMP-BDT310, som har litt dusere bilder.

Lydkvaliteten
Men det er lydkvaliteten som gjør denne spilleren verdt å vurdere. Den er blant få Blu-ray-spillere som låter eksemplarisk som CD-spiller. Koblet balansert til vår integrerte referanse Hegel H200 og de meget gode stativhøyttalerne Dynaudio Focus 160 gjør den fabelaktige ting ut av informasjonen på CD-en. Susanne Sundførs ”The Silicone Veil” er meget godt produsert, med et stort elektronisk lydlandskap, omringet av masse luft. Det eventyriske lydbildet gjengis av EMP 2 med en nydelig varme og fylde. Lydsignaturen er ikke så feit og rund som vi husker fra gamle dagers Electrocompaniet, men noe av den tradisjonelle lyden er bevart. Men EMP 2 har en godt attakkert mellomtone, hvor det elektriske klaveret kommer godt ut, og skarptromma er fysisk og snerten. Stemmen til Susanne kommer også dynamisk og klart frem. Sammenliknet med min egen BASE-modifiserte Hegel CDP4A mk2 er det litt mer mellomtone i Electrocompaniet, mens den er fullt så luftig i diskanten. Men det er bra med attakk i bassområdet, hvor det med Hegel er enda litt flere klanglag i bunnen. Men nå er drivverket i min spiller modifisert med demping fra BASE Technology, noe som har gitt lydbildet litt mer oppløsning og luft og som har skjøvet den opp i en noe høyere prestasjonsklasse. Tatt i betraktning at Electrocompaniet EMP 2 i tillegg spiller både 3D-Blu-ray og SACD (og DVD-Audio), er det mer naturlig å sammenlikne den med CD-spillere til rundt 12-15.000 kroner. Og i så måte presterer den virkelig godt.

Med stereosporet av Blu-ray-albumet ”In Folk Style” av Trondheimsolistene gjengis strykerne med et attakk og med mye kjøtt om beinet på fiolinene. Der hvor jeg gjerne trekker fokus mer mot overtonene med enkelte andre spillere, føler jeg at Electrocompaniet fokuserer mer på kjerneområdet – mellomtoneområdet. Her er det masse gnist og liv, og instrumentene separeres overbevisende fra hverandre. Med albumet følger også en SACD-versjon, men jeg må vel innrømme at jeg ikke kan hevde å høre noe særlig forskjell mellom SACD- og Blu-ray-versjonen.

Transformers – Dark of the Moon på 3D-Blu-ray med et eksepsjonelt stort og bra lydbilde koblet analogt i surround. I et godt og symmetrisk lytterom som ikke har behov for romkorreksjonen i en surroundreceiver eller -prosessor, tør jeg påstå at spilleren har mye å hente på å kobles analogt. Dialogene er store og nyansert, samtidig som lydsporet generelt er storslagent.

Konklusjon
Electrocompaniet EMP 2 er kanskje den siste multispilleren du trenger. Den som fremdeles ikke ser harddisk- og nettbasert musikk og film som alternativer til CD og Blu-ray kan virkelig kose seg med bilde- og lydkvaliteten til EMP 2. Faktisk kan den også strømme multimedia via nettverket eller fra USB, så den saken er også grei. Spesielt som CD-spiller banker den andre Blu-ray-spillere ned i støvlene. I tillegg er den eksemplarisk i å gjenskape den høyoppløste lyden fra Blu-ray og SACD, så spesielt den musikkinteresserte med et påkostet lydanlegg vil nyte godt av spilleren.

I surround funker spilleren meget godt med analog tilkobling. Enklest er det å koble den til en prosessor eller receiver med HDMI-kabel, men trenger du ikke romkorreksjonen, kan den med fordel kobles analogt enten til en forforsterker eller rett i en effektforsterker eller aktive høyttalere. Visst kommer du langt med en skikkelig CD-spiller ved siden av en rimelig Blu-ray-spiller. Men skal du ha best mulig lydkvalitet fra både musikk- og filmsamling, er EMP 2 en kanonspiller. Som dessuten også spiller film- og musikkformater fra harddisk, minnepinne eller hjemmenettverket. Det vi har å utsette på, er at den hopper litt tregt fra kapittel til kapittel.