Den mest ikoniske norske hi-fi-eksporten heter fortsatt Electrocompaniet. Nå er det riktignok en forslitt hi-fi-historie at selveste Michael Jackson ga produsenten en «Special thanks» i omslaget på utgivelsene History (1995) og Invincible (2001). Electrocompaniet var dessuten et annet selskap på den tiden, med Per Abrahamsen som gründer og sjefskonstruktør. Som igjen er et av de største ikonene i norsk hi-fi-bransje.
Når man tar bort Michael Jackson og Per Abrahamsen, står merkevaren fortsatt sterkt, og Electrocompaniet har bevist at de står fint på egne bein. Noen skjær i sjøen har det riktignok vært, som da man valgte å fullstendig glemme sitt kjernemarked i forsøket på å følge i fotsporene til Sonos, med EC Living-konseptet. Bevares, det var multiromsprodukter kombinert med at man ønsket å holde prisene nede på Sonos-nivå, og det ble et økonomisk tapssluk med få sidestykker i norsk hi-fi-historie.
Etter en sur konkurs har Electrocompaniet gått tilbake til røttene, og fokuserer igjen på sin Classic-linje med hi-fi-produkter. Selve grunnmuren i merkenavnet. EC Living fortsetter, men er ikke lenger hovedfokus.
Classic-komponentene er ikke billige, det er det ingen seriøse hi-fi-produkter som er. Men produsenten fra Tau har nå kommet med sin rimeligste forsterker på lenge, som til litt over 20 000 kroner tilbyr mye av godsakene fra sine dyrere søsken.
Analog forsterker med digital moro
ECI 80D er en analog Klasse AB-forsterker, som alle andre fra Electrocompaniets Classic-serie. Det var den aller vanligste forsterkertypen, inntil vi etter hvert har blitt oversvømt med billigere og mer effektive llasse D. Men klasse AB er fortsatt mest brukt i dyr hi-fi.
Det gir rett og slett en varmere, mer naturlig lyd enn klasse D er i stand til, ifølge Electrocompaniet. Og selv om det er fullt mulig å lage fantastiske digitalforsterkere med svitsjet strømforsyning, er min erfaring at det er langt mellom hver virkelig gode klasse D-forsterker.
ECI 80D henvender seg likevel til folk flest og deres digitale hverdag, og er derfor i tillegg til to analoge innganger utstyrt med hele fem digitalinnganger. Disse er jevnt fordelt mellom optiske og koaksiale, med en ekstra i favør optisk.
I tillegg har man skjønt at mange ønsker å styre musikken med mobiltelefonen. Men i stedet for å gi ECI 80D nettverksfunksjonalitet, har den rett og slett fått Bluetooth. Selv om den støtter forbedret lyd med aptX-kodek for Android og AAC for iPhone, er det et kompromiss som ofrer lydkvalitet for bekvemmelighet. Men det er «bra nok», og det folk har spurt etter, ifølge dem selv.
Platespillerinngang
Noe annet som er ettertraktet, er platespillerinngang. ECI 80D er faktisk Electrocompaniets aller første forsterker som har fått en slik. Den er for MM-pickuper, som vil si alle bortsett fra veldig dyre pickuper. Fornuftig.
Electrocompaniet har ikke bare brukt hyllevare her, men har konstruert en seriøs platespillerinngang som virkelig skal yte platesamlingen din rettferdighet. Selv synes jeg den gjør en god jobb med min Pro-ject Debut Carbon Esprit med Ortofon 2M Black-pickup.
Det er ingenting å hente på å koble til min rimelige Cambridge 651P (som riktignok ikke lenger er i salg); da vil jeg faktisk heller bruke den innebygde inngangen i ECI 80D. Kjekt å vite at man kan spare penger på ekstra komponenter.
Hodetelefonutgang
Den samme kjærligheten har blitt lagt i hodetelefonutgangene. De har fått en helt egen forsterkerkrets, og skal være god og kraftig nok til å drive selv vriene high-end-saker. Det finnes både en 6,3 mm- og en 3,5 mm-utgang, og begge kan brukes samtidig hvis du vil. Men da kan du ikke spille like høyt på hver før kontrollen avtar.
Interessant nok har man valgt å plassere hodetelefonutgangene på baksiden, som betyr at hodetelefonene er tenkt å nesten alltid være tilkoblet. Derfor finnes det en knapp på fjernkontrollen hvor du kan velge mellom høyttalere eller hodetelefoner. Du kan ikke spille gjennom begge samtidig, for å hindre muligheten for å ødelegge noe.
For ordens skyld: Den innebygde hodetelefonforsterkeren er veldig god. Jeg prøvde med Sennheiser HD 800S, som låter flatt med dårlige forsterkere. Det gjør de ikke her, det er både liv og detaljer, og en basskontroll som du normalt bare får med separat hodetelefonforsterker. ECI 80D er i klasse med Hegel H95 her, som også fikk skryt for dette.
Lyden av peiskos
Nå som vi går inn i høstsesongen, er det lite som passer så bra som en forsterker med rosenrød klangbalanse, som varmer opp rommet nesten uansett hva den kobles til av annet utstyr.
Med PC og Roon som kilde, tilkoblet DAC-en Hegel HD30, tvinger forsterkeren en varm og forførende lyd gjennom kompakthøyttalerne B&W 705 S2 Signature (test kommer). Høyttalerne kan oppleves smått sterile med mer analytisk utstyr, men her temmes den ellers utagerende mellomtonen ned til et lugnere gir. Det er ikke for alle, og noen vil nok si at man hemmer høyttalernes største styrke – nemlig den lynraske transient-gjengivelsen. Men samtidig er det nesten umulig å ikke like denne lyden.
Koloratursopran Patricia Petibon briljerer på klassisk-samlingen Nouveau Monde, og der hvor hun kan låte utagerende, men litt tynt nedover i stemmen (hun er tross alt sopran), maler forsterkeren med en fargesprakende palett, og gir henne en nærmest rødglødende stemme. Kastanjettene som innleder spor 4 fra José de Nebras Vendada es Amor, no es Ciego, er kanskje ikke fullt så skarpslipt og lynraskt gjengitt som de er tenkt, men samtidig låter det aldri ullent.
Forsterkeren følger opp i overtoneområdet, med så rikelig luft at det aldri låter innestengt. Det er åpent og stort, og gir følelsen av at man sitter og nyter en varm soloppgang fremfor en stekende middagssol.
Det låter unektelig som Electrocompaniet, men flere nyanser avsløres med deres dyrere forsterkere, som også har vesentlig mer kraft.
Analog inngang
Med 2L-utgivelsen Magnificat på CD spilt fra min egen Hegel CDP4A mk2 CD-spiller med drivverket modifisert og vibrasjonsdempet av BASE Technology, hører jeg ikke veldig stor forskjell på analog og digital inngang på ECI 80D.
Den funker veldig bra på begge deler, kanskje det til og med er ørlite mer dynamikk og oppløsning å spore med digitalinngangen. Der hvor sopran Lise Granden Berg skinner ut i all sin prakt på Et misericordia, føler jeg at det er litt mer luft rundt henne og orkesteret når CD-spilleren er digitalt tilkoblet.
Sonus faber
Når forsterkeren får prøve seg på de glimrende gulvstående Sonus faber Olympica III, synes jeg den klarer seg overraskende bra med sine 80 watt per kanal. Man kan dra opp lyden enda litt høyere enn jeg erfarte med Hegel H95, sånn at lyden rekker å føles fysisk på kroppen før det flater ut. I likhet med Hegel-forsterkeren er det ingen himmelsk match, da høyttalerne fortjener noe med enda mer guffe. Men det forsterkeren er bra på, kommer godt frem.
Som sagt er det mer kraft enn med Hegel-en, og den varmere og fyldigere bassen gjør at rap og plast-pop får et tøffere driv. Cardi Bs WAP ruver deilig i bunnen. Det er likevel ikke like klokkeklart i mellomtonen som med Hegel-en, men den ekstra kraften mer enn veier opp for dette.
Prismessig er det likevel mer nærliggende å sammenligne med H120 enn H95, og da får EC-forsterkeren også tøff konkurranse. For den ekstra kjappe bassgjengivelsen og mer dynamiske mellomtonen gir H120 et forsprang. Den er en objektivt bedre forsterker, selv om rosemalingen EC-forsterkeren tilfører musikken, er svært vanedannende.
Bluetooth
Ønsker du å spille lyd trådløst, er du som nevnt prisgitt Bluetooth. Jeg er ikke superbegeistret for det. Ja, det gjør jobben uten de store feilene, men musikken låter noe tammere over Bluetooth. Klangbalansen bevares, og det er ingen tvil om at det er en Electrocompaniet-forsterker. Men det frarøves nok lydkvalitet til at jeg slettes ikke er like forført. Bluetooth låter bedre enn at jeg vil kalle det en nødløsning, men jeg ville kun brukt det i sosiale lag når du vil tillate flere DJ-er i samme rom.
Konklusjon
Electrocompaniet ECI 80D er en kjærkommen forsterker, da den gjør den forførende lyden tilgjengelig for et større publikum. Her får du en fyldig, varm og lun lyd, perfekt for den kaldere sesongen vi snart går inn i.
Lyden er oppløst og dynamisk nok til å få frem livet i gode innspillinger, samtidig har forsterkeren den rosenrøde lyden som Electrocompaniet er kjent for. Som en deilig solnedgang. Vi liker også både platespillerinngangen og hodetelefonutgangen.
Man kan godt ønske seg enda bedre oppløsning, mer dynamikk og rå kraft. Men da må du punge ut for en dyrere EC-forsterker. I sin prisklasse gjør ECI 80D mye riktig.
Ønsker du helt nøytral lyd, er det ikke denne du skal ha, og du kan finne andre spennende alternativer til både denne prisen og lavere. Det er likevel ikke lydmessig vi først og fremst savner noe, det er på funksjonalitet. Airplay eller Chromecast innebygd ville vært topp, og dessuten en USB-DAC-inngang for de som vil bruke datamaskinen som lydkilde.
1 hendelser på “Electrocompaniet ECI 80D”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Black Week Tilbud
70% På LB+ Total i 12 måneder! (Spar 1665,60,-)
LB+Total måned / 185,-
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Her testes ECI80D f.eks. med Sonus Faber Olympica III (en svært dyr høyttaler), med konklusjonen at høyttaleren fortjener en forsterker med mer guffe. Det er egentlig uinteressant siden det er forsterkeren som testes, man burde i stedet søke å finne høyttalere som er en utmerket match for denne forsterkeren. Hva med å teste med f.eks. Focal Aria 926, Sonus Faber Sonetto II og / eller Audiovector QR3 (SE). Så kunne man evt mene forsterkeren fortjener en bedre høyttaler. Vennlig hilsen Svein-Egil S.