test: Devialet Expert 140 Pro

Franske Devialet har på få år gått fra å være en obskur fabrikant til å bli et navn på alle hi-fi-entusiasters lepper. Som et slags «hi-fi-ens svar på Tesla» har de utfordret vedtatte sannheter og pønsket ut nye, intelligente måter å lage god hi-fi på. Den avanserte SAM-teknikken som tilpasser forsterkeren til akkurat din høyttalermodell er et godt eksempel. De superpotente Phantom-høyttalerne et annet. Men her dreier det seg altså om førstnevnte. Nærmere bestemt den helt nye Expert 140 Pro, selskapets første forsterker under den magiske 50.000-kronersgrensen. Det betyr at den konkurrerer mot slike som Naim Uniti Nova og dessuten T+A R 1000 E, som har mye av den samme klangkarakteren som Devialet. Men Devialet kan noen viktige triks som T+A ikke kan.

 

I forsterkernes svar på Formel 1 benyttes den mest avanserte digitale forsterkerteknologien (hybrid mellom Klasse A og D), kombinert med høyoppløste digitale tilkoblinger. Men det er ikke alt, for med høyteknologisk digitalprosessering er det mulig å skreddersy forsterkerne til brukerens utstyr. Det er en god sannsynlighet for at du finner både dine dyrebare høyttalere (nesten 900 høyttalere er profilert) og akkurat din platespillerpickup i Devialets database (databasen utvides stadig), og i så fall oppstår noe ganske magisk. Tidligere måtte man regne med å punge ut minimum 100.000 kroner for en Devialet-forsterker. Med Expert 140 Pro har prislappen sunket til halvparten.

 

Nei, det er ikke en badevekt

Expert 140 Pro kan se ut som en stor og dyr badevekt i blankpolert metall. Om man liker det eller ikke, får være opp til en enkelt, men at det er et friskt pust i en ellers traust hi-fi-jungel tror jeg det er bred enighet om. Fjernkontrollen er også ganske spesiell. Like kvadratisk som forsterkeren, med et stort volumhjul på midten. Den er selvsagt helt uten slark, da dette er et trinnløst presisjonsinstrument. Med knapper hvor funksjonene kan tilpasses.

 

Strømming

Foruten å huse en digital forsterker på 2 x 140 watt i 6 ohm er 140 Pro utstyrt med digitalkonvertere og innebygd strømmefunksjonalitet. Spotify Connect-funksjonen gjør at du bare kan ta frem mobilen og spille direkte fra Spotify-appen. Skjønt, jeg foretrekker bedre lyd enn det, og da har man noen muligheter. iPhone-brukere kan bruke AirPlay til å strømme trådløs musikk i CD-kvalitet, men det er når forsterkeren kobles til hjemmenettverket at mulighetene for høyoppløst musikk åpner seg.

 

Ved å installere Air-appen kan PC-en eller Mac-en finne forsterkeren som et lydkort, akkurat som hvis den var tilkoblet datamaskinen med USB (som også går an). Bruker du Roon-programmet, slipper du dette, da Roon finner forsterkeren automatisk på nettverket. Kjør Roon på Mac eller PC, og styr gjerne fra mobilen derfra.

 

Like avansert

Jeg nevnte høyteknologi, og selv om Expert 140 Pro er rimeligere enn sine storebrødre, har man ikke spart på den digitale innmaten. Den er nøyaktig like avansert som de andre, det er antall innganger og forsterkerkraft som skiller dem. Legg merke til at forforsterkerutgang ikke er standard her, det kan bestilles ekstra hos forhandler.

 

Passive høyttalere

For å ta dette med høyttalere først. Nesten alle hi-fi-høyttalere er passive, til tross for at et passivt delefilter har flere svakheter. I tillegg til at musikksignalet mister dynamikk av å gå gjennom motstandene i delefilteret, så skjer det også en tidsforskyving hver gang signalet forandres. Som gjør at timingen mellom alle elementene i en flerveishøyttaler aldri blir 100 prosent optimal. Dette går utover følelsen av timing og rytmikk, og dessuten stereoperspektivet. Videre har ingen høyttaler helt lineær motstand (impedans), som betyr at den belaster forsterkeren ulikt på forskjellige steder i frekvensregisteret. Høyttaleren kan da oppføre seg litt annerledes fra forsterker til forsterker, avhengig av hvor god forsterkeren er til å pumpe ut strøm der hvor impedansen er lavest.

Alt dette slipper man i en aktiv høyttaler med elektronisk delefilter, hvor dessuten de innebygde forsterkerne er spesialtilpasset hvert sitt høyttalerelement. Av disse grunnene kan en passiv høyttaler egentlig aldri få helt den samme timingen og dynamikken som en tilsvarende aktiv. Uansett hva slags forsterker man kobler til.

 

Kompenserer

Det var i hvert fall det vi trodde. Men så kom Devialet plutselig på banen med en god dose oppfinnsomhet. Den franske forsterkerprodusenten tok nemlig med seg måleutstyret ut i felten, og har de siste årene målt mange populære – og noen sære – høyttalermodeller. Arbeidet pågår kontinuerlig, og de prøver å holde seg oppdatert så godt de kan på nye modeller. Impedanskurve, frekvensrespons og timing-feil måles, og deretter lages et kompenseringsfilter. Devialet kaller dette SAM, eller Speaker Active Matching. Resultatet er bedre timing og stereobilde, og en mer utstrakt dypbass. Man har også målt slaglengden på basselementene og bygget inn et beskyttelsesfilter som hindrer basselementet å slå lenger enn det er laget for, slik at man kan spille med enda høyere lydtrykk enn før.

 

Analoginngang og platespiller

Den analoge linjeinngangen kan være nettopp det, eller omprogrammeres til en platespillerinngang. Etter din eksakte pickupmodell! Velg denne i oppsettet på Devialets hjemmeside, og Devialet setter automatisk pickuptype og spenning, om den er stereo eller mono. Er ikke din pickup der, kan parameterne settes manuelt. Du kan også velge EQ-kurve. Standard er RIAA 1976-kurven, som de aller fleste bruker, men har du noen sære vinylinnspillinger som er skåret etter andre EQ-kurver, så kan du nå endelig få høre hvordan disse egentlig var ment å låte!

Analoge kilder digitaliseres for øvrig i forsterkeren til et 24-bit/192 kHz signal.

 

Minnekort

Alle innstillinger du ønsker å gjøre, det være seg SAM-filter, pickupinnstillinger, eller om du ønsker å programmere om knappene til fjernkontrollen, gjøres gjennom Devialets hjemmeside. Disse lagres på et minnekort som en datafil. Stikk denne i bakenden på forsterkeren, og innstillingene lastes automatisk inn. Siden kan du selv skru SAM-filteret av og på, eller velge et nivå imellom.

 

Subsonisk filter

Devialets forsterkere har også innebygget et høypassfilter, eller subsonisk filter om du vil. Har rommet ditt problemer med den aller dypeste bassen, kan du koble inn dette, så ruller høyttalerne pent av ved 30 Hz. Smart, da det kan fjerne en del problemer i bassen.

Halve prisen, nesten hele lyden

Man kunne lett gått seg bort i teknologi og helt glemt lydkvaliteten. Det enkle er ofte det beste, hevder mange, og vi har da også fått noen tårevåte øyeblikk med enkle rørforsterkere. Gudskjelov innfrir 140 Pro lydmessig, men å beskrive det er ikke bare lett. For hvordan beskriver man noe som ikke finnes?

Audiovector SR3 Raw Surface LE er en eksemplarisk høyttaler til 115.000 kroner pr. par. Men den trenger kvalitet for å blomstre. Det får den med Devialet-forsterkeren. Før jeg har gjort noe som helst av korreksjon lar forsterkeren høyttalerne få være seg selv. Det betyr en meget avbalansert bass, med god rytme og en eksemplarisk oppløsning i overtonene. En høyttaler som er relativt enkel å plassere i rommet, grunnet sin beskjedne størrelse og lette og ledige spillestil.

 

Dobbelt så dyr konkurrent

Til sammenligning har den dobbelt så dyre Hegel H590 mer fynd og klem i bassen. Den flytter luften på en ganske annen måte. Massive Attacks ikoniske Teardrop har tøffere, heftigere rytmer, og det er ikke tvil om at Hegelen har mer kraft å rutte med. Det er mer varme her, og mange vil kalle Hegelen mer «musikalsk». Det vil nok kanskje jeg og, men man skal være forsiktig med å avskrive en forsterker som analytisk og kjedelig, bare fordi den ikke har noen x-faktor å komme med. Det kan faktisk argumenteres at fraværet av dette er Devialets styrke.

 

Fjerner et lag

Det Devialet gjør er å fjerne et lag med silke mellom høyttalerne og lytteren. Den har en gjennomsiktighet som er vanskelig å forklare, den må oppleves. Man oppdager det best ved å skifte mellom flere høyttalerpar, for med Devialet er forskjellene mellom dem større enn med andre forsterkere jeg kjenner. Inkludert den store Hegelen og Naim Nova. Bare hør de lette, luftige overtonene til Audiovectorene, med sin åpne, gjennomsiktige gjengivelse av Elizabeth Frasers stemmeregister. Når jeg så bytter til Sonus Faber Olympica III, mørkner det litt. Overtonene er mer dempet, fokus flytter seg til mellomtoneområdet. Som er varmere og mer rosenrødt enn hos Audiovector. Bassen er også fyldigere hos Sonus Faber, men den er ikke helt lineær. Den har en betoning i sitt øvre register, som trigges ganske kraftig av basstoner som ligger akkurat der.

Laura Marlings Soothing har etter hvert blitt en testfavoritt, med en rytmiske men melankolsk kontrabass. Denne låter mer troverdig med Audiovector, mens Sonus Faber gjengir noen toner sterkere enn andre. Dette understrekes meget tydelig av Devialet-forsterkeren.

 

Høyttalerne korrigeres

Tilfeldighetene vil ha det til at Devialet har kompenseringsfilter for både Audiovectorene og Sonus Faber-høyttalerne. Siden dette aktiveres ved å ta et minnekort frem og tilbake mellom forsterkeren og PC-en, og man bare kan laste inn ett oppsett om gangen, er det ikke mulig å gjør noen kort AB-testing mellom de to høyttalerne i korrigert tilstand. Det er heller ikke nødvendig, for forskjellene er lett å høre.

For det første går bassen dypere. Det gjelder begge høyttalerparene. Men enda viktigere er det at lydbildet strammes opp ytterligere, og plutselig trekkes musikken utover til sidene, og sangstemmene kommer frem i rommet. Med Audiovectorene blir det hele spøkelsesaktig gjennomsiktig. Klassisk musikk blir også en ganske annen affære. Dvořáks fiolinkonsert i A moll, spilt av førstefiolinist Anne-Sophie Mutter og Berlinfilharmonien, får en enda bedre plassering av instrumentene, og klangen fra konsertsalen flyttes inn i testrommet vårt. Førstefiolinen er langt fremme i lydbildet, men der den ofte kan ta litt vel mye fokus fra resten, blir den nå en helt naturlig del av helheten.

Tilbake til Hegelen, så er den fortsatt kraftigere, men den har mistet forspranget når vi snakker musikalitet. Lydbildet kollapser ørlite mer innover igjen, egentlig ikke på grunn av forsterkeren, men fordi høyttalernes passive delefiltre ikke er perfekt. Med Devialet får man langt på vei utbedret det.

Bedre bass

Det er enda tydeligere med Sonus Faber Olympica III. Betoningen i øvre bass er nesten borte. Dette fordi forsterkeren får frem mer energi i dypbassen, plutselig kommer hele kontrabassens toneregister fint frem. Også Sonus Faber låter glimrende med klassisk musikk, selv om høyttalerne ikke er like luftige som Audiovectorene. Poenget er at Devialet-forsterkeren lar høyttalerne få blomstre som høyttalerkonstruktøren har ønsket, ved å fjerne seg selv fra regnestykket. Og med korrigeringen gjør den høyttalerne enda en tjeneste, ved å stramme til skruene i lydbildet enda et hakk. Det er ikke bare annerledes; det er bedre.

Konklusjon

Expert 140 Pro er Devialets første forsterker til under 50.000 kroner, og er et lite underverk. Den har nemlig samme snacks på innsiden som storebrødrene. Det betyr at den er konfigurerbar opp i mente, og spesielt om du finner dine høyttalere i Devialets database, kan du kose deg med noe av den beste lyden en forsterker har å tilby. Stramt, kontant og med en spøkelsesaktig gjennomsiktighet og oppløsning. Hvis du mener at Devialet Expert 140 Pro låter klinisk, skift høyttalere!