TEST: Denon PMA-3000NE

Kanskje er det tuningen, kanskje er det bare japansk ingeniørkunst, eller kombinasjonen av begge. Uansett er Denons nyeste integrerte noe av det aller nydeligste vi har hatt på testbenken på lenge. Veldig lenge. 

Det er vanskelig å finne en mer sjarmerende integrert i denne klassen og få av konkurrentene er så anvendelige som nye PMA-3000NE. En av de mest lyttervennlige forsterkerne fra Denon på lenge.

OK, det finnes kraftigere forsterkere i samme prisklasse. Det finnes også forsterkere som har streaming innebygget, noe Denon-forsterkeren ikke har. Men når man legger sammen alle fordelene med den nye PMA-3000NE, er det vanskelig å tenke seg et bedre kjøp for tilsvarende penger. 

Den integrerte forsterkeren er utviklet hos Shirakawa Audio Works i Japan, av et team ledet av Shinichi Yamauchi, som Denon kaller deres Sound Master. Filosofien er at lyden skal være åpen, romslig, og rett og slett bare levere et naturlig lydbilde i en naturlig størrelse. 

Teamet hos Shirakawa Audio Works har tatt utgangspunkt i PMA-2500NE og jubileumsmodellen PMA-A110, og så har de laget en lang liste over ting som kan forbedres, og resultatet er nye PMA-3000NE.

Strømsterk analogdel

Forsterkeren er grunnleggende lik en PMA-A110, og bruker Denons velkjente UHC Mos utgangstransistorer, en såkalt push-pull-krets. Det er bare to utgangstransistorer per kanal, men Denon sier at de kan levere en spiss-strøm på 210 A, noe som er forholdsvis oppsiktsvekkende for en forsterker som er oppgitt til 80 W per kanal i åtte Ohm. 

Kretsløpet i forsterkeren er kortet ned, spesielt på vitale steder for å redusere støy så mye som mulig, og ledninger er fjernet til fordel for tykke kobberbelagte plater med et 140 µm tykt kobberlag. 

Kretskortene er tykke flerlags sorte kretskort, og det er ikke engang ledninger mellom høyttalerterminalene. I stedet brukes det kobberbelagte metallskinner hele veien.

Strømforsyningen er også symmetrisk og deler høyre og venstre kanal helt fra transformatorene til utgangstrinnet. Elektronisk volumkontroll med variabel gain har senket støy/signalforhold med 16 dB. 

Hodetelefonutgangen har sin egen separate forsterkerkrets, og phonotrinnet er oppbygget i en diskret symmetrisk dual monokonfigurasjon. I likhet med resten av kretsløpet i den analoge delen, har også phonotrinnet spesielt utvalgte komponenter for best mulig lydkvalitet hele veien. 

En knapp på fronten bytter mellom Moving Coil med 100 Ohm, og Moving Magnet med 47 kOhm belastningsmotstand. 

32-bits diskret DAC-modul

Den digitale delen sitter på et eget kort og har en USB DAC, tre optiske og en koaksial digital inngang. Den ene optiske inngangen er forresten tilpasset lyden fra TV, og den har trigger på inngangen som automatisk skifter til TV lyd, når TV-en slås på.

DAC-delen i PMA-3000NE, bruker den samme Ultra AL32 32-bits prosesseringen som DAC-en i PMA-A110, men selve DAC-prosesseringen er optimalisert med en bedre Master Clock, og med en firekanals ESS 9018K2M – her på opptil 384 kHz med 1.536MHz ut. Som sender det prosesserte signalet gjennom en diskret oppbygget konverterkrets.

Den samme prosesseringen vil man finne i den kommende SACD-spilleren DCD-3000NE, som lanseres i januar 2025. Bare med opptil 32-bit/192 kHz prosessering, og med 1.536MHz ut.

Bygget som et pengeskap

Forsterkeren kan leveres i sort eller en lys champagnefarge. Men ikke grått slik som PMA-A 110 eller streameren DNP-2000NE, for den del. Med vekt rundt 25 kg, avgir forsterkeren et bunnsolid inntrykk. Utførelsen er upåklagelig og det virker som det er kvalitet i alle ledd. 

På fronten er det meste lett gjenkjennelig. Det lille displayet er av OLED-typen på PMA-3000NE og på fronten finner man både en knapp for analog modus og en for direkte ruting utenom tonekontrollene. Analog modus slår av alle digitale kretser, men kan også slå av displayet for minst mulig interferens. Mens Source Direct korter ned signalveien, blant annet slukker tonekontrollene på fronten.

Har også en forforsterker utgang for de som ønsker å koble lyden til en separat forsterker, eller en aktiv høyttaler eksempelvis.

Silkemykt og dynamisk

Alt dette høres selvsagt helt fantastisk ut. Men så mye japansk ingeniørkunst kan bare ta deg så langt. Det skal spilles også. Men heldigvis tar det ikke lang tid før man merker at tuningen er usedvanlig vellykket. 

All teknikken bidrar selvsagt, men hvis man ikke vet hva man driver med blir det fort kjedelig å lytte til musikk. Slik er det heldigvis ikke her. 

Denon-forsterkeren er nesten sensasjonelt vellydende, og soleklart en av våre topp tre/fire integrerte i denne prisklassen. De nærmeste konkurrentene er naturligvis Hegels briljante H190V, som mangler Moving Coil-inngang, men har streaming innebygget. Den helanaloge Yamaha A-S2200 koster det samme som Denon-forsterkeren, og leverer interessant nok et lydbilde som minner mye på det man får fra Denon-forsterkeren, men PMA-3000NE er åpnere og mer detaljert. Lydbildet er luftigere, ikke så mye at forskjellen er påtagelig, men likevel. 

En sammenligning med den dobbelt så dyre Yamaha A-S3200, går i Yamahas favør på enkelte områder. Som kraft. Det er rett og slett mer punch i A-S3200, særlig når man spiller høyt, og den har et mer finmasket lydbilde. 

Men Denon-forsterkeren er så silkemyk og perfekt fokusert, at den spiller fantastisk engasjerende for forsterkere i sin klasse.

Med en Moving Coil-pickup koblet til platespillerinngangen, er det ikke mulig å høre støy selv om man legger øret inntil diskanten. Klangen fra Jan Gunnar Hoffs klaverinnspilling på 2L, fra albumet Polarity, står ikke noe tilbake for klangen fra platespillerinngangen på Yamaha-forsterkeren. 

Med en CD-spiller tilkoblet DAC-en via en av de optiske inngangen på baksiden, hvor prosesseringen foregår med Denons Ultra AL32 prosessering, er lydbildet så dynamisk og punchy, at jeg ikke tviler på Denons spesifikasjoner på strømstyrken til forsterkeren.

Jeg koblet en Ultra-streamer fra Wiim Audio til en av de digitale inngangene, og det samme gjentok seg der, som alt jeg la på platespillerne av vinyl, og alt jeg puttet i CD-spilleren. Forsterkeren leverer et silkeglatt, superdetaljert, åpent og usedvanlig romslig lydbilde. Det er breddfullt med luft og detaljer her, og forsterkeren oppfører seg så ryddig og kontrollert som man kan forvente av en potent forsterker i denne prisklassen.

Klangen på Pat Methenys At Last You’re Here, var gjengitt med naturlig varme og glød som gjorde gitar klangen sprell levende i rommet. Jeg har sjelden hørt maken til realisme og i denne prisklassen. En Hegel H190V vil presentere den samme låten på et sølvfat med en med studiovennlig nøytralitet, mens Denon-forsterkeren serverer musikken på en silketrukket pute. Så glatt og deilig at man kan bli avhengig.

Konklusjon

Denon-forsterkeren er et sjeldent vellydende alternativ i prisklassen. Den beviser at tuning og engineering er best når de går hånd i hånd. Det er vanskelig å finne noe vesentlig å kritisere. Med innebygget DAC og flere digitale innganger har man rikelig med muligheter for å koble til digitale lydkilder. Som en streamer. Phonotrinnet er så bra som man kan forlange i denne prisklassen. Det er kanskje bare de aller mest tungdrevne høyttalerne som ikke vil trives på Denon-forsterkeren, som oppleves som langt mer potent enn de 2×80 wattene den er oppgitt til å levere i 8 Ohm. Rotel, Yamaha, Marantz, Naim, Rega, Hegel og alle de andre, bør virkelig frykte potensialet til den nye forsterkeren, som er en av de mest spennende utfordrerne i klassen, på veldig lenge.