TEST: Denon DCD-A110

Vi har allerede fortalt at japanske Denon feirer sitt 110-års jubileum med å sende ut en rekke spesialmodeller. I første omgang testet vi forsterkeren PMA-A110, som fikk toppkarakter. Nå gjelder det den matchende DCD-A110-spilleren.

DCD-A110 ligner forsterkeren av ytre (alt annet ville vært merkelig), men er litt mindre og lettere. Kun 16 kg. Fronten er titangrå, og dominert av et stort sentralt display. I alt åtte trykknapper er spredt litt tilfeldig rundt på resten av fronten. Det er alt man trenger – men også kun det. All betjening skjer likevel med fjernkontrollen, som kan styre både forsterker og spiller.

Som på de andre jubileumsmodellene har Denon tatt utgangspunkt i en eksisterende modell; i dette tilfellet DCD-2500ne. Men det er drysset audofilt tryllestøv over konstruksjonen for å hente frem ekstra detaljer. Det handler blant annet om bedre strømforsyning, en helt ny DAC-del med fire PCM1795-konvertere fra Burr-Brown, og ikke minst en analog filterseksjon som er bygget opp med diskrete komponenter. Lekre saker, og det håndverksmessige er på topp.

Bare få titler på SACD

Denon DCD-A110 kan spille SACD-er. Men selv om Super Audio CD-formatet gir mulighet for bedre lydkvalitet enn det snart 40 år gamle CD-formatet, er det en fordel som aldri virkelig er realisert. Siden lanseringen i 1999 er det utgitt ca. 6200 titler på formatet, og det er nesten ikke kommet nye i løpet av de siste 10 årene. Så hvis du ikke allerede har en betydelig SACD-samling, vil det neppe være årsaken til å kjøpe spilleren.

Ved siden av høyere teknisk kvalitet åpner SACD-formatet muligheten for opptil seks lydkanaler, og en del av utgivelsene i formatet har nettopp vært surroundmiks av eldre album. Denne muligheten støtter ikke Denon DCD-A110. Det er forståelig, da det ville tredoblet antallet av dyre komponenter i DAC- og filterseksjonen. Men det begrenser antall album man kan få gleden av videre.

Den endelige spilleren

CD-en er ikke død, men det er et format som har fremtiden bak seg. Nyutgivelser på vinyl har gått forbi utgivelser på CD, og begge er nisjeformater sammenlignet med digital strømming og nedlasting. Derfor vil nok Denon DCD-A110 bli sett som «den endelige investeringen» i en CD-spiller. En spiller som skal dekke behovet for å vise den eksisterende CD-samlingen fra dens beste side i årene som kommer.

Ingen katteluke til fremtiden

Man kan undre seg over at Denon ikke har valgt å holde en katteluke åpen til fremtiden ved å utstyre DCD-A110 med digitale innganger. På den måten kunne den riktig fine digitalkonverteren ha løftet lydkvaliteten på en mediestrømmer eller andre digitale kilder. Avspilling av lydfiler fra en tilkoblet USB-harddisk ville også ha økt bruksmulighetene uten å være teknologisk krevende.

Technics SG-G700 og Naim Uniti Star er eksempler på CD-spillere som har gått hele veien og fått innebygd strømming, mens McIntosh MCD600 «bare» gir adgang til å bruke konverteren med eksterne kilder.

Faktisk er det vanskelig å finne en annen CD-spiller i det bedre sjiktet av skalaen som ikke i det minste har en digitalinngang. Men det ville nok ha forstyrret det kompromissløse puristpreget som en avspiller for CD-entusiaster.

Av samme grunn er baksiden av DCD-A110 en studie i enkelhet: et par solide RCA-utganger. Nei, det er ikke noen volumregulert utgang – det er en oppgave for forsterkeren! Det er også en koaksial og en optisk digitalutgang. I tilfelle noen ville bruke spilleren som rent optisk drev. Men det ville gjøre den stort sett identisk med den billigere DCD-2500ne, og man kan dessuten ikke spille SACD i HD-oppløsing via digitalutgangen.

Lydkvaliteten

Men la oss etter å ha sett på alle begrensningene rette fokus på det som Denon DCD-A110 faktisk kan – nemlig å spille fysiske, digitale musikkmedier. For det gjør den strålende.

Da de er skapt til å fungere sammen, ble DCD-A110 koblet til Denon PMA-A110-forsterkren. Og for å vurdere kvalitetene i digitaldelen i spilleren, ble det lyttet både via analogeinngangene på forsterkeren og med digital forbindelse – og dermed utenom denne.

Begge deler låt riktig fint. Men det låt best gjennom DCD-A110s digitalkonverter, selv om forskjellene var små. I begge tilfeller blir man presentert for et stort og harmonisk lydbilde, hvor illusjonen av opptaksrommet tegnes presist, både i bredden, dybden og høyden. Et kjennetegn som mer handler om forsterkerens kvaliteter, enn om CD-spilleren, og som tilsvarer det jeg har hørt med andre kilder.

Ekte klang

Der det har lykkes å heve listen, er når det handler om nærhet og integritet. Med DCD-A110 som «analog» kilde får instrumenter og stemmer fremme på scenen en anelse mer liv. En fiolin låter mer som en fysisk fiolin, og trommer og cymbaler står litt mer overbevisende i rommet foran lytteren. Det er små forskjeller, og vi snakker om en relativ forbedring fra et i forveien høyt nivå.

Kunne jeg ikke sammenligne direkte, ville jeg absolutt ikke savne ektheten og nærværet på Somewhere Over The Rainbow med GinmanBlachmanDahl (The Velvet Blues, The Dali Jazz Edition). Men det låter et hakk bedre via DCD-A110s digitaldel.

Den samme historien gjentar seg på testklassikeren I’m Confessin fra Jazz at the Pawnshop: Vibrafon og saksofon står flott i rommet på en litt mer tilstedeværende måte enn gjennom forsterkerens digitalinngang. Så man får nesten lyst til å gå bort og røre ved den. Men altså fortsatt en forskjell på et subtilt nivå.

At forskjellene mellom analogutgangen på DCD-A110 og digitalinngangen på PMA-A110 er små, sier nesten seg selv. Det sitter nemlig samme digitalprosessor (Ultra AL-32) og digitalkonverter (4 x Burr-Bronn PCM1795) i begge apparatene, men kun CD-spilleren har den diskrete filterdelen. Men en forskjell er det. Om man vil betale så mye ekstra for å realisere den, blir en personlig vurdering – til omtrent 30 000.

Konklusjon

Mens jeg var svært begeistret for jubileumsforsterkeren Denon PMA-A110, lander DCD-A110 mer i den myke mellomvarekategorien. Ikke i den forstand at det er snakk om noen metervare, men fordi den henvender seg til en snevrere målgruppe – som den ender med å gi mindre til.

Lydmessig er det ingen finger å sette på Denon DCD-A110; den leverer varen, og den trekker ut detaljer av CD-ene dine (og eventuelle SACD-er som du tilfeldigvis måtte ha liggende). Den gjør det også på en sjarmerende måte. Men den gjør det altså kun litt bedre enn DAC-en i PMA-A110 ville gjøre det med alle mulige andre spillere koblet til via digitalinngangen.

Derfor ville jeg heller oppgradere anlegget med forsterkeren. Og bruke digitalinngangen til å løfte min eksisterende CD-spiller. Har man råd til begge, vil de på den andre siden utgjøre et pent par i stereoreolen.

DCD-A110 blir på mange måter et statement som den endelige CD-spilleren. Det er fint og flott. Men den kunne ha blitt et digitalt sentrum i anlegget hvis andre lydkilder hadde kunnet utnytte den lekre DAC-en.