Da Musical Fidelity bestemte seg for å lage en billig DAC, var det ikke for å lansere et halvhjertet produkt i et overmettet marked. Tvert imot insisterer grunnlegger Antony Michaelson på at samtlige produkter i den rimelige V-serien har førsteklasses innmat, mens kabinettet er billig og kjedelig for å få ned prisen. Antony mener det lydmessig er vrient å lage noe stort bedre enn V-DAC – uansett budsjett.Konverteren, som har chipset fra den gamle ringreven Burr-Brown, tar ikke 24-bits signaler inn fra USB (den gjør det fra koaksial og optisk), men den oppkonverterer et 16-bits signal til 24-bit/192 kHz for å redusere støy. A-DAC har både koaksial og optisk inngang i tillegg til USB. Strøm får den fra en egen strømforsyning.

Lydkvalitet
Musikken låter roligere, mer behersket og oppløst med Musical Fidelity enn både Arcam og HRT Streamer II. Konverteren er dessuten luftigere i overtoneområdet enn Abrahamsen, slik at kvinnevokaler skinner mer og står mer frem fra musikken. Den når imidlertid ikke helt opp til Hegel HD2 i denne disiplinen. Hegel har mer klang og rom rundt stemmene og instrumentene, og en enda litt stillere og mørkere bakgrunn.

Ettersom V-DAC ikke støtter høyoppløst musikk, drar Hegel enda litt mer fra når den blir fôret med 24-bit/96 kHz materiale, som gir bedre dynamikk og oppløsning til Trondheimsolistenes ”In Folk Style”. Den som har en Mac, kommer seg rundt dette problemet ved å bruke optisk kabel i stedet for USB. Det skal likevel ikke ta skinnet fra det faktum at Musical Fidelitys V-DAC er en meget god konverter på alle måter. Og der hvor Hegel-konverteren har et litt lavt utgangsnivå, kan V-DAC skilte med et noe høyere, takket være ekstern strømforsyning (som da gjør den litt mindre bærbar). Legg til at den har både optisk og koaksial digitalinngang, og vi kan varmt anbefale V-DAC.
Her finner du målinger av samtlig DAC’er fra denne testen.

Også i denne testen: