: Chord Electronics Hugo 2

Lyd & Bilde tester Chord Electronics Hugo 2

At gode hodetelefoner låter enda bedre gjennom en skikkelig forsterker er ikke noe nytt. Dette blir viktigere jo dyrere og bedre hodetelefoner man har på hodet. Derfor finnes stasjonære hodetelefonforsterkere, gjerne med innebygd DAC, som Marantz HD DAC1, Pioneer U-05 og den på alle måter ekstreme McIntosh MHA150. Men ettersom mange også ønsker å ta med seg sine hi-fi-hodetelefoner ut døra, har man bærbare alternativer som RHA Dacamp L1 og Chord Mojo. Begge koster under 5.000 kroner og er et lydmessig kompromiss i forhold til de stasjonære alternativene, til fordel for sin fleksibilitet i lommestørrelse.

Men Chord Electronics er ikke fornøyd med at en bærbar forsterker må være et kompromiss. Derfor lanserte de Hugo i 2014, en bærbar sak av det større slaget. Den gikk ikke problemfritt ned i noen lomme, men tok minimalt med plass i en liten sekk. Dyr, men meget vellydende, høyoppløst, og dessuten med mulighet for trådløs tilkobling av lydkilden via Bluetooth.

Nå er Hugo 2 her. Samme typer tilkoblinger, men med en ny, litt mer kompakt men også mer kantete design.

 

Den er fortsatt for stor til å gå i lomma. Mange kunder vil derfor kanskje først og fremst bruke den som digitalkonverter og hodetelefonforsterker i et stasjonært hi-fi-oppsett, med mulighet for å ta den med ut når de ønsker. Derfor har Chord inkludert en fjernkontroll, som øker brukervennligheten. På selve DAC-en sitter veksleknapper som lyser opp i ulike farger, som indikerer inngang, filterinnstilling, lydnivå og samplingfrekvens. Fjernkontrollen har på sin side direkteknapper med skrift for de ulike funksjonene. Langt mer oversiktlig, inntil man har pugget hva de ulike fargene betyr.

 

Forsterkningen

I stedet for å bruke billige opamper har Chord fôret Hugo 2 med et Klasse A utgangssteg, integrert inn i utgangsforsterkeren, og den kan levere hele 5 volt RMS på utgangen med så mye som 0,5 ampere på korte pulser. Det skulle tilsvare en peak-effekt på hele 2,5 watt, noe som er intet mindre enn imponerende for en bærbar, batteridrevet hodetelefonforsterker. Med en forsvinnende lav utgangsimpedans har forsterkeren dessuten stor dempefaktor, så den kan drive absolutt alle dynamiske hodetelefoner på markedet med god kontroll.

Digitalkonvertering

Det digitale signalet klokkes med krystaller som vibrerer raskere enn vanlig, for å gi enda høyere oppløsning, redusere støy og avduke enda flere detaljer i opptaket. Et kraftig interpoleringsfilter gir bedre timing og mindre jitter, og datasignalet prosesseres ikke bare én gang, men deles opp i ti individuelle «baner» som håndterer signalet parallelt. Dette skal sørge for å holde forvrengning på absolutt minimum, da individuelle feil i hver enkelt bane korrigeres av flertallet. Se på det som et kor på ti personer: hvis en stemme er litt småsur, spiller det mindre rolle, da koret som en helhet likevel oppleves rent. Dette er et triks som faktisk brukes mye i studiosammenheng: ved å dubbe ledevokalen flere ganger i bakgrunnen, vil tonene bli renere. Uten behov for autotuning, som latsabbene tyr til.

Bruksområder

Hugo 2 kan en hel del triks. For det første har den en USB-inngang som tar lydsignaler helt opp til 32-bit / 768 kHz og dessuten DSD-filer med 256 ganger høyere samplingfrekvens enn CD (høyoppløst musikk selges blant annet hos HDtracks.com og 2l.no). Det følger dessuten med en USB OTG-kabel som gjør at man kan koble en Android-telefon direkte til DAC-en og forvandle mobilen til en high-end lydkilde. Jeg fikk den også til å funke direkte med min iPhone og iPad, med en overgangskabel, så her er mulighetene mange. Batteriet skal for øvrig holde til sju timer med sammenhengende musikk.

 

Det stopper ikke der, for Hugo 2 har både koaksial og optisk digitalinngang. I tillegg til både 3,5 mm minijack og 6,3 mm hodetelefonutgang sitter dessuten en RCA-utgang for tilkobling til stereoanlegg. Alle utgangene har variabel volumkontroll, så du kan drive to hodetelefoner i tillegg til å bruke Hugo 2 som en digital forforsterker i et hi-fi-anlegg. Ved å holde inne en knapp ved oppstart, settes alle utgangene til fastsatt lydnivå (3 volt), for bruk gjennom en ekstern forforsterker.

 

Det finnes fire ulike filterinnstillinger for å justere klangen, jeg foretrekker å ha denne i nøytral modus, som gir mer luft og bedre attakk, enn å velge en innstilling som gir litt varmere lyd.

Lyd med hodetelefoner

Om Hugo 2 holder hva Chord lover lydmessig? Ett ord: ja! Den lukkede versjonen av MrSpeakers Æon (test kommer) låter luftigere og mer detaljert enn de fleste andre av lukket type. Sammen med den stasjonære hodetelefonforsterkeren Questyle CMA400i låter det veldig fint, men noe analytisk og det fulle potensialet i bassen kommer ikke frem.

 

Chord Hugo 2 er noe helt annet. For mens jeg trodde hodetelefonene ikke hadde mer å gi, så dundrer den hardtslående basstromma på Nine Inch Nails’ Into the Void med en helt annen tyngde nå. Og det tilsynelatende uten at det går utover luften og bredden i lydbildet, eller kvaliteten i stemmen.

AKG Q701 er et par åpne hodetelefoner som også fort kan låte flatt og uengasjerende. Questyle-forsterkeren driver disse bedre enn MrSpeakers, men likevel foretrekker jeg Hugo 2, med mer klem og vitalitet fra mellomtonen og nedover.

Sammenlignet med den bærbare RHA Dacamp L1 er forskjellene enda større. Mens det er smak og behag hvorvidt man foretrekker RHA eller den mer kompakte Chord Mojo, så er Chord Hugo 2 i egen liga. RHA blir tam i forhold. Selv med gain satt til høyeste nivå får den ikke nok sprut gjennom MrSpeakers, forsterkeren går fort i kompresjon og det blir kjedelig. Ved lavere lydnivåer har den bra med detaljer, men den er en flau bris i forhold til Chord Hugo 2.

Lyd som hi-fi-DAC

Musikk på kontorpulten hjemme serveres for tiden av forsterkeren Hegel Röst og mine gamle, men trofaste Dynaudio Audience 42. Når Hugo 2 får stå for digitalkonverteringen er det med en øm håndtering av digitalsignalet.

 

Josh Grobans tolkning av Panis Angelicus låter slående vakkert. Vibratostemmen står frem superdetaljert, omringet av luft, og jeg føler det er mer dybde i lydbildet enn med Questyle CMA400i. Jeg liker hvordan de mørkere klangfargene i blåserne kommer frem, samtidig som det aldri mangler luft i fiolinene. Questyle gir litt mer inntrykk av bredde, men Chord har engasjementet.

Sammenlignet med den innebygde konverteren i Hegel Röst er det også mer liv og røre med Chord. Hemsing & Aspaas’ Northern Timre i 24-bit / 352,8 kHz låter både nydelig luftig og herlig aggressivt. Chord Hugo 2 er med andre ord verdt sin vekt i gull, enten det er som stasjonær DAC eller som bærbar hodetelefonforsterker.

Chord Hugo 2: Konklusjon

Chord Hugo 2 setter musikken i sjette gir, kliner klampen i bunnen og ser seg aldri tilbake. Som stasjonær DAC funker den brillefint, men det er først når man kobler til hodetelefonene at den virkelig vår vist seg frem.

Lyden er oppløst, og akkurat varm nok til å få frem rosene i kinnene, men uten å bli direkte frodig. Uansett musikkstil får Hugo 2 frem gliset, og hodetelefoner vi trodde var tamme blåses nytt liv i.

Hugo 2 er for stor for bukselommen og langt fra billig. Svaret da blir å knuse sparegrisen og shoppe klær etter lommestørrelse, for denne lyden vil man ofre mye for!