: Ayre AX-5 Twenty

Før jeg pakket opp og koblet til, skal jeg innrømme at jeg var skeptisk. Etter jubileumsfeiringen, virket det som om bakrusen ikke hadde gitt seg. Jeg mener, feirer man 20 år er det lov å ta i litt. Men så mye?

Jeg snakker slett ikke om meg selv, men Ayre. Den litt ukjente produsenten fra midt-vesten i USA. Aller best kjent for sin store produksjon av storfe og korn, men i mindre kretser også kjent for high-end produsenter som Boulder og Ayre.

De bidrar neppe i vesentlig grad til delstatens inntekter, tross at prisene på produktene deres, har både fem, seks og sju sifre. Kan hende det endrer seg nå, for Ayre har jekket opp prisene etter jubileumsfeiringen som har avstedkommet en glinsende Twenty-logo på alle produktene deres.

Omtrent her, kunne vi avskrevet AX-5 Twenty. Den ville havnet i samme kategori som de endeløse mark II, III og så videre-produktene. Eller Limited Edition, Special Edition, og Signature. Hørt det før? Den klassiske måten å hype en ny kabinettfarge på. Eller i beste fall et par bedre kondensatorer enn originalen hadde.

For den integrerte forsterkeren ser akkurat ut som den vi testet i 2013. Solid bygget i et middels stort aluminiumskabinett. Helt blottet for digitale innganger. Det er ikke så mye som en platespillerinngang i sikte. Skikkelig old school.

Den har til og med beholdt de elskede og utskjelte høyttalerterminalene, som ikke kan brukes med annet en spadekontakter.

Effekten oppgitt til de samme 125 W per kanal, eller 250 i 4 ohm, så alt er tilsynelatende likt i Twenty-utgaven. Bortsett fra prisen som er nær doblet siden 2013. Men Charlie Hansen og hans team av ingeniører, har hverken vært i bakrus eller slått hodet mot noe hardt. De har skrellet AX-5 for stort sett all innvendig elektronikk, og begynt på nytt.

Starte fra scratch

Ifølge Ayre har de laget en ny strømforsyning, redesignet kretsløpet og byttet ut den gamle volumkontrollen, med en ny servokontrollert volumkontroll. Blant annet.

Den har for eksempel ikke negativ tilbakekobling – feedback, og har en forbedret utgave av Ayre EquiLock som skal gi en mer lineær spenningsrespons til transistorene, Ayre Double Diamond-krets på utgangene, og et fullbalansert kretsløp. Hvor signalet er jordet hele veien fra inngangen til høyttalerkablenes terminaler på baksiden. Det demper RF-støy og elektromagnetisk interferens og reduserer faren for overhøring.

Forsterkeren har også Ayres eget Power Line RFI nettfilter innebygget, som holder nettstøy borte fra signalet.

Oppsett

På baksiden finner man både balanserte og ubalanserte innganger, kun analoge altså. Hvis du trenger en DAC eller platespillerforsterker, må det kobles til en separat enhet. For eksempel Ayres praktfulle, men ikke like praktiske P-5xe RIAA-trinn, eller digitalomvandleren QX-5 Twenty. Som vi også har testet.

Første gang man kobler noe som helst til, må man gå inn i oppsettmenyen og aktivere og navngi inngangene. CD, LP, DAC og så videre, og det er kun de aktiverte inngangene som kan brukes. Så langt, så bra. Men så kommer vi til Lyden da mann!

Man kan ikke se hvorfor Twenty-utgaven er så mye dyrere, men man kan høre det.

Forsterkeren koblet jeg rett i Sonus fabers praktfulle – på alle måter – Serafino gulvhøyttalere. Lyden ble servert av CD-drivverket McIntosh MDT450 og en MacBook med Tidal HiFi og USB-kabel fra Audioqest, via Ayres QX-5 Twenty. Det lød ganske fantastisk, og mye bedre enn jeg trodde.

Den lyder faktisk som en litt svakere utgave av Ayre forsterkersett KX-R Twenty og VX-R Twenty, bare til halve prisen. Musikken brettes ut i et fjellstøtt stereoperspektiv, med en sjelden evne til å gi klanger og nyanser rom og atmosfære.

Klangkarakteren vil jeg si er nøytral, med et hint av varme som gir for eksempel vokaler litt glød. Som Sade. Hennes fløyelsmyke vokal kommer virkelig til sin rett med AX-5-eren.

For den gir stemmen både luft og fylde, mens mange andre forsterkere gir den bare en av delene. Eller som noen forsterkere gjør, gir vokalen en litt lysere klang.

Den lyder også som langt kraftigere enn man tror, fordi den har en eksplosiv dynamisk kontrast. Det spruter virkelig av spilleglede. Ikke av den løsslupne sorten, snarere behersket og kontrollert, men med et mektig temperament.

Sammenlignet med Gryphon Diablo 300, som ikke bare er kraftigere på papiret, og har enda bedre dynamisk kontroll, skiller det lite på detaljrikdommen og gjennomsiktigheten mellom de to. Diablo er også dyrere. Det samme er Audio Research GSi75. Den integrerte rørforsterkeren har mindre krefter, men innebygget USB-DAC og MC/MM-inngang for 20.000 kr ekstra, og lyder nydelig på alt av musikk.

Men den har ikke den samme muskuløse elegansen som Ayre-forsterkeren.

Den største forbedringen sammenlignet med forgjengeren, er at Twenty-utgaven slipper gjennom flere av klangenes mikronyanser, og en har et bedre grep om dynamikken. Særlig i bassen. Men jeg opplever den ikke som vanvittig mye bedre. Har du hørt forgjengeren, kjenner du deg igjen her.

Bassen er strammere og har mer pondus, som på Dianal Kralls siste album, hvor de laveste oktavene til flygelet og kontrabassen, virkelig oppleves som om forsterkeren har endeløst med krefter, når jeg spiller høyt. Bassgangen på Solanges Weary, får en bunnløs dybde og strekker Sonus faber-høyttalernes bassrespons enda dypere. Det trodde jeg ikke var mulig.

Samtidig er det noe vektløst og organisk over måten Cecilia Bartolis vokal på Araias La Forza dell’amore, oppleves i rommet. Stemmen henger som et teppe i midten, med en enorm dybde som gir en tydelig tredimensjonalitet til lydbildet.

Det finnes ingen hardhet, uttværede klanger, s-lyder eller unoter. Bare sylskarp presisjon.

Vår ærlige mening

Er AX-5 Twenty verdt så mye mer? For noen er det sikkert det, men selv er jeg ikke sikker. Den lyder definitivt som man forventer av en dyr high-end forsterker, og mangler heller ikke krefter eller raffinement til å kunne hamle opp med sine nærmeste rivaler. Men den har ikke noe annet å by på. De digitale lydkildene må innom en annen enhet, det finnes ikke engang en USB-inngang her. Slik stiller den med et handikap sammenlignet med mye annet i samme prisklasse, men det gjelder definitivt ikke lydkvaliteten. Som ikke står tilbake for noe.