TEST: Axxess Forte 1

Når noen nærmest roper ut at dette er nirvana for ørene, blir vi nysgjerrige. Spesielt når det handler om en blodfersk produsent ingen har hørt om. Hvert fall nesten ingen. Opp med hendene alle som har hørt om Axxess. Ingen?

Det er ikke så rart. De har holdt på i ett kvarter i hi-fi-sammenheng, men folkene bak Axxess er så men ingen ferskinger i faget. Til sammen har de vel 200 års erfaring å dra veksler på, og det har gitt oss relativt nye produsenter som Ansuz, Aavik og Børresen – og nå aller sist: Axxess. 

Audio Group Denmark ble grunnlagt av Lars Kristensen og Michael Børresen, og Axxess er på et vis Audio Group Denmarks ‘budsjettserie’, foreløpig bestående av to par høyttalere, en rekke tilbehør som kabler blant annet, og en ganske unik forsterker kalt Forte.

En strømmeforsterker uten en hel masse ‘unødvendige’ tilkoblinger, designet av en levende legende i dansk hi-fi-sammenheng, Flemming Rasmussen, som er mest kjent for å ha grunnlagt Gryphon Audio.

Forte 1 er innstegsmodellen av tre i Forte-serien, og den er i likhet med Forte 2 og 3, bygget rundt Pascals UMAC-moduler, med Tesla-spoler, en 1-bits DAC og en streamermodul som er hentet fra Aaviks mye mer påkostede streamere. 

Dette er ikke forsterkeren du kjøper hvis du har flere lydkilder. Det finnes for eksempel ingen platespillerinngang her, og kun én analog lydinngang. Men den har flere digitale tilkoblinger, USB, optisk og BNC, og to USB-innganger for tilkobling av en lydkilde som en harddisk, eller en Wifi-dongle. Forsterkeren har nemlig ikke Wifi innebygget, streaming må gjøres over nettverket med Ethernet, og det er som kjent en bedre løsning enn Wifi. 

Forte-serien styres med Aaviks streamer-app, som kun finnes for iPad. En begrensning for mange kanskje, men en iPad gir i det minste utmerket oversikt over musikken fra enten Spotify, Tidal eller Qobuz. 

UMAC 

Det ryktes at det skal komme støtte for Roon i fremtiden, og da kan man styre musikken fra en Roon-app på hvilken enhet som helst.

De tre modellene i Forte-serien, er alle bygget på Pascals UMAC-teknologi, som bruker Tesla-spoler og dither-kretser, i stedet for konvensjonelle kondensatorer, motstander og transistorer. Folkene bak forsterkeren mener at lyden skal minne om en analog klasse A-forsterker, og ikke en klasse D eller PWM-basert forsterker.

Effekten er oppgitt til 2 x 100 W for alle modellene, og det som skiller dem fra hverandre, er antallet Tesla-spoler og dither-kretser som reduserer støy. I Forte 1 sitter det 36 aktive Tesla-spoler, 72 aktive firkantspoler, og tre dither-kretser. Forte 2 dobler antallet, og har i tillegg fire spoler i zirconium. Flaggskipet Forte 3 har mer av alt dette, og kabinettet i komposittmaterialer, har i tillegg en bunnplate i kobber som ytterligere reduserer resonanser.

Klarhet som et nypusset vindu

Axxess Forte 1 ligner på forsterkerne fra Aavik med et kjempestort display og en diger volumkontroll. Man ser godt hvilken inngang som er valgt, og hva som spiller,  siden displayet dekker nesten hele fronten. Musikken styrer man fortrinnsvis fra appen, men knapper på fronten gir brukeren tilgang til inngangsvalg, og grunnleggende innstillinger. 

Oppdatering av fastvare er ikke like enkelt. Uten Wifi og tilgang til en server, gjør det oppgradering umulig, med mindre man har en PC med Windows og en RS-232-kabel tilgjengelig. Løsningen er selvsagt å ta med forsterkeren til en forhandler for oppgradering, men vi lever i 2024, ikke 1994. 

Lyden derimot, har ingen ting som smaker av 1994 ved seg. På et bredt utvalg høyttalere fra KEF, Dynaudio, Sonos faber, og de gulvstående L3 fra Axxess selv, fikk vi et solid inntrykk av kvalitetene som bor i Forte 1. Importøren hadde levert forsterkeren med Axxess høyttalerkabler, en Ethernetkabel, og en strømkabel, for ikke å glemme Noir. Dempeføtter med små titankuler mellom tre runde skiver i komposittmateriale. 

På de små KEF R3 Meta, leverte forsterkeren et glassklart lydbilde. Skarpt og presist fokusert, kanskje med litt dempet energi i dypbassen, men det ble naturligvis langt bedre med et par gulvstående Olympica III. Aller beste var lyden da Forte 1 var koblet til de enda dyrere Contour Legacy fra Dynaudio (test kommer), som fikk fram oppløsning og luft på en tydeligere måte enn både R3 Meta og Olympica-høyttalerne er i stand til.

Vi testet også Forte 1 på de gulvstående Axxess L3, og på Taylor Swift og Bon Ivers Exile, lød det hele svært så korrekt. I overkant kanskje, og Geir syntes at lydbildet var ganske slankt. Det hjalp å flytte høyttalerne nærmere veggen. Da fikk også Lizzos About Damn Time mer skala og energi i bassen. Lydbildet oppleves som nøytralt, og det har lite av den varmen og fylden í klangen som en Yamaha A-S3200 har.

Det spruter ikke av rytmisk glød på Lizzo, på samme måte som det gjør fra en Naim Uniti Nova.

Men på Keith Jarretts Belonging-kvartetts My Song, er det større åpenhet i lydbildet. Når vi skifter til mannens triobesetning på Golden Earrings fra livealbumet The Cure, sammenligner vi med den dyrere – og kraftigere Hegel H590. Her er det en veldig fin klang i klaveret og litt ut i låtene kommer det soloer både fra kontrabass og slagverk. Her savner vi dybden og energien Hegel-forsterkeren har. Den går også merkbart dypere i bassen på Axxess-høyttalerne, og det skulle egentlig bare mangle. Den koster en del mer, og har mer kraft under panseret.

Man hører helt klart kvalitetene forsterkeren har, men som Geir bemerket, er musikken så kontrollert og korrekt, at det kan grense til kjedelig. 

Med de over dobbelt så dyre Dynaudio-høyttalerne, kommer forsterkerens kvaliteter mer til sin rett. Klangen på Scarlattis sonate i C-dur (K 406), er tydeligere til stede, og lydbildet er større og enda mer åpent enn i Axxess-høyttalerne. 

Det forteller oss at forsterkeren vokser med oppgavene, og vil bare lyde bedre og bedre etter hvert som man beveger seg oppover i kvalitet på høyttalere. 

Musikken låter enda renere og får en klarhet som et nypusset vindu, så det er med andre ord ingen grunn til å spare på høyttalerne til en Forte 1. Den er med på notene uansett.

Konklusjon

Det kan virke som det er en regel at strømmeforsterkere ikke skal ha mange innganger. Det skal holde at de kan strømme musikken trådløst eller over Ethernet, og hvis man er enig i det, er Axxess Forte 1 verdt å lytte til. Heller ikke her får man koblet til alt man ønsker, men så lenge strømming er lydkilde nummer én, mangler man ingen ting. Liker man at musikken lyder rent, uforfalsket, naturlig og nøytralt, er Forte 1 en ypperlig strømmeforsterker. Foretrekker man et varmere, fyldigere og rundere lydbilde, skal man lete andre steder.