TEST: Audioquest Dragonfly Cobalt

Hvis du er bare bittelitt opptatt av hvor god lyd du kan få for lite penger, bør du seriøst vurdere Audioquest Dragonfly Cobalt.

Den ligner en USB-minnepinne, men er en avansert, batteriløs digitalomvandler med innebygget hodetelefonforsterker. Den trenger bare strøm fra en USB- eller Lightning-utgang.

Koble den til telefonen, nettbrettet eller laptopen, og plugg inn dine favoritt hodetelefoner. Du vil knapt tro dine egne ører.

Den koboltblå utgaven av Dragonfly, er den mest avanserte av de små USB-DAC-ene Audioquest lager.

Vi har allerede testet Dragonfly Black, som er innstegsmodellen til en knapp tusenlapp, og den dobbelt så dyre – og enda bedre – Red.

Audioquest mener at den nye Cobalt er bedre enn Red, og begrunner det med at den har en bedre DAC-chip, bedre hodetelefonforsterker, lavere støygulv, og innebygget støtte for MQA lydfiler.

Vi har sammenlignet, og ja, Cobalt lyder bedre.

Cobalt koster mer enn Red, men leveres med både en Dragontail USB-C til USB-A adapter, og et etui.

Oppgradert teknikk

En ny og mer avansert DAC-chip (ESS ES9038Q2M) hevdes å gi et mer naturlig lydbilde, mens hodetelefonforsterkeren med 64-bits bit perfekt volumkontroll, har en bedre skjermet strømforsyning, som demper støy fra Bluetooth, Wifi og mobilnettet bedre enn før.

Den har også et slags jitterfilter ikke ulikt det som finnes i Audioquest Jitterbug, Streamlength asynkron digitalomvandling, og over 30 prosent kjappere prosessering av signalet.

MQA-støtte med begrensninger

Selv om Cobalt er perfekt å ha i lomma, og enkelt plugges i mobilen (det finnes en lightning-adapter til iPhone også) – kan den også kobles rett i en ledig lydinngang på anlegget via en 3,5mm minijack til RCA-kabel. Uansett hvor den brukes, vil den gi musikken en hørbar lydforbedring.

DAC-en som brukes i Cobalt, støtter egentlig opptil 384 kHz sampling, men er begrenset til 96 kHz. Den støtter MQA-filer fra Tidal Masters opptil 96 kHz, og LED-en under øyenstikkeren på Cobalt, lyser i forskjellige farger for å vise hvilken bitrate som avspilles. PCM-filer (CD) på 44,1 kHz gir et grønt lys, mens MQA-filer gir et lilla lys.

Lydfiler med MQA-kvalitet finnes allerede under Tidal Hi-Fi, hvor de er merket som Master-album. De kan også spilles av fra en iPhone eller iPad i 24/96, men også fra en Macbook koblet til en ekstern DAC.

Android-brukere med en LG V30 eller nyere, kan laste ned USB Audio Player Pro, som støtter avspilling av MQA-filer opptil 96 kHz. Men ikke med bit perfect volumkontroll, som ville gitt et bedre signal/støyforhold.

Cobalt støtter også høyoppløste lydfiler i Flac-format fra Qobuz.

Og bare for ordens skyld, du kan bare glemme MQA-kvalitet dersom du bruker Bluetooth hodetelefoner. Du trenger en DAC og kablet tilkobling.

Alternativer

Dragonfly Cobalt har en utgangspenning på 2,1 V, som viste seg å være tilstrekkelig til å drive hodetelefoner som f.eks. Sennheiser HD 660 S. Den har ikke like mye kraft som en Chord Mojo har på hodetelefonutgangen, men så er prisen det halve.

En Mojo vil også være bedre egnet til de som krever avspilling av lydfiler med enda høyere bitrate enn 96 kHz, og den vil være bedre i stand til å ivareta dynamikken og oppløsningen i mer tungdrevne hodetelefoner.

Men Cobalt er hendigere, og for mange et mer praktisk valg. Den er som sagt ikke stort større enn en minnepinne, og leverer en markant lydforbedring, sammenlignet med å plugge hodetelefonene rett i mobilen – eller laptopen.

Luftigere og mer dynamisk

Med de nevnte Sennheiserne og mine referanse øreplugger – Ultimate Ears In-Ear Reference, tok det ikke lang tid å slå fast at Cobalt lyder bedre enn Red. På det samme musikkmaterialet, var bassen strammere, mer dynamisk og lydbildet ble åpnere og bedre fokusert med Cobalt. Kanskje er ikke forbedringen stor nok til at man bare kan kaste Red og kjøpe en Cobalt, men jeg er ikke tvil om hvilken jeg ville valgt.

Vokaler fikk mer varme og fylde med Cobalt, strykere lød ikke så slanke lengre, og det var større dynamisk kontrast å hente i perkusjonsinstrumenter. Pianoer for eksempel. Mer av klaverklangen kommer frem i lydbildet, og på live-innspillinger får man med seg mer av atmosfæren – ambiente lyder.

Tidal Master med MQA-filer fikk et løft da jeg bytte fra Red til Cobalt, og musikken ble mer levende, mer organisk og lød åpnere og luftigere med Cobalt.

På mine referansepropper fra UE – In-Ear Reference – hører jeg mer klang fra strykere, pianoer og det er mer dybde i vokaler. En markant forbedring, som for meg i alle fall, er så stor at jeg neppe kommer til å høre musikk fra telefonen uten en Dragonfly i fremtiden.

Hvis man tenker over at en Jitterbug og en USB-adapter kommer i tillegg til prisen av en Audioquest Red, er plutselig en Cobalt ikke så dyr lengre. Det skiller kun en 50-lapp i favør Red, det gjør valget enkelt.

Konklusjon

Egentlig er det ikke noe å tenke på. Hvis man som nevnt er bittelitt opptatt av god lyd, vil en Audioquest Dragonfly Cobalt være et opplagt valg. I hvert fall hvis man trenger mer kraft til hodetelefonene, og vil løfte lydkvaliteten fra strømmeapper som Tidal, Qobuz, Roon eller Amarra. Den fungerer også utmerket som en USB-DAC i anlegget, hvor den kan være permanent tilkoblet, men det er som bærbar DAC den virkelig er perfekt.