Audio-Technica er mest kjent for å utstyre platespillere med pickuper som leveres ferdigmontert, klar til bruk. Pickupene deres finnes i tusenvis av hjem. Hvor de fleste neppe er klar over at lyden fra vinylplatene kommer fra en masseprodusert pickup med helt grei lyd.

De samme folkene er neppe klar over at Audio-Technica også håndbygger delikate pickuper i high-end klassen. En slags japansk håndverkstradisjon, som har vart i 60 år, og som toppet seg med AT-MC2020 til 10.000 Euro.

Det er slett ikke den eneste kostbare pickupen Audio-Technica produserer. Tidligere har vi testet AT-ART1000, og vi har også testet andre pickuper i deres ART-serie. Samt den legendariske OC-serien med MC-pickuper. Resultatet hver gang, har vært referanseklasse, hvert fall i sin prisklasse.

Derfor kommer det neppe som noen overraskelse når jeg avslører at det også gjelder den nye AT-ART20. En slags light-utgave av den rådyre MC2020, som er nesten identisk oppbygget. Men selvsagt, med noen forskjeller som gjør ART20 betydelig billigere.

Samtidig er det ikke noen budsjett-pickup. Prisen fører den opp i high-end, om enn ikke ultra high-end-klassen, og blant konkurrentene finner vi blant andre Ortofon Cadenza Black, Phasemation PP-500 MC, og Soundsmith The Voice.

Til omtrent halve prisen av en Ortofon Anna MC, får man en skarpslipt MC-pickup med Audio-Technicas spesielle dual moving coil design, kjent fra blant annet ART9XI. Hvor en spole for hver kanal, er plassert i ankerpunktet til nålearmen i 0,28 mm rørformet boron. Som har en line contact slipning på 1,5 × 0,28 mm, som er festet til nålearmen med en mikroskopisk plate i titan.

Stort frekvensområde

Magnetstyrken er høyere enn på en ART9XI, og pickupen leverer 0,55 mV utgangspenning, 15 prosent mer enn ART9XI.

Den bevegelige massen er lav nok til at pickupen effektivt klarer et frekvensområde på 20 til 50.000 Hz.

Kroppen som huser det hele, er bygget i titan og aluminium, med en spesiell elastisk polymer under, som demper resonanser for å hindre at den samlede massen blir for høy.

ART20 er ikke like kompleks som ART1000, og er enklere å montere og sette opp. 

Enkel å montere

Den er utstyrt med gjenger som gjør det relativt enkelt å montere pickupen på en arm, eller et pickuphus (headshell). Audio-Technica anbefaler et stifttrykk på 1,8 gram, men den kan også brukes mellom 1,6 og 2 gram, alt ettersom hva man foretrekker. Den vertikale sporingsvinkelen er oppgitt til 20 grader, og de som har en tonearm med høydejustering kan eksperimentere seg fram til foretrukken vinkel.

I esken finner man en skrutrekker, en enkel nålebørste, messingfargede skruer i fire lengder, og et beskyttelsesdeksel. Det er alt. 

Men som mange vet, kreves det mer for å få montert pickupen korrekt. En såkalt mal, eller protractor fra Ortofon, Dr. Feickert eller Pro-Ject er å foretrekke. Det samme er en nøyaktig stifttrykkvekt, Rega eller Ortofon DS-3 vekt er nyttige, det er også en lupe eller et forstørrelsesglass, til å sjekke at vinkelen på nålearmen er på linje med markeringene på protractoren.

Enkel belastning

Pickupens utgangspenning på 0,55 mV og anbefalt belastningsmotstand opp til 100 Ohm gjør den ikke til noen elektrisk utfordring for en platespillerinngang. Så lenge den er ment for MM-pickuper. Men det er en fordel at man har en phono-forsterker (RIAA) separat eller innebygget, som gir muligheter for å tilpasse forsterkningen nøyaktig til pickupen.

Med andre ord, det er ikke noe i veien for å koble platespilleren med en ART20, rett i MC-inngangen, men justeringsmulighetene vil gi et mer optimalt resultat.

Vektløs lyd

Hvis ART20 skal tilskrives en signaturlyd, så må det være nøytral og gjennomsiktig med et skarpt fokusert lydbilde. Det kan godt være en beskrivelse på ART9XI og ART1000 også, og for den del, en rekke andre MC-pickuper fra Audio-Technica.

Men som alle skjønner, en ART20 kan noe som en ART9XI ikke kan, og den skiller seg fra en Cadenza (både Bronze og Black), på flere måter. 

Selv om ART20 spiller nøytralt og gjennomsiktig, lyder det aldri slankt. Litt kjølig nøytralitet vil noen si, for den har ikke varmen til en Ortofon Quintet Black eller Musikraft DL-103R for eksempel.

Men når nålearmen senker seg ned i riller og klangen fra Steve Dobrogosz klaver i opptaket fra Grieghallen i Bergen strømmer ut av høyttalerne, er det ingen som bryr seg om hva slags klangsignatur pickupen egentlig har. Klaveret, og vokalklangen til Radka Toneff fra albumet Fairytales, bergtar deg fra første takt. Vokalen er krystallklar og vektløs. Samtidig kan man høre bakgrunnsstøyen på opptaket. Enkelte av klavertonene lyder nesten lukket, som de skal siden dette er den originale utgivelsen. Mange andre pickuper fanger ikke opp denne nyansen. 

Pickupen flyr gjennom de krevende kuttene på Ortofons Pick Up Test Record, og har ingen problem med hverken fase eller sporing. Den graver dypere i rillene enn en Cadenza, og lyden er bedre fokusert enn fra en ART9XI. 

Den henter ikke ut like mange mikrodetaljer som en ART1000, men transientresponsen er ekstremt god og står ikke mye tilbake for den dyrere pickupen. På Dire Straits Love Over Gold får slagverket dybde og betydelig vekt, og gitarklangen er silkeglatt og gjengis med en snert og kraft. Som bare kan komme av at det går så lite tapt på veien fra rillene gjennom pickupen

Det lyder aldri slankt, lyst eller skingrende. Et monoopptak med Harry Belafonte som fremfører Billie Holidays God Bless the Child, frembringer frysninger. Selv om klangen er varm, og vokalen er som å legge et mykt pledd over skulderen. Bassen på opptaket er fyldig og stram på samme tid, selve lydbildet er stort og omsluttende, og vokalklangen er silkemyk. 

ART20 er superfokusert, lynhurtig og kontrollert på samme tid. Den henter så mye mer ut av rillene enn billige pickuper klarer, og avslører ganske raskt om det finnes problemer i signalkjeden. Er ikke platespilleren eller armen god nok, merker man det godt her. Men når alt klaffer er belønningen en sjenerøs åpenhet og en innsikt i musikken på vinylplater, som bare de aller beste pickupene klarer.

Konklusjon

Audio Technica AT-ART20 er et svært godt kjøp i high-end klassen. Den største ulempen er at den kan være vanskelig å få tak i. Men lykkes man med det, er det duket for en åpenbaring på den rette platespiller/arm-kombinasjonen. De som ønsker et varmt og romantisk lydbilde, med behagelig dynamikk og fin fylde, bør lete andre steder. For her får man en langt mer nøytral og åpenhjertig gjengivelse av musikk. ART20 viser at Audio-Technica behersker mye mer enn man opplever fra de billige pickupene de lager, og denne kan tørke fliret vekk fra selv den mest surmagede skeptiker.