TEST: Audio Research I 50 Integrert rørforsterker

Dette må være den stilleste rørforsterkeren noensinne, tenkte jeg. Rørene glødet og speilet seg i den blanksorte overflaten. De to Lexie-rørene i midten fortalte meg at volumet stod på 38. Likevel var det tyst som i graven. Ingen lyd. Overhodet. 

En rask titt på alle tilkoblingene ga meg ingen løsning. Alt var koblet sammen etter boken. 

Det vil si, ikke bruksanvisningen. Den er det ingen som leser. Heller ikke jeg. 

Kanskje var det en usynlig kraft som styrte hånden min, for av en uvisst grunn kom jeg til å trykke på volumknappen, og med ett brøt helvete løs. Det kom lyd. I massive mengder. De små Heresy-høyttalerne fra Klipsch må ha blitt like forbauset som meg. 

Lettere febrilsk skrudde jeg ned volumet i en faderlig fart, og det demret for meg. Den fordømte forsterkeren starter alltid med volumet mutet. Hvem skulle trodd?

Etter at mysteriet løste seg selv nærmest tilfeldig, kunne jeg bade i vellyd fra Audio Research aller billigste forsterker. Den integrerte I/50. Som skiller seg fra alt Audio Research har gjort, rent bortsett fra at den bruker vakuumrør i stedet for transistorer.

Som stort sett alle Audio Research-forsterkere har gjort i over 50 år. 

Fremtidssikker 

Den nye I/50 er ikke den eneste tilgjengelige rørforsterkeren i markedet. Bortsett fra Audio Research, finnes det rørforsterkere fra en lang rekke andre produsenter. Cayin, Jadis, Octave, McIntosh, LM Audio, Luxman, og mange andre. Det er det flere grunner til. Lyden selvsagt. Som tross at den er like ulik mellom rørforsterkere som den er mellom transistorforsterkere, ofte kan ha noe ved seg som gjerne beskrives som organisk varme. Noen vil si mer naturlig klang. Andre at de liker fyldigere lyd. Det er også de som velger rør fordi de liker å eksperimentere med rør fra forskjellige produsenter. Akkurat den sistnevnte gruppen, hard core rørentusiaster, er trolig ikke målgruppen for I/50. 

Som sikter seg mer inn på de som har ønsket seg en rørforsterker lenge, men ikke våget å ta spranget inn i en ukjent verden, og som kanskje har bare digitale lydkilder. Noe de færreste rørforsterkere støtter.

Moduler

Men det gjør denne. Det vil si, den gjør det snart. Forsterkeren har nemlig to plasser for innstikksmoduler. Den ene er satt av til en phono-modul med 42 dB forsterkning – som er tilgjengelig for Moving Magnet-pickuper (en MC-versjon er ikke annonsert), til 9000 kr (9000 SEK, 6395 DKK). Den andre er satt av til en DAC-modul. Som ikke er klar ennå. Derfor vet vi heller ikke hva slags digitalomvandler, eller innganger den vil få. Men den vil gjøre det enkelt å koble til digitale lydkilder. Såpass har Audio Research fortalt.

Sånn sett står forsterkeren med en fot både i den analoge og digitale tidsalderen, noe som er uvanlig for rørforsterkere. Sist gang vi så noe lignende, var da vi testet GSi75. Også det en integrert rørforsterker fra Audio Research, med platespillerinngang og digitale innganger.

Velg din farge

Den langt mer kompakte, og betydelig rimeligere I/50, er også den første fra Audio Research som kan leveres i andre farger enn sort, eller aluminiumsgrått. Den sorte utgaven kan nemlig leveres med en farget ramme rundt forsterkeren, i rødt, lys blått, gull, eller hvitt.

Dermed kan de fargeglade velge en I/50 som passer med fargene i rommet, men jeg mistenker de fleste for å velge enten sort eller grått. 

Forsterkeren er håndbygget hos Audio Research i Minnesota, USA, hvor selv transformatorene vikles for hånd. Etter monteringen skal alle forsterkerne innom et lytterom, for Audio Researchs sjefdesigner Warren Gehl kvalitetssikrer lyden før den pakkes og sendes til kunden.

 

Montér selv

Når den dukker opp hjemme hos kunden, er det bare å følge bruksanvisningen (ja jeg vet), som beskriver hvordan man skrur opp skruene som holder gitteret på plass, og monterer rørene før man kobler til forsterkeren. Gitteret som beskytter rørene, kan fint legges i esken, men bør være på hvis små barnefingre kan komme til forsterkeren.

Som bruker fire 6550WE utgangsrør fra Sovtek, og tre 6922-rør, ett er inngangsrør, mens de to andre er driverrør. Snur man forsterkeren ser man de to plassene til modulene, og de fire analoge inngangene. Hvorav den ene er balansert med XLR-kontakter. Merk at den ene RCA-inngangen, sitter der phono-modulen skal være. Så man mister altså en linjeinngang, hvis man vil ha platespillerinngang.

Som de fleste rørforsterkere, har høyttalerterminalene egne kontakter for 4 og 8 Ohms høyttalerbelastning. Her er et rom for litt eksperimentering, for mange såkalt 8 Ohms høyttalere, lyder faktisk best fra 4 Ohms utgangene.

Praktfull klang 

Etter at jeg fikk summet meg, satte jeg meg til rette med fjernkontrollen i aluminium, og det var starten på flere uker med deilig, varm, oppløst og åpen lyd. Uansett hvilke høyttalere jeg koblet til. De små Heresy IV ble erstattet av de større Forte IV. Som fikk fram mye mer av musikkens lavere frekvenser, og som matchet perfekt med den 50 W kraftige I/50.

Forsterkeren har faktisk – en meget god – hodetelefonutgang ved siden av volumkontrollen, som slukker utgangene til høyttalerne når hodetelefonene kobles til. Til venstre finner man strømbryteren og inngangsvelgeren, og i midten de nevnte Lexie-rørene som teller ned under oppvarmingen av rørene når forsterkeren slås på, og viser valgt inngang og deretter volum. Når man muter lyden, dempes lysstyrken.

Når man ikke muter lyden, kan man bade i klanger fra topp til bunn. Den lille forsterkerens beskjedne fotavtrykk veies til de grader opp for et dynamisk og levende lydbilde. Ta for eksempel strykere. Klangen fra ouverturen til Puccinis La Boheme, svever uanstrengt ut i rommet, når de grove strykerne kommer inn, kjenner man at det vibrerer i sofaen. Samtidig klinger strykerne vektløst, oppløst og åpent.

Vokalklangen er kanskje litt slank sammenlignet med en Naim Uniti Star, men det er tydeligere fokus på detaljer her, og man hører mer av romklangen på opptaket. Samtidig vil jeg ikke si at klangen er slank over hele toneområdet. Kontrabassen og trommene på Keith Jarrett trios liveopptak av If I Were A Bell, har markert vekt bak tonene, og man kjenner skarptrommen i mellomgulvet, dersom man ser 38 lyse fra Lexie-rørene.

Jeg ble litt forbauset over hvor godt forsterkeren klarte å holde grepet over dynamikken når jeg spilte høyt. 50 watt er ikke all verden, men det er åpenbart at Audio Research har gitt forsterkeren en strømforsyning som ikke så lett går tom for krefter. Al Jarreaus Cold Duck, dundret ut av høyttalerne og satte meg grundig på plass. For jeg tenkte i utgangspunktet på at forsterkeren kom til å knele spesielt i bassen, dersom jeg dro opp volumet. 

Det skjedde ikke. I stedet spilte den ufortrødent videre, og på lettdrevne høyttalere som Forte IV, går den aldri tom for krefter.

Den har ikke den klassiske varme rørklangen som kjennetegner noen rørforsterkere. Samtidig er den heller ikke så nøytral som en Octave V70 SE, heller ikke like kraftig, men den har likevel nok fylde til at gitarer, piano, kontrabasser og barytoner virkelig lyder mektig nok til at man lar seg overbevise.

Konklusjon

For de mange som kanskje vurderer en integrert forsterker, og ikke lar seg skremme over prislappen, er den kompakte I/50 i høyeste grad verdt å vurdere. Den kan utstyres med platespillerinngang, etter hvert også med DAC, og da er den like moderne som en hvilken som helst forsterker. Bare med en klangsignatur og et design som skiller seg ut, i svært positiv retning. Matcher man den med den rette høyttaleren og sørger for kvalitet også i resten av signalveien, kan Audio Research I/50 være et av de mest vellydende forsterkerkjøpene i denne prisklassen.