iBasso DX50 er litt større og mer klumpete enn FiiO X3. Den har skarpere kanter og er ikke like finslipt. Men den går greit i lomma, og berøringsskjerm faller i smak.

DX50 kan ikke brukes som USB-DAC med PC, men har koaksial digitalutgang og både hodetelefon- og linjeutgang.

Også iBasso har begrenset internminne på 8 GB, men kan utvides med SDXC-kort. iBasso garanterer at den takler opptil 2 terabyte ekstra minne, den dagen slike kort kommer. For tiden er det største minnekortet 128 GB.

Batteritid er oppgitt til 14 timer, og batteriet kan skiftes ut. Det betyr at man kan fylle opp lommene med ekstra batterier på tur. Psst! Det er samme batteri som i Samsung Galaxy S3.

iBasso har ikke distribusjon i Skandinavia, men spilleren kan bestilles fra ibasso.com. Norsk pris har vi kommet frem til ved å ta utgangspunkt i dollarkurs pluss frakt, pluss 25 prosent mva.

Brukervennlighet
Berøringsskjermen gjør iBasso litt enklere i bruk enn FiiO, og den har en fysisk gain-bryter for lav, middels og høy, alt etter hvor tungdrevne hodetelefonene er. Best signal-/støyforhold oppnås når den er satt til høy, men jeg føler den har litt bedre kontroll ved lav gain.

Hva avspilling angår er heller ikke iBasso like intuitiv som smarttelefonen, men den katalogiserer i det minste album under hver artist, som gjør det enklere å spille av favorittmusikken. Dessuten kan du lage spillelister og legge til sanger direkte i spilleren – men ikke endre rekkefølge. Også denne kan ha godt av å få spillelister direkte fôret fra datamaskinen. En annen ting jeg ikke liker, er at play/pauseknappen har en altfor lang forsinkelse før det skjer noe.

Ellers liker jeg at spilleren viser sangens oppløsning i tegnruten.

Lydkvalitet
Det meste er tilgitt når musikken går på. I likhet med FiiO løfter den lyden fra min iPhone 5, og den tegner opp et både luftig og samtidig saftig lydbilde. Når sant skal sies er det neimen ikke store forskjellen mellom iBasso og FiiO. Ikke så rart, de har den samme DAC-chipen. Likevel opplever jeg at iBasso har en litt varmere og mer kontrollert bassgjengivelse, samtidig som den er litt mykere og luftigere i overtoneområdet. Den er litt kraftigere, den holder kontrollen bedre når man spiller høyt, som kan være viktig når man bruker mer krevende hodetelefoner enn Klipsch-ene jeg har for hånden.

Når det gjelder høyoppløst musikk er det små nyanser som skiller fra lavere oppløsninger. Lettest er det å høre når man går fra høyoppløst tilbake til lavoppløst, etter å ha hørt en stund. iBasso får frem det lille ekstra på overbevisende vis, og den kan spille både klassisk og heftig elektronisk musikk uten å blunke.

Sammenlignet med den dyrere Astell & Kern AK100 har også iBasso litt å gå på. AK100 er enda mer avslappet og stabil med heftige bassrytmer og har litt mer rom. Og godt er det, når den er dobbelt så dyr!

Konklusjon
iBasso DX50 er større og mer klumpete enn FiiO X3. Den kan heller ikke brukes som USB-DAC. I likhet med sin konkurrent har spillelistefunksjonen forbedringspotensial, men iBasso er et lite hakk bedre. Ikke minst på grunn av berøringsskjerm. Men aller viktigst så låter den litt bedre. Den er enda litt kraftigere, og presenterer musikken på en litt roligere og mer oppløst måte.

Også i denne testen: