TEST: Lenovo Legion Go

På papiret ligner Lenovo Legion Go en maskin som vil ta kunder fra den gjennomførte Asus ROG Ally ved å være litt større og kunne litt mer. Prisen, operativsystemet og mye av maskinvaren er akkurat den samme som i ROG Ally, så det burde være lett å overbevise kundene. Men Legion Go har en veldig annerledes tilnærming til fusjonen mellom datamaskin og håndholdt konsoll enn Asus har.

Legion Go vil nemlig gjerne være en helhetsløsning, og det går ut over det praktiske ved en håndholdt maskin.

Kort fortalt får du mer fra Lenovo Legion Go enn fra Asus ROG Ally. Skjermen er større og bedre, det er flere knapper, du kan ta controllerne av, den har en innebygd mus (!) og det er et godt stativ på baksiden. Men det er også mer Windows-innblanding, mer rot, mer vekt, mer støy og mer varme.

Less is a bore

Når man åpner esken, fanges blikket straks av den store skjermen i det sorte plastkabinettet. Skjermen er en av de helt store grunnene til å velge Legion Go. Den er på hele 8,8 tommer og har en oppløsning på 2560 x 1600 piksler. Et stort trumfkort over Asus ROG Ally, som må nøye seg med 7 tommer med 1920 x 1080 piksler oppløsning. For slett ikke å nevne Steam Decks skjerm, som har en oppløsning på 1280 x 800.

Du finner ikke en bedre skjerm på en håndholdt PC. Den har også en uhørt høy oppdateringshastighet på hele 144 Hz, som igjen overgår de 120 Hz man finner hos ROG Ally og de 60 Hz i Steam Deck (nye Steam Deck OLED er oppdatert til å klare 90 Hz).

Bak skjermen har Legion Go samme AMD Ryzen Z1 Extreme Processor og Integrert AMD Radeon-grafikk som Asus ROG Ally. Kompetent maskinvare som i testen av ROG Ally forandret min oppfattelse av hva man kan forvente av en liten håndholdt PC.

Den andre delen av konstruksjonen er controllerne, som er avtakbare og bor på siden av det store kabinettet med skjermen. På dem finner du litt RGB-lys og et utall av knapper i et asymmetrisk oppsett. Og dette betyr ikke bare at styrespakene er asymmetriske som på en Xbox-controller. Nei, her er der nemlig både forskjell på hvor mange knapper hver controller har, og hvor de sitter.

Det virker veldig rotete, men gir mening når man oppdager den store overraskelsen i Legion Go. Nemlig at den ene controlleren kan gjøres om til en trådløs, vertikal mus! Sensoren sitter på undersiden av høyre controller, og satt på et medfølgende magnetisk plaststativ, kan du altså spille raskere skytespill med den typen presisjon som bare en mus kan gi. En ganske vill løsning som gir litt mer fleksibilitet.

Det er også en sterk utfoldbar fot på baksiden av Legion Go slik at skjermen kan stå av seg selv. Noe du nok får bruk for, da den er merkbart tung når man løfter den opp av den medfølgende transportvesken. 854 gram høres ikke så mye ut, men det er nesten 250 gram mer enn Asus ROG Ally, som utgjør en forskjell hvis man skal holde den i hendene over lang tid.

Operativsystem og muligheter for tilkobling

Operativsystemet er klassisk Windows 11, og Legion Go gjør ikke mye for å få deg til å glemme det.

Du setter den opp på akkurat samme måte som enhver annen Windows-maskin, og må bruke enten touchskjermen eller den lille touchpaden til å navigere musen med, noe som er tungvint. Forvent samme mengde småfeil og misforståelser som man finner med en gaming laptop. Noen ganger må vinduer minimeres og gjenåpnes, andre ganger gir en valgt skjerminnstilling problemer med et bestemt spill. Det er hverken verre eller bedre enn andre maskiner, men et vilkår man må akseptere når man beveger seg utenfor konsollenes brukervennlige land.

Det er et par hjelpe-apper som skal gjøre livet med en håndholdt litt lettere, men du må selv installere dem. Du har også snarveisknapper på controllerne som åpner Legion Space, som holder orden på spillene dine, og Quick Settings hvor du kan endre i performance- og tilkoblingsinnstillinger.

Legion Go prøver ikke på å være noe annet enn en datamaskin, og det inkluderer også tilkoblingsmulighetene. Du kan bruke den med akkurat den dokkingstasjonen eller det eksterne grafikkortet du ønsker. Noe som ikke er mulig med Asus Rog Ally, hvor man bare kan koble til et dyrt eksternt grafikkort fra Asus. En av maskinens største ulemper.

Hvis man vurderer å bruke Legion Go som sin eneste datamaskin, er et åpent system veldig appellerende.

Performance

Legion Go er skapt for gaming, og maskinvaren gjør jobben. GPU og CPU er identiske med Asus ROG Ally, så ikke overraskende er performance på samme nivå når man bruker de samme skjerm- og grafikkinnstillingene. Lignende, men ikke helt identiske.

I Far Cry 6 leverte Legion Go mellom 28–32 FPS med medium grafikkinnstillinger og skjermen satt til 1920 x 1200-oppløsning (det nærmeste vi kan komme til ROG Allys 1920 x 1080-oppløsning). Det er litt under de 36–42 FPS ROG Ally leverte. Om det er den større skjermen eller kanskje kjølesystemet som utgjør forskjellen, vet man ikke.

I Borderlands 2 er resultatene omvendt. Der ROG Ally leverte ca. 60 FPS med maksimale grafiske innstillinger, imponerer Legion Go med omkring 70 FPS i 1920 x 1200-oppløsning!

Ønsker man å få mest mulig ut av Legion Go, vil man naturligvis gjerne ha skjermen innstilt til den maksimale oppløsningen på 2560 x 1600. Det krever mye fra den lille maskinen, og fungerer best med eldre spill som ikke er like krevende. Borderlands 2 kjører fantastisk med mellom 40–50 FPS med skjerm og grafikk på høyeste innstilling, men Far Cry 6 klarer bare 17–18 FPS hvis alt skal være så pent som overhodet mulig. Det er ikke nok til å kunne nyte spillet, dessverre! Man må være bevisst på at den imponerende skjermen må spares til spill som har et par år på baken, eller ikke er så grafisk intense. Det er naturligvis ergerlig da eldre spill jo også som regel er mindre grafisk imponerende.

Batteriet holdt i en time og 31 minutter ved intenst gameplay. Altså nærmest identisk med ROG Ally. Ikke dårlig når man tenker på at Legion Go sleper rundt på en gigantisk skjerm.

Spillopplevelse og ergonomi

Ergonomi og vekt spiller en stor rolle når man bruker en håndholdt maskin eller konsoll, og Legion Go er som nevnt både stor og tung. Man blir altså raskere trett i hendene enn når man gamer med Steam Deck eller Asus ROG Ally. Lydnivået fra kjølesystemet er et sted mellom de to. Ikke så irriterende som med Steam Deck, men heller ikke luksuriøst lydløst som med ROG Ally.

Ergonomien er fin uten å være strålende. Formen på controllerne passer fint i mine hender, men man treffer ofte de mange knappene på baksiden. Det gjør at man helst ikke bør koble handlinger til knappene, da det er nesten umulig å ikke trykke ufrivillig på flere av dem når man bruker Legion Go.

Når man tar controllerne av, er ergonomien (og vekten) mye bedre. Det ville ha vært smart med et stykke plast som samler de to controllerne til én, som man får i en Nintendo Switch.

Sammenlignet med ROG Ally ofrer man en del letthet, ergonomi og lydløshet for å få den store skjermen. Det ville vært mer akseptabelt hvis maskinvaren litt oftere kunne presse grafikken opp på det nivået som skjermen kan klare. Det gir mest mening hvis man foretrekker å spille med skjermen stående på foten og bruker controllerne trådløst.

Den spesielle musen

Den vertikale musen er virkelig en overraskende tilvekst til Legion Go. Jeg ville aldri ha gjettet at håndholdte maskiner skulle utvikle seg den veien. Fordelene er at den er kompakt innebygd i høyre controller slik at du alltid har den med deg. Den trenger en liten adapter som kan bo i den medfølgende vesken. Legion Go er derfor utrolig mobil, og du kan lett kaste den lille beskyttende vesken i ryggsekken. Selve musen fungerer akkurat som man forventer av en trådløs mus. Responstiden er veldig god, og det er ingen slinger i valsen når det gjelder små presise bevegelser. Det krever tid til å venne seg til den vertikale monteringen hvis man ikke bruker det daglig. Knappene, som før var i veien, er nå i en mer behagelig posisjon.

Den har potensial til å være en hederlig gaming-mus, selv om jeg nok personlig heller vil bruke en normal mus. Musen er kanskje ikke et must-have, men den gjør Legion Go til en alt-i-en-løsning. Samme hvor du er, kan du game håndholdt, trådløst eller med mus.

Konklusjon

Lenovo Legion Go kan konkurrere med Asus ROG Ally, uten at den koster mer. Det er imidlertid ingen gratis omgang, da man bytter noe av brukeropplevelsen for mer utstyr. Det er helt sikkert et publikum som vil foretrekke en større skjerm og de bedre tilkoblingsmulighetene, fremfor lav vekt og lydløs gaming.

Uansett hvordan man snur og vender på det, er Legion Go en kompetent gaming-maskin som samtidig kan fungere som en helt alminnelig datamaskin. Skjermen stråler og er gigantisk. Det er synd at den krever så mye kraft for å kjøre på høyeste oppløsning, men det er fortsatt en oppgradering fra konkurrentene. Ønsker man utelukkende håndholdt gaming, vil den bli tung i lengden, men bruker man den primært trådløst, får man virkelig mer for pengene. Batteritiden er som forventet ikke strålende, og man skal helst ikke være for langt vekk fra stikkontakten.

Legion Go er helt sin egen herre, og representerer faktisk en alt-i-en-løsning.