: FujiFilm FinePix HS10

De færreste trenger en speilrefleks når man kan få heftige 30 x zoom i et og samme kamera, som attpåtil har stort sett de samme funksjonene som de fleste speilreflekser. Når prisen ikke er høyere enn 4000 kroner, fortoner et ultrazoomkamera seg som et kupp. Olympus og FujiFilm er de hittil eneste med hele 30 x zoom i et kamera. Men FujiFilms kamera har i tillegg vippbar skjerm, råfilopptak og videoopptak i full 1080 HD-kvalitet.

Det høres nesten for godt ut til å være sant, og FujiFilm FinePix HS10 er heller ikke det perfekte kameraet for alle, men det har en imponerende rekke med funksjoner som ikke står noe tilbake for de fleste speilreflekskameraer. Og 30 x zoom fra 24 mm vidvinkel til 720 mm tele. En umulig kombinasjon for et speilreflekskamera å etterligne, spesielt et så kompakt og lett kamera som HS10. Som kan være det perfekte kompromisset mellom en vanlig kompakt og speilrefleks. FujiFilm har ikke spart på noe i HS10. Den 10 megapiksler store bildebrikken støtter videoopptak i 1080 HD-kvalitet. Man kan zoome som på et speilreflekskamera, og på baksiden er det en vippbar 3-tommers skjerm, som er praktisk særlig ved makrofotografering – og selvsagt under videoopptak. En liten LCD-søker har de også funnet plass til. En egen knapp for start og stopp av videoopptak sitter til høyre for vippeskjermen. Kameraet er kompakt, det ligger godt i hånden og man føler seg fort til rette bak HS10, hvor man har full kontroll over alle viktige innstillingsvalg.

Blant annet har man full kontroll over blender, lukkertid, autofokus, lysmåling og lysfølsomhet fra direktevalgsknapper på baksiden. Og innstillingshjulet på toppen, hvor man også kan velge panoramaopptak. Trykk inn utløseren og før kameraet til høyre i en jevn bevegelse, og kameraet setter sammen et bredt panoramabilde med 270 graders bildevinkel. HS10 har også kjapp skuddtakt, og fyrer av en kort serie med sju bilder i en hastighet tilsvarende 10 bps.

Under Advanced finner man tre uvanlige funksjoner. Pro Low-Light smelter sammen fire bilder tatt i lite lys med ulik lysfølsomhet for å skape et bilde med lite bildestøy. Multi Motion Capture fyrer av fem bilder i rask rekkefølge av bevegelige objekter eller mennesker, og setter dem sammen til et skarpt bilde. Motion Remover er kanskje den minst nyttige av dem i praksis. Ideen er god, man tar et bilde av en severdighet, men så stikker en turist eller en scooter seg akkurat inn i søkeren idet man tar bildet. Da skal kameraet kunne regne ut hvor det bevegelig objektet er i bildet, og rett og slett viske det vekk, og etterlate en perfekt bildeflate uten forstyrrende elementer. Akkurat som intensjonen var. Dessverre fungerer Motion Remover dårlig, i motsetning til panoramaopptak som faktisk blir bra hver gang.

Bildekvalitet
Fuji-kameraet har ikke bare videoopptak i full HD, man har også seks opptaksvalg med hurtigere bildehastighet, helt ned i 1000 fps, men da er oppløsningen 224 x 64 punkter … Hvis man kan leve med 120 fps, som bør være nok for de fleste som vil ha sakte film for å studere enten skøyteteknikk på ski eller golfsvingen, får man 640 x 480 oppløsning. 240 fps gir 442 x 332, også brukbart, men 480 fps halverer oppløsningen til 224 x 168.

Derfor baserer vi vår vurdering på videokvaliteten i full 1080 HD. Og den er god, i hvert fall for et kompaktkamera med relativt liten bildebrikke – som HS10 har. Fargegjengivelsen er ganske konsistent, lysmåleren holder seg i skinnet og man sitter igjen med skarpe opptak som passer fint på flatskjermen hjemme. Den optiske ytelsen er nemlig god. Meget god faktisk, for et så lite objektiv med så mye zoom. Fortegningen etter bildeprosessering er moderat, med litt tønneformet fortegning fra 24 til 35 mm, deretter endrer den seg til puteformet linjefortegning på drøyt 300 til 720 mm, med varierende skarphet og lystap i hjørnene. For de fleste er ikke noe av dette særlig synlig på bilder, og selv våre testplansjer fra HS10 får stemplet godkjent. FujiFilm har også klart å få kontroll over lysbrytningen – kromatisk aberrasjon – som her er marginal og bare unntaksvis til stede.

Bildene fra HS10 blir skarpe og fine på alle brennvidder, unntatt 500–720 mm hvor skarpheten avtar en del. Litt verre er det at bildestøyen gjør sin inntreden med et brak når man når 800 ISO. Opp til 400 er den marginal og detaljer tegnes skarpt selv når man zoomer inn i et bilde. Men allerede ved 1600 ISO er kornstøy synlig, og 3200 og 6400 ISO gir veldig grumsete bilder med mye støy, lite detaljer og en støyfjerningsprosess som i stor grad visker ut konturer. Man kan bare glemme å se skillet mellom øyenbryn og øyenvipper.

Lysmåleren gjorde en god jobb mesteparten av tiden, men hadde en tendens til å overeksponere motiver med mye lys og høy kontrast. Leker man litt med eksponeringskompensasjon, finner man fort ut hvordan man kan rette problemet. Autofokusen er forbausende kjapp, den følger – velg AF-tracking i menyen – bevegelige motiver temmelig lett, men bommer oftere enn ønskelig. På vårt testkamera hadde den en tendens til å fokusere bak personene som skulle vært skarpt tegnet – uansett fokusmetode. Pass derfor på at fokusbekreftelsen er påslått, og sjekk fokus på skjermen av og til for å være helt sikker.

Konklusjon
Ingen andre kameraer gir så mye for pengene som FujiFilm FinePix HS10. Utstyrsnivået er skyhøyt, bildekvaliteten god og prisen moderat. Men kompromissene finnes. Bildekvaliteten kan best sammenlignes med et godt kompaktkamera, ikke et speilrefleks- eller hybridkamera, og merkelig nok leveres HS10 uten lader og oppladbare batterier. Regn derfor inn en tohundrelapp ekstra for en batteripakke med lader til kameraet. Men da har man et kamera de fleste vil kunne bruke til nesten hva som helst.