For her er et kamera strippet for alt overflødig. Et knøttlite, slankt og lett kamera med pekeskjerm, full HD-video og bildekvalitet i toppklassen. Høres ut som en vinneroppskrift, men Lumix GF3 er ikke et kamera som passer alle. Først og fremst er dette kameraet for de som ønsker seg speilrefleksens muligheter, men ikke vil forholde seg til funksjoner de ikke kan noe om, kanskje heller ikke vil vite noe om, de vil bare ha mye bedre bildekvalitet enn det gamle kompaktkameraet hadde.

Når selv et Panasonic Lumix G3 virker for stort, er GF3 langt mer fristende. Oppløsningen er riktignok lavere med 12 megapiksler, pekeskjermen kan ikke vris eller vippes, og man går glipp av blitssko. Men i store trekk er funksjonsnivået fra G3 beholdt i det enda mindre GF3. Man ser det bare ikke.

Kameraet etterfølger Lumix GF2, men er enda mindre, likevel har det bedre spesifikasjoner. Som opp til 3,8 bilder per sekund i serieopptak, full 1080i 50fps HD-video, lysfølsomhet fra 160 til 6400 ISO og mer fleksible innstillingsvalg av bildeparametere. Og som på G3, er det også her sju justerbare Photo Styles, hvor man kan velge fargemetning, kontrast og lignende.

Enkelt og kompakt
På baksiden er det bare tre knapper – blitsknappen ikke medregnet – og et innstillingshjul. Resten av kameraets innstillinger gjør man med fingeren på pekeskjermen. Som på det mer påkostede G3, kan man også på GF3 skreddersy skjermmenyen under Q.Menu – hurtigmenyen for de mest brukte innstillingene – og man kan la kameraets smarte – iA og iA+ – eksponeringsautomatikk sørge for at bildene blir teknisk bra. Så er det opp til fotografen å stå for kreativiteten.

Et GF3 er spesielt kompakt når det er påmontert en 14 mm f2,5 vidvinkel, som vårt testkamera var (vi testet også med 14-42 mm zoom og 25 mm f1,4), og er ikke mye større enn Panasonics egen proffkompakt – Lumix LX5. Men bildekvaliteten er i en helt annen klasse. GF3 går fint ned i en litt romslig lomme, med 14 mm objektivet påmontert. Da har man et kvalitetsverktøy i lommeformat, som går utenpå alt av kompaktkameraer hva bildekvalitet angår.

Bildekvalitet
Sammenlignet med Lumix G3, er bildekvaliteten fra GF3 faktisk fullt på høyden. Det er marginalt lavere oppløsning fra GF3 i praksis, og bildestøyen som mange er så redd for, er ikke et problem selv på store forstørrelser før man passerer 1600 ISO. Da er både kornstøyen og fargestøyen tydelig, og oppløsningen faller.

Med 14 mm f/2.5 objektivet er skarpheten jevnt høy over hele bildeflaten, så lenge man holder seg til blender fire eller mindre (lysåpning). Kameraet ble også testet med 14-42 mm zoomen fra G3, og det nye Leica Summilux 25 mm f/1.4. Fargegjengivelsen på JPEG-filer ga for mettede bildefiler når fargene var stilt til standard. Som på G3 er også GF3 mer fargenøytral på naturlig fargeinnstilling, og også her kan man justere fargemetning, skarphet og kontrast som man selv ønsker. Mulighetene er der selv om antall knapper er på et minimum på GF3.

Videokvaliteten tilsvarer i høy grad kvaliteten vi fikk fra Lumix G3. God skarphet og oppløsning gir meget høy videokvalitet, fokussporingen er kjapp i godt lys, men avhenger av hvor rask autofokusen fungerer med objektivet man har på kameraet.

Konklusjon
Det er ikke mye å sette fingeren på hva bildekvalitet angår. Panasonic Lumix GF3 står ikke noe vesentlig tilbake for det større og dyrere Lumix G3, men det er to forskjellige måter å forholde seg til betjeningen av dem på. Der hvor G3 gir brukeren en kombinasjon av knapper, innstillingsratt og vribar pekeskjerm, er det minimalistiske GF3s funksjoner i all hovedsak å finne på pekeskjermen. For de som oppgraderer fra et kompaktkamera kan det være midt i blinken. Det gjør det nemlig kjempeenkelt å skape fine bilder i langt høyere bildekvalitet enn de er vant til, og det er nok målgruppen til GF3 svært godt fornøyd med.

Også i denne testen: