God bildekvalitet til tross. Et speilreflekskamera blir fort liggende igjen hjemme, fordi det er så stort og klumpete. Da frister det mer med et kompaktkamera, men da er ikke bildekvaliteten på samme nivå. Men et godt kompromiss kan være den nye generasjonen kompakte systemkameraer som Olympus PEN-serie. Sammen med tilsvarende kameraer fra Sony, Samsung, Panasonic og Nikon, gir de i nesten alle tilfeller like god bildekvalitet som de større speilreflekskameraene. Bare i en hendigere, lettere og mindre innpakning. Det er ikke vanskelig å skjønne populariteten til denne nye generasjonen – hybride – systemkameraer med utskiftbar optikk. Som virker som det optimale kompromiss mellom størrelse og bildekvalitet. Olympus har et av de beste kameraene i denne klassen, i form av PEN E-P3. Men for mange er det for stort, selv til hybrid å være, og i dyreste laget. Da er det godt man kan få samme bildekvalitet, og nesten de samme egenskapene i et enda mindre, lettere og ikke minst, rimeligere hybridkamera.

Speilløst
Siden speilet og den optiske søkeren ikke trengs på denne typen kameraer, er det mulig å lage dem veldig små. Olympus PEN E-PL3 er et av de minste i denne klassen. Likevel har Olympus funnet plass til en stor vippbar bredformatskjerm, integrert bildestabilisator – som bruker lynrask kompensering av bildebrikken på 12,3 megapiksler – tokjerne bildeprosessor, 1080i HD-video i AVCHD-format opptil 17Mbps, stereomikrofon, blitssko, og klasseledende autofokushastighet. Omtrent det eneste som mangler er P3s pekeskjerm og integrerte blits. I stedet er skjermen vippbar oppover og nedover, og det følger med en liten separat blits.

Kompakt
Kameraet er ikke bredere enn 110 mm, og veier 426 gram. Med minnekort, batteri og det medfølgende zoomobjektivet påmontert. Til sammenligning veier et Canon EOS 600D speilreflekskamera som koster omtrent det samme, og har mange tilsvarende funksjoner, 770 gram. Med et 18-55 mm zoomobjektiv. Og det er et mye større kamera å håndtere. Olympus-kameraet er så kompakt at det går ned i en liten bag, eller en stor jakkelomme. Noe håndgrep finnes ikke, og metallkappen på kamerat er glatt å holde i. Så bruk en håndleddstropp eller skulderremmen for sikrere grep. Knapper og innstillingshjul er likevel enkle å håndtere, og skjermkvaliteten er meget god. Ulempen med den praktiske vippeskjermen er 16:9-formatet. Utmerket for HD-video, men den gir et relativt lite søkerbilde når man tar stillbilder i 4:3 bildeformat.

Best i klassen
Som i P3, bruker PL3 et 35-segments autofokussystem og en fokuslampe på fronten. Fokus sjekkes 120 ganger i sekundet. Sammen med de nye R-objektivene, som den medfølgende M.ZD 15-42 mm f/3.5-5.6 II R, er de nye PEN-modellene de kjappeste hybridkameraene vi har testet. PL3 kan også bruke en separat elektronisk søker – VF-2 og den nye VF-3 LCD-søkeren fra Olympus. Praktisk i mange tilfeller. For eksempel i sollys hvor man ikke alltid ser så godt på skjermen.

Kjappere
Sammenlignet med P3s skuddhastighet på maks 3 bilder per sekund i serieopptak, er PL3 faktisk kjappere. Kameraet skyter bildeserier på 5,5 bps uten bildestabilisatoren aktivert, og 4,1 bps med den på. Ellers er det meste likt, som lysfølsomheten. Som strekker seg fra 200 til 12800 ISO. Ellers er det meste identisk med PEN E-P3, bortsett fra enkelte ting. Som de kreative filterinnstilingene, her begrenset til seks mot 10 på P3.

Bildekvalitet
PEN E-PL3 må gjerne være en nedstrippet, enklere og rimeligere kompaktmodell basert på den mer påkostede PEN E-P3. Men det skiller ingen ting på bildekvaliteten. Hvilket betyr klasseledende kvalitet fra de speilløse systemkameraene – i microFourThirds-format – som PL3 er en del av.

Med alle sine funksjoner kan fotografen ta kontroll over det meste. Fra eksponering til innstillinger av lysmåling, hvitbalanse, fargemetning og det meste annet. Kameraet er avansert nok for viderekomne, men man kan også overlate til kameraet å gi deg den beste tekniske kvaliteten fra bildefilene. Akkurat som på PEN E-P3, er det lite å utsette på bildekvaliteten. Kontrast og bildedynamikk er på nivå med de beste i klassen. Lysmåling og den automatiske hvitbalansen, fungerer presist i de fleste tilfeller. Og som ventet er JPEG-prosesseringen til PL3 av sedvanlig Olympus-kvalitet, hvilket betyr meget fin og jevn fargegjengivelse.

Men bildestøy blir fremtredende når man passerer 800 ISO, hvor finkornet støy dukker frem i skygger. For på 1600 ISO øker kornstøyen, og ved 3200 ISO er både korn- og fargestøy veldig synlig når man forstørrer opp bildene. Fra 6400 ISO begrenser bildestøyen hvor store forstørrelser man kan lage. Og 12800 ISO er temmelig ubrukelig til annet enn småbilder på web.

De fleste av oss er derimot ikke allergiske mot bildestøy. Fargegjengivelse og eksponeringspresisjon er ofte viktigere. For ikke å snakke om hva man faktisk fanger av motiver på minnekortet.

PL3 leverer meget god HD-kvalitet, og god stereolyd. Med den kjappe og presise autofokusen er kameraet i stand til å få motivet skarpt der andre kameraer knapt klarer å fokusere i det hele tatt. Eneste minus er følgefokusen, som ikke alltid henger med når objektet beveger seg raskt mot kameraet.

Konklusjon
Olympus PEN E-PL3 er kanskje det mest anvendelige kompakte systemkameraet for folk flest. Som de andre modellene i PEN-serien, er det kompetent og hendig, og ikke minst en fornøyelse å fotografere med. De mange innstillingsmulighetene gjør det mulig å tilpasse kameraets funksjoner til eget behov. Bildekvaliteten er ikke uventet i toppklasse og fokushastigheten er klasseledende. Eneste ulempe er bildestøy på veldig høy ISO. De fleste av oss er derimot ikke allergiske mot bildestøy. Fargegjengivelse og eksponeringspresisjon er ofte viktigere. For ikke å snakke om hva man faktisk fanger av motiver på minnekortet. Og det er tross alt det viktigste.

Også i denne testen: