: Tamron SP 24-70mm f/2.8 Di VC USD zoomobjektiv

De fleste kameraprodusenter med respekt for seg selv, har minst én god, lyssterk vidvinkel rundt 24 eller 28mm, en normal på 50mm, og garantert et lyssterkt 70-80mm portrettobjektiv. Da dekker man det meste, og mange har ikke har behov for andre brennvidder enn disse. Så anvendelig er de faktisk, at det finnes et stort utvalg zoomobjektiver som dekker hele dette området med brennviddder. Som Tamron SP 24-70mm med lysstyrke 2,8, og integrert optisk bildestabilisator.

Et objektiv som kan brukes på speilreflekser fra Canon, Nikon og Sony, og som koster mindre enn de samme produsentenes egne 24-70mm zoomer. Det er ikke noe dårligere objektiv av den grunn. Tamron har kostet på seg dyrt glass og optiske sjikt som skal dempe strølys, hindre fargebrytning og diffraksjon, og holde fortegning på et minimum. Ingen enkel oppgave for et objektiv som dekker 84 til 34 grader diagonalt på et fullformatkamera som Canon EOS 1DX.

 

Tamron-objektivet lykkes over all forventning. Det er i det store og hele en plast og aluminiumskonstruksjon, relativt stort, men tross alt bygget for å dekke 135-fullformat (24 x 36 mm), men tross løftet om ultrasonisk autofokus og mekanisk optisk bildestabilisator, er objektivet langt fra lydløst. Fokusmotoren summer akkurat så mye at du risikerer å få med lyden på videoopptak, men det er mekanikken til bildestabilisatoren som skjemmer opplevelsen.

Særlig fordi nyere objektiver er stille, nettopp for at lyden ikke skal fanges opp av mikroner. Men ser man på den optiske ytelsen, er historien en helt annen. Visst er et fortegning her. Den er ikke uventet, mest synlig på vidvinkel, hvor fortegningen er betydelig på testplansjer, mindre dog i virkelighetens verden. Men like fullt synlig.

Fortegningen avtar gradvis og fra cirka 35mm marginaliseres den. Det er tendenser til at strølys fanges for lett, så bruk for all del solblenderen som følger med. Det som virkelig gjør Tamron-zoomen verdt pengene og vel så det, er en svært jevn skarphet over stort sett hele brennviddeområdet. Til og med i hjørnene på største blender og vidvinkel, hvor man vanligvis finner mye å trekke for. Ikke er det mye fargebrytning heller. Velger man å bruke zoomen på et kamera som Canon EOS 650Dmed mindre APS-C bildebrikke, som jeg gjorde i tillegg til EOS 1DX med fullformatbrikke, er problemet med fortegning og vignettering mindre. Uansett er dette et fremragende zoomobjektiv, som tross at det ikke er lydløst, er verdt hver krone og varmt anbefalt, uansett hvilket kameraformat man foretrekker.