Ikke bare er det lite og lett – det er faktisk bare Nikon J3 som er særlig mindre, det har også samme teknikk som Olympus toppmodeller. OM-D og P5. Med færre knapper og enklere betjening, er læreterskelen overkommelig. Kameraet klarer serieopptak på 8 bilder/s, det har pekeskjerm hvor du kan fokusere og ta bildet med fingeren på skjermen, og separat blits. PM2 har også en kontakt for tilkobling av elektronisk søker, separat mikrofon, eller makrolys. Med 11 filterinnstillinger, og råfilopptak, er det noe for en hver kreativ sjel i PM2.

Bildekvalitet

For bildekvaliteten står ikke tilbake for noe i denne klassen. Olympus-zoomen har jevnt høy optisk ytelse, og den gode bildebrikken i mFT-format, gir strøkne bildefiler opp til 6400 ISO. Objektivet har relativt lav fortegning på vidvinkel og lite vignettering i hjørnene på full lysåpning. Det er først ved 6400 ISO at finkornet bildestøy kan dukke opp på utskrifter. Holder man seg under, og aldri benytter 12800 eller 25600 ISO, er det ikke noen grunn til å frykte bildestøy. Fargegjengivelse er som alltid godt balansert i et Olympus systemkamera, og PM2 er intet unntak. Meget god bildedynamikk og svært jevne fargetoner gjør kamerat godt egnet til alle tenkelige motiver.

I bruk

Siden kameraet er ganske lite, går det fint ned i en liten veske eller bag. Det fokuserer lynraskt, og er så enkelt å bruke, at alle kan ta fine bilder med det. Viderekomne fotografspirer vil nok foretrekke flere knapper og ratt, men uansett hvilken gruppe man tilhører, finner man lite å utsette på bildekvaliteten. I stedet er det småting som at skjermen er i 16:9 bredformat, noe som gjør bildene veldig små på skjermen.

At man stadig må vri på objektivet, og slå på strømbryteren for å ta bilder, er et lite irritasjonsmoment. Her er Nikons løsning smartere.

I PM2 er bildekvaliteten i toppklasse, og med lynrask autofokus og enkel betjening, er Olympus PEN E-PM2 et godt valg for nybegynnere.

Også i denne testen: