Sonys flaggskip a99II er laget for å ta skarpe bilder i krevende situasjoner. Kameraet er søkklastet med teknologi som skal gi fotografen garanti for at bildene sitter som et skudd.
En avansert femaksers bildestabilisator, stor fullformat bildebrikke på 42 megapiksler, skuddtakt på 12 bilder/s, og avansert 4K-video – skal sørge for at fotografen ikke blir skuffet.
Noe som lover godt. For med dette kameraet skal Sony tilfredsstille en kresen brukergruppe. Proffer eller amatører som kanskje er bortskjemte med Canon og Nikons flaggskipkameraer, eller de som har lagt penger i Sonys alpha-serie og trenger et bedre kamera enn den aldrende alpha 99. Et kamera fra 2012, som for lengst er forbigått både av konkurrentene og Sonys egne kameraer.
Her har de forsøkt å lage en direkte konkurrent til Canon EOS 1DX Mark II og Nikon D5 på den ene siden, samt EOS 5Dsr og D810 på den andre.
Med andre ord, et proffkamera for fotografer som trenger noe solid, værtettet og ikke minst lynraskt.
For å få det til, har Sonys ingeniører klokelig basert seg på den fantastiske 42 megapiksler bildebrikken fra a7r II, og et hybrid autofokussystem med hele 399 fokussensorer. 79 er av krysstypen, og med en skuddtakt på 12 bilder/s – med fokus på hvert bilde, spiser kameraet actionscener til frokost.
Så det er raskt. Lynende raskt. Faktisk er det fullt på høyde med EOS 1DX Mark II og D5, men her får du i tillegg bedre detaljskarphet. Spesielt når man bruker noen av Sonys beste objektiver. For eksempel Zeiss Planar FE 50mm f1.4, som sammen med Sonys 90mm makro, er de to skarpeste objektivene i alpha-serien.
Gjennomsiktig speil
Selv om det ser ut som et speilreflekskamera, er det egentlig en hybrid. Speilet er fastmontert og gjennomsiktig. Slik sparer man tid når det skal gå unna, fordi speilet ikke behøver å flyttes unna når bildene eksponeres. Slik sett kunne kameraet hatt en optisk søker, men Sony har valgt en stor og skarp elektronisk søker i stedet.
Den har minimal black-out-tid (sort skjerm) mellom bildene på serieopptak, og når man vil behøver motivet uavbrutt på serieopptak, velger man åtte bilder/s.
Kameraet har plass til to minnekort. Man kan velge om bildene skal lagres på begge, bruke det ene som backup, eller lagre forskjellige filtyper på kortene.
Det er et stort og tungt kamera. Særlig med vertikalgrepet påmontert, men det ligger godt i hånden. Med et stort gummiert grep, og god plass til hånden med tommelfingergrepet passe stort på baksiden.
Det er knapper overalt på kameraet. De fleste er lett tilgjengelige, kanskje med unntak for knappen for dybdeskarphet som sitter nederst til høyre for bajonettfatningen. Den fordrer at man bruker tohåndsgrep, fordi man må bruke venstre hånd her.
Som vanlig for et kamera i denne klassen, er flere av knappene programmerbare, slik at funksjonsvalgene kan tilpasses behovene. Den vri- og vippbare skjermen har ikke pekefunksjon. Kanskje greit nok for de som er i målgruppen. Men kameraet har en styrepinne som er praktisk når man skal flytte fokuspunktene rundt i søkeren.
På venstre side foran, sitter et innstillingshjul, som aktiverer sekundære funksjoner når man holder knappen i senter inne et par sekunder. Da dukker en undermeny opp, og så blar man gjennom valgene til foretrukken innstilling er valgt.
Det finnes hodetelefon- og mikrofontilkobling her, i tillegg til strøm, blitskontakt, fjernkontroll og HDMI-tilkobling med 4:2:2 video ut – og her er vi ved videofunksjonene.
Proff 4K-video
Sony har lagt inn 4K-videoprosessering med mulighet for oversamplet 4K-video (Super 35) fra en 5K-strøm. Det vil si at kameraet bruker et område tilsvarende APS-C-formatet, og for optimal videokvalitet, men ulempen er at nedskaleringen også gir beskjæring av utsnittet. Man kan også velge å ta opp video fra hele bildebrikken, men det gir litt dårligere filkvalitet.
4K-video kan lagres i 25p og XAVC S-format med opp til 100 Mbps videostrøm, eller 1080p HD-kvalitet, med 50 eller 100 bilder/s og 100 Mbps.
Gjenkjennelig bildekvalitet
Jeg var ikke nevneverdig imponert over fokuspresisjonen på videoopptak. Kameraet jaget en del på kontinuerlig autofokus, og autofokus fungerer bare med programautomatikk. Ellers må du fokusere manuelt.
Men videokvaliteten er det ikke noe å utsette på. Sylskarp 4K-video med svært god dynamikk, speiler på alle måter stillbildekvaliteten.
Det er heller ingen overraskelse å finne ut at bildekvaliteten følger Sony a7r II hele veien. De deler den samme bakbelyste bildebrikken uten lavpassfilter, og med Zeiss Planar 50mm, klarer kameraet å gjengi detaljer så skarpe at kameraet havner helt i toppklassen på skarphet.
Selv om a99II ikke slipper gjennom like mye lys grunnet speilet foran bildebrikken, er det nesten ikke mulig å se forskjell i omfanget av kornstøy. Bildestøy blir ikke nevneverdig synlig før man passerer 12800 ISO. Bildedynamikken er markant bedre enn fra a99, og endelig på høyde med de beste i klassen.
Fargegjengivelsen på jpeg-filer er nøytral opptil et punkt. Den driver litt mot grønt og gult i enkelte situasjoner, og er ikke like nøytral og jevn på alle ISO-verdier, som Nikon D5 eller EOS 1DX Mark II.
Vår mening
Sony a99II kan meget vel være den siste «speilrefleksen» fra Sony. Bortsett fra skuddhastigheten og et bedre grep, er det ikke lett å finne så mange argumenter for å velge dette foran et Sony a7r II. Med mindre man allerede har en del av Sonys objektiver for alpha-systemet, og trenger et bedre kamera enn a99 og a77II. Det er ingen tvil om at kameraet er en betydelig forbedring fra forgjengeren, og at det definitivt er konkurransedyktig – sågar bedre på noen områder – sammenlignet med tilsvarende fra Canon og Nikon.
