Hvis man skal ha bare ett kamera, er det ikke sikkert det er så lett å velge. Et speilreflekskamera fra Canon eller Nikon med standardzoom, til 5.000 kr, er hva de fleste velger. Alternativt et kompakt systemkamera fra Olympus eller Sony. Da har de fleste av oss det de trenger, men det finnes en kameratype som oppfyller flere ønsker.
Superzoomkameraene som oppfyller nesten alle ønskene.
De såkalte superzoomkameraene ligner et speilreflekskamera, bare med mye lengre zoom, men er basert på teknikken fra kompaktkameraer. Et kompromiss som dessverre ikke gir samme bildekvalitet som et speilreflekskamera. Årsaken til det er mye kjipere optikk og en knøttliten bildebrikke med store begrensninger.
Da har man et kamera som både er like stort som en speilrefleks og koster omtrent det samme, men som ikke er i nærheten av samme bildekvalitet.
Sony RX10 har tenkt å gjøre noe med akkurat det. Kameraet er ganske stort og tungt, og er like stort som et Nikon-kamera (D3200/D5300), men det har mye større bildebrikke enn kompaktkameraer flest har, en velprøvd 20 Mp bildebrikke på 1 tomme – og en massiv 8,3 x zoom fra Zeiss med meget god lysstyrke på f2,8.
Sylskarp zoomoptikk
Med massiv mener jeg at zoomobjektivet som dekker 24-200mm, virkelig er stort. Det har motorisert zoom- og fokusring, men manuell blendering (du kan slå av klikkelyden), og er dønn solid bygget. Det er med på å tippe vekten over 800 gram, men det positive med den store diameteren, er at kameraet ligger godt i venstre hånd.
Kvalitetsfølelsen er nydelig. Et gummiert håndgrep, vippbar skjerm, og en stor og høyoppløst OLED-søker, (1,44 Mp), gir en skikkelig følelse av premium-produkt. Noe det også er, fordi RX10 hører til Sonys high-end serie, med RX-100 II og RX-1 (1r), som de to andre modellene i serien. RX10 har samme 1” bildebrikke som RX-100 II som scoret en full sekser i vår test, men har en ny Bionz X bildeprosessor. Tilsvarende Sony A7 og A7r.
Det gir en bildekvalitet vi ikke har sett fra tilsvarende kameraer. Men glasset spiller en stor rolle her. Med maks lysstyrke på f2,8, kan man få duse bakgrunner, og skyte på full blenderåpning i lite lys for å holde lukkertidene korte nok, til at bildene ikke blir uskarpe. Objektivet har også optisk bildestabilisator som hjelper til.
Med 24mm brennvidde (tilsvarende 35-format) har man bred nok bildevinkel til landskap og interiør. Mens 200mm rekker til sport og action, er det også utmerket til tette portretter.
Maks skuddtakt er for øvrig 10 bilder/s, og maks ISO-følsomhet 12800. Kameraet har også wi-fi (med NFC) for trådløs overføring av bilder, og flere av knappene kan programmeres.
Du kan velge å zoome med ringen rundt objektivet, eller zoombryteren rundt utløseren på toppen. Den kan zoome i to hastigheter, men uansett hvordan du velger å zoome, går det mye saktere enn med manuell mekanisk zoom. En nyttig funksjon, er muligheten til å bruke zoomringen til å zoome i trinn: 24, 35, 50mm, osv.
Bildekvalitet
Hvis man ønsker å skyte på blender 2,8, er korteste lukkertid 1/1600s, men er det for mye lys, kan man slå på det innebyggede gråfilteret som demper lys med tre eksponeringstrinn. Korteste lukkertid på 1/3200s, oppnås kun på blendere mindre enn f8. Kameraet er raskt også, med høy skuddtakt på 10 bps, og autofokusen som har vært et problem på mange superzoomkameraer, er kjapp og presis i godt lys. Også på 200mm, men den er ikke Olympus-rask (OMD), i hvert fall ikke i lite lys hvor kameraet bruker lengre tid på å finne fokus.
Det er også mulig å fokusere manuelt. Vipp fokusbryteren foran til DMF så kan du overstyre autofokusen, eller MF for bare manuellfokus
Videokvaliteten er som ventet fra Sony, meget god, med god fargemetning, kontrast og lite støy. Muligheten for lydløs zoom og fokus i kombinasjon med bildestabilisator, gjør RX10 til et ypperlig videokamera for amatører og entusiaster.
De blir neppe skuffet over bildekvaliteten. Kameraet har den beste superzoomoptikken vi har sett. På testbildene kan man se at det er vignettering og tydelig vignettering (lystap) i hjørnene på full blender og vidvinkel. Det ser man sjelden på vanlige bilder, og velger man blender 4 i stedet, dempes vignetteringen. Da er også skarpheten mye jevnere, også på blendere opp til f11.
Over mesteparten av brennviddene er kameraets optikk forfriskende skarp, særlig fra f4, men skarpheten faller litt når man runder 100mm, til gjengjeld er det ikke noe fortegning igjen.
Noe av æren for det kan tildeles Sonys diffraksjonsreduksjon, som gjøres i Bionz X prosessoren, og som korrigerer for diffraksjonen man ofte får når man blender ned objektivet.
Den svært høye optiske ytelsen finner man igjen i meget god kontrast og marginal fargebrytning i form av kromatisk aberrasjon. Fargegjengivelsen på jpeg-filer er litt overmettet, særlig i rødt og gult, men det er det eneste å trekke for. Bildestøy er ikke noe tema før 3200 ISO, og selv da leverer kameraet fullt brukbare bildefiler, som du trygt kan bestille forstørrelser av.
Konklusjon
Sony RX10 er ikke befridd for bildestøy, men det tenker man ikke på mesteparten av tiden. For kameraets optiske ytelse i kombinasjon med den beste 1” bildebrikken i markedet akkurat nå, gir deg den beste bildekvaliteten vi har sett til nå. I noe superzoomkamera. Det samme gjelder bildekvaliteten. Men kameraet er stort, tungt og med elektronisk zoom, tar det tid å zoome fra 24 til 200mm. Det skal ikke stikkes under en stol at 10.000 kr er en stiv pris, selv for et så godt utstyrt kamera som dette. Tross det, skal du ha det beste, hvor mange behov skal tilfredsstilles i et og samme kamera, er Sony RX10 kameraet du skal ha.