Det er med en viss ærefrykt at jeg pakker ut dette videokameraet. Det er det største videokameraet jeg hittil har tatt i som er myntet på ”vanlige folk”. Det har også et stort objektiv, som på seriøse speilreflekskameraer. 18-200 mm zoomobjektiv skulle holde for de fleste. Hvis ikke kan du skifte ut objektivet til hvilket som helst Sony speilrefleksobjektiv, det er også kjekt å vite at huset kan kjøpes bart under navnet NEX-VG20E, til ca 12.000 kroner. Ønsker du å bruke andre objektiver enn Sony sine, finnes det tredjeparts adaptere å få kjøpt, som er tilpasset objektiver fra for eksempel Canon eller Nikon.
Dette er på mange måter et fotoapparat ombygd til videokamera. Ergonomien er helt klart myntet på videofilming, hvor du kan holde i den tillitvekkende mikrofonen når du filmer. Videofunksjoner og -effekter er flere, men også enklere tilgjengelig, med direkteknapper og mer avanserte menyer enn på fotoapparatene. Og i motsetning til mange speilreflekskameraer, skrur ikke søkeren seg av etter at du har filmet i noen minutter (som for eksempel på Canon EOS 5D mk2). Zoomen er imidlertid helt manuell, akkurat som på et speilreflekskamera. Og bildesensoren er den samme som i gode speilreflekskameraer – APS-C med 16,1 megapiksler (23.5 X 15.6mm) – mye større enn i de typiske kompakte konsumentvideokameraene.
Kameraet i bruk
Kameraet kan som nevnt føres ved å holde i den godt dimensjonerte mikrofonen (som har fire omnidireksjonelle transdusere for 5.1 surroundopptak). Eller hold som andre, mindre håndholdte kameraer, med høyre hånd inn i stroppen. Da må du støtte objektivet med venstre hånd, for kameraet er veldig fortungt når det holdes slik. Holder du i mikrofonen, er det perfekt balansert, men da vil du også få smått froskeperspektiv på alt du filmer.
Du overvåker opptaket ved å se i den 3-tommers berøringsfølsomme LCD-skjermen på venstre side (som har eksepsjonelt bra bildekvalitet med 920.000 piksler!), eller når sterkt solskinn gjør denne utydelig, kan du plassere øyet mot den lille søkeren, godt skjermet fra omgivelsene.
Det er ingenting hokuspokus med kameraet. Manuell hvitbalanse stilles enkelt, og opptaksknappen er lett tilgjengelig enten via den berøringsfølsomme søkeren eller via knappen like ved høyre tommel. Menysystemet er oversiktlig og greit, og viktige knapper er lett tilgjengelig. Som for eksempel når du skal velge mellom ulike oppløsninger. 1080/50p (50 bilder i sekundet) anbefales for jevnest mulig bevegelser, mens 1080/25p gir samme HD-oppløsning, men da med mer vanlige 25 bilder i sekundet. Panoreringer skjer da mer hakkete, men til gjengjeld kreves bare halvparten av datakraften når video skal redigeres i etterkant.
En knapp på siden av kameraet svitsjer raskt mellom avspillings-, opptaks- og stillbildemodus, og all video du har filmet i løpet av en dag vises i en spilleliste som er meget praktisk ved avspilling. Avspilling kan enten sees på kameraets skjerm, med innebygd dårlig lyd, eller koble en HDMI-kabel rett i HDTV-en.
Ytelse, innendørs
Den åpenbare fordelen med det store objektivet og den store bildesensoren, er bildekvaliteten i begrenset belysning. Sony NEX-VG20EH gruser de fleste videokameraer på dette området. Også vår referanse Panasonic HDC-TM900 må se seg kraftig slått. Sony-kameraet har vesentlig bedre skarphet innendørs, og mindre støy. Filmer du folk på fest, for eksempel, vil du se detaljene i ansiktene langt tydeligere med Sony-kameraet. Bildene inne kan bli litt mørke i automodus, da kan du måtte gå litt opp på ISO. Kameraet takler opp til 3200 ISO uten store problemer med støy, det er faktisk ganske imponerende. Det kan kjøres helt opp til 25.600 ISO, men da blir det altfor mye støy.
Utendørs
Kameraet tar også fantastiske bilder utendørs. Jeg hadde med kameraet på hytta i Hemsedal i vinter, og fikk fantastisk kvalitet video av vinterlandskap og fjell i det fjerne.
Det meste kameraet blir satt til å filme, kommer frem med ordentlig proff kvalitet, med knivskarpe bilder og en bråte detaljer. At én enkelt brikke gjengir alle fargene (CMOS), fremfor en brikke for hver farge, later ikke til å være noe problem. Jeg opplever i hvert fall ikke verken fargebalanse eller fargedybde til å stå tilbake for Panasonic HDC-TM900, som har en brikke for hver farge (3MOS).
Lydkvalitet
Når vi nevner videokvalitet, kan man heller ikke unngå å ta med lydkvaliteten fra den fastmonterte mikrofonen. Den er mye bedre enn fra noe annet videokamera jeg har testet. Om enn ikke så veldig spennende i surround (for skikkelig surroundlyd bør du ta opp dette med flere mikrofoner og mikse skikkelig i etterproduksjon), er det meget god kvalitet i stereo. Mikrofonen fanger opp lyden fra objektivet når man zoomer, så det må man leve med. Eller koble en ekstern mikrofon til mikrofoninngangen. Det hele kan monitoreres med hodetelefoner fra hodetelefonutgangen.
Stillbilder
Og fotokvaliteten, da! Enten man knipser bilde i video (ta stillbilde mens man filmer), eller bruker kameraet som et vanlig fotoapparat, blir bildene eksemplariske. Med kameraet satt på stativ tar det langt skarpere bilder enn nevnte Panasonic-kamera, og helt på høyde med speilreflekskameraer for amatører.
Svakheter
Dessverre er ikke kameraet uten lyter. Ettersom kameraet er bygget rundt en speilrefleks er autofokusen og hvitbalansen ikke overraskende, vesentlig tregere enn hos mange andre videokameraer. Sammenliknet med for eksempel det langt rimeligere Panasonic HDC-TM900 er Sony-apparatet ganske langt bak i leksa her. Det kan også synes som en ulempe ved å bruke en 16,1 megapiksel bildesensor til å fange 2 megapiksel HD-video (1920 x 1080), i det at nedskaleringen lager en moareeffekt i finere detaljer i bildet.
For eksempel blir finkornete rutemønster forvrengt fordi pikslene ikke matcher hverandre. Jeg legger også merke til, at våt asfalt får ”svømmende støy” i seg dersom kameraet ikke holdes helt i ro, altså står på stativ. Hvis det regner, synes denne støyen hele tiden, selv på stativ. Det samme legges merke til når vi filmer persienner i håndholdt modus, og konturene på en bil i bevegelse lager sagtenner.
Dette gjør at kameraet ikke er det selvskrevne valget for videofotografen som tar mange actionbilder med mye bevegelser. Her er Panasonic HDC-TM900 til halve prisen vesentlig bedre, selv om det generelt har litt dusere bilder med færre detaljer. Og siden Panasonic-kameraet dessuten er langt mer kompakt, vil nok dette kunne passe for flere enn Sony-kameraet. Men den som ønsker et seriøst videokamera som også tar fantastiske stillbilder, bør velge Sony. Her har ikke HDC-TM900 en sjanse i havet.
Konklusjon
Sony NEX-VG20EH er et seriøst videokamera for semiproff bruk. Det er stort og tungt, men vekten er perfekt balansert om man holder i mikrofonen (som er glimrende!).
Videokvaliteten er stort sett overveldende bra. Innendørs glimrer det med lite støy og skarpe bilder. Utendørs er det enda bedre. Landskap ser fantastisk ut, skarpt og detaljert. Og med 50 fps skjer panoreringer jevnt og flott. Legg til at kameraet tar fantastiske stillbilder, og det kan virke som om dette er for alle.
Dessverre er det noen svakheter. Autofokus og autohvitbalanse er tregere enn mange videokameraer. Videre gjengis ikke finkornete mønster veldig bra, da det oppstår forvrengning i bildet. Rue overflater får svømmende støy, og biler som kjører forbi kan innimellom synes med litt sagtannete former. Det er noen svakheter her, kanskje som følge av at den store bildesensoren med 16,1 megapiksler må skalere ned bildet til 2 megapiksler. Dette gjør kameraet mindre egnet til actionsekvenser. Totalt sett et flott kamera, som gjør veldig mye veldig bra, men ikke alt.
