TEST: Sony Cybershot RX100 VII

Siden Sony sjokkerte med det første ultrakompakte high-end kameraet i 2013, har prisen mer en doblet seg. Den sjuende generasjonen av RX100 er både den dyreste ultrakompakten i markedet, og det mest avanserte.

Det kan hende Sonys mener det er helt greit å ta seg så godt betalt, de har tross alt ikke mye konkurranse i high-end segmentet for kompakter. Unntaket er Canons Powershot G-serie, som på mange måter er like bra, bare billigere.

De fleste av kameraene i RX100-serien, er fremdeles i salg. Så man kan velge hvor mye penger man vil legge i et ultrakompakt kamera. Øverst troner RX100 VII, som er en oppgradering av RX100 VI. Et superzoomkamera med 24-200mm brennvidde, en vanvittig skuddtakt på 20 eller 90 bilder/s, 4K-video, pekeskjerm, elektronisk søker og mikrofoninngang.

Det er ikke bare det mest avanserte i serien, det også med god margin, det raskeste av dem. Og raskere enn noen kameraer konkurrentene lager i denne klassen.

Kameraet er i bunn og grunn det samme kameraet som et RX100 VI, samme bakbelyste 20 megapiksler – 1-tommers – bildebrikke, oppfellbar OLED-søker, 8,3 x zoom med bildestabilisator og Sonys svært gode ansikts- og øyefokus.

Det som skiller VI fra VII, er fokussystemet som er hentet fra fullformatkameraet Sony a9, skuddtakten med og uten følgefokus, inkluderingen av en mikrofoninngang, og ingen slukking (black out) i søkeren på serieopptak.

Kameraet er dermed så nær det perfekt allround kompaktkameraet som det er mulig å komme. Vlogging, reiser, familie, sport, landskap, det er nesten ingen motiver Sony-kameraet ikke behersker.

Vanvittig autofokus

De 425 fokuspunktene låser lynraskt på motivet, som virkelig skal bevege seg uvanlig raskt og uforutsigbart, for at kameraet ikke skal klare å henge med. Autofokusen låser også enkelt på øynene, og selv om personen snur seg, henger fokussensorene på som en klegg. Imponerende.

Sony har valgt å redusere skuddtakten fra 24 til 20 bps for å beholde søkerbildet uten slukking på serieopptak. Det fungerer utmerket og det er knapt synlig forsinkelse i søkeren på serieopptak. Men velger man 90 bps, som gir en lynrask serie på sju bilder, fryser søkerbildet raskt.

Slik er det å bruke

Sony-kameraet er enda mindre enn Canon Powershot G5X II og Panasonic Lumix TZ200, som er de eneste reelle konkurrentene i denne klassen.

Det betyr veldig små knapper, og fraværet av gummierte grep gir et veldig glatt kamera. Det har riktignok programmerbare knapper, og funksjonsringen rundt objektivet kan tildeles forskjellige funksjoner. Vi liker derimot søkeren godt. Trykk på knappen, og søkeren spretter opp, okularet spretter ut, og kameraet slår seg på. Trykk søkeren ned, og strømmen slås av.

Pekeskjermen er ikke like bra. Responsene er trege og man kan ikke eksponere bilder med fingeren på skjermen. Det er dog mulig å flytte fokuspunkter på skjermen med en finger, også når man har søkeren foran øyet.

Hvis man foretrekker bruke søkeren, kan pekeskjermen stilles til statusvisning. Da vises status for en rekke innstillinger. De kan man ikke velge med pekefingeren, man må trykke inn Fn-knappen og navigere i innstillingsvalg med det lille hjulet på baksiden.

Batteriet er det samme som på de fleste RX100-variantene, med en oppgitt batteritid på 260 eksponeringer (CIPA).

Video

Med innebygget mik-inngang tenker Sony at kameraet skal tiltale f.eks.ideobloggere. Derfor finnes det også et håndgrep og en skinne med plass til en ekstern mikrofon, som passer til kameraet. Det er selvsagt ekstrautstyr, men kompakt ekstrautstyr som gir en veldig liten og lett videorigg.

Sett opp kameraet med følgefokus og berøringskontroll, så er det en lek å få skarpe videoer selv når motivet beveger seg. Kameraet har ikke ND-filter (Neutral Density) som kunne dempet lysinnslippet på veldig lyse dager, og 4K-video er begrenset til fem minutters sekvenser. Velger man lengre sekvenser, må man passe på temperaturen og batteritiden, som hhv. øker og synker raskt.

Videoopptakene kan lagres med S-Log og HLG gammaprofiler, og det er støtte for HDR (High Dynamic Range) på video. Det er også mulig å kjøre videofeeden via HDMI, men bare som 8-bits strøm.

Videokvaliteten er meget god, kameraet beskjærer 4K-feeden tilsvarende 1,08 x, men oversampler fra cirka 5,5k-oppløsning, noe som gir svært god detaljskarphet på opptakene. Man kan også velge aktiv bildestabilisering, som kombinerer optisk og digital stabilisering, men da får man en beskjæringsfaktor på 1,19 x, ifølge spesifikasjonene.

Bildekvalitet

Jeg vet ikke om Sony har jobbet med hvitbalansen på RX100 VII, for selv om bildekvaliteten er praktisk talt identisk med RX100 VI, virker hvitbalansen å være mer nøyaktig her.

Det betyr at Sony beholder posisjonen som klasseledende på støykontroll, bildedynamikk, og fargegjengivelse i high-end kompaktklassen. Men Canon G5X II har slett ikke mye dårligere bildekvalitet, faktisk er Canons hudtoner litt varmere og mer tiltalende, og det skiller marginalt på støykontroll.

Begge kameraene har god kontroll på bildestøy, opptil 6400 ISO.

Kameraets 8,3 x zoom på 24-200mm, er ikke like skarp over hele brennviddeområdet. På 24mm og full blenderåpning – f2.8 – ser man synlig vignettering og fall av skarphet i kantene. Zoomen er dessverre kjapp til å hoppe opp en blender, og allerede når man passerer 40mm, mister man lys siden lysstyrken faller til f4.

Fra f5,6 og særlig fra 50 til 100mm, er skarpheten utmerket også i hjørnene, men på 200mm faller skarpheten litt grunnet diffraksjon.

Alt i alt, er det superb ytelse fra et kompaktkamera i denne klassen, men det har sin pris.

Konklusjon

Selv om Sony Cybershot RX100 VII langt fra er perfekt, er det tross alt det mest komplette blant de minste high-end-kameraene. Det er også det minste med såpass mye zoom, mindre faktisk enn Canons Powershot G5X Mark II som har kortere zoom. Sony-kameraet er kanskje ikke like tilfredsstillende å bruke. Knappene er små, pekeskjermen ikke helt i samme klasse, og lysstyrken er ikke særlig imponerende. Men det største minuset er den høye prisen. Man kan få et godt systemkamera for samme pris, men tross sine mangler, er Sony-kameraet likevel det beste lommekameraet.