Størrelsen til tross, Sony RX100 leverer en bildekvalitet som minner mer om systemkameraer, enn kompaktkameraer. Likevel er det lite nok til å snike seg på innsiden av lommen. De samme argumentene kan også brukes på Olympus XZ-1 og til dels FujiFilm X10. Selv om sistnevnte er for stort til å være et ekte lommekamera. Begge stiller i samme klasse som RX100, både hva funksjoner og bildekvalitet angår. Men Sony-kameraet stikker seg et hestehode foran på bildekvalitet.
I samme åndedrag skal Canon S100 og Canon G1X nevnes, men førstnevntes bildekvalitet er ikke i samme klasse, og selv om G1X leverer litt høyere kvalitet på høy ISO, er det så stort at den knapt kan kalles et kompaktkamera. Leica X2 skal heller ikke glemmes, med til 14.000 kr (!), stiller det i en egen klasse.
20 Mp og Zeiss-optikk
Sony RX100 ser kanskje ikke ut som en million dollars. Det unnselige ytret i lettmetall, skjuler likevel to helt avgjørende komponenter, som gjør kameraet til det hvasseste hittil i kompaktklassen. Foran en ny 1-tommers (ca. 13,2 x 8,8 mm) CMOS bildebrikke med hele 20 megapiksler – med over dobbelt så stor overflate som både X10s og XZ-1s bildebrikker på 12 og 10 Mp – sitter nemlig et Carl Zeiss Vario Sonnar T zoomobjektiv. Med rekkevidde fra 28mm vidvinkel, til 100mm tele, og så pass god lysstyrke som f1,8 på vidvinkel, men ikke fullt så imponerende f4,9 på tele. Uansett gir den store blenderåpningen gode muligheter for fine portretter. Hvor bakgrunnen blir kledelig uskarp, og ansiktet sylskarpt. En av ulempene med f1,8, kommer til syne når man tar bilder í sollys: Kameraets korteste lukkertid er bare 1/2000s, noe som kan føre til at man må blende til f2,8 for å unngå overeksponering.
Som alle proffkompakter, skyter det råfiler, også i serieopptak. Fotografer vil glede seg over full manuell eller halvautomatisk eksponeringskontroll. Videografer over full 1080p/50fps HD-video, med muligheten til å ta stillbilder i 16:9 bredformat (17 Mp) under opptak. Blant mange av mulighetene, er 10 bps hastighet på serieopptak, 13 kreative bildeeffekter med ulike variasjoner, tre lagrede innstillingsvalg, programmerbare funksjoner, vippbar blits, 25-punkters følgefokus – integrert bildestabilisator.
Smaker det, så koster det som kjent. RX100 ligger i skrivende stund på 5.300 kroner, hvilket gjør det til et av de dyreste blant lommekameraene. Til sammenligning koster Olympus XZ-1 rundt 3.000 kr, og FujiFilm X10, i underkant av 4.000 kr.
I hånden
Kameraet passet i de fleste lommene jeg prøvde, og den relativt lave vekten gjør at man knapt merker at man bærer kameraet i lommen. Det følger forresten med to korte stropper – i tillegg til en håndrem – som festes på kameraet, og som gjør det mulig å bruke en nakkerem. På baksiden er det et lite gummirem. På fronten ingenting. Noe som gir et litt glatt grep om kameraet, men med et håndgrep fra Richard Franiec (kleptography.com), til 35 dollar, kan limes på fronten av kameraet og gir deg et sikrere grep.
Objektivet trekkes inn i kameraet når man slår det av. Og har en funksjonsring som man kan bruke som for eksempel blenderring, eller til å justere en av flere selvvalgte funksjoner. Praktisk. En litt mindre synlig, men smart funksjon, er droppsensoren. Som slukker kameraet og trekker inn objektivet når sensoren merker at kameraet for eksempel faller i bakken.
Den høyoppløste skjermen med 1,23 millioner piksler fungerer fortreffelig også i sollys. Men det er ikke mulig å koble til en separat elektronisk søker, som man kan med Olympus XZ-1 og Sony ENX-5N. Kameraets autofokus er lynrask, blant det beste vi har testet, og nesten på høyde med hastigheten og presisjonen til gode systemkameraer. Menysystemet som er hentet fra Sonys speilreflekser, er oversiktlig og kjapt å navigere i. Med andre ord, Sony har gjort det aller meste riktig på RX100.
Bildekvalitet
Noe som også gjelder bildekvaliteten. Den fryktede bildestøyen alle småkameraer dessverre har for mye av – på høy ISO – er til stede også her. Selv med så pass stor overflate, er 20 Mp er utfordring for kameraets Bionz-prosessor. Ser man på jpeg-filene, er det kun marginal bildestøy på forstørrelser opp til 800 ISO lysfølsomhet. Ved 1600 og 3200 er dukker finkornet kornstøy opp, men kameraet beholder mesteparten av den høye oppløsingen. Som i praksis ,selv på høy ISO, likevel er vesentlig bedre enn tilsvarende bildefiler fra Olympus XZ-1 og FujiFilm X10. Fra 3200 ISO øker mengden bildestøy markert, og med mindre man skal etterbehandle råfiler, vil jeg anbefale å holde ISO-verdiene under 3200 ISO, for minst mulig sjenerende bildestøy.
Men det som virkelig skinner på RX100, er det rettegnende og skarpe Zeiss-objektivet. Skarpheten er stort sett på høyde med Zuiko-objektivet på XZ-1, også i hjørnene. Og skarpheten er meget jevn på alle brennvidder, så lenge man holder seg unna de minste blenderåpningene, f10 og f11. Da faller skarpheten skarpheten sammenlignet med f 2,8 til f8, hvor den er jevnest. Ikke er det mye kromatisk fargebrytning å snakke om, og objektivet er relativt immunt mot strølys.
Holder man seg unna Sonys standard fargeinnstillinger, og i stedet velger portrett, eller endrer fargemetningen i menyen, er fargegjengivelsen på jpeg, nesten like glatt og nøytral som fra XZ-1. Kontrasten og bildedynamikken (med Dynamic Range Optimizer i auto), er fremragende. Og enestående for et kompaktkamera. Bildene fra RX100 ser silkeglatte ut, med svært god kontrast og bred fargepalett. Side om side med bilder fra Canon EOS 650D, er det ikke lett å se hvilket av kameraene som har tatt bildene.
Videokvaliteten er bedre enn fra noe annet kompaktkamera jeg har testet så langt. Så hvis man er opptatt av både stillbilde- og videokvaliteten, er RX100 det nærmeste man kommer et komplett kompaktkamera.
Konklusjon
Inntil vi får testet Samsung EX2F, Panasonic LX7 og etterfølgeren til Olympus XZ-1, er Sony RX100 det beste blant lommekameraene i toppklassen. Det skarpe Zeiss-objektivet, kombinert med den store bildebrikken, skjermkvaliteten, og de mange mulighetene kameraet har klemt inn i kompakte mål og lav vekt – er nok i massevis til å gi RX100 tittelen kongen av kompakter. Den høye prisen og manglende separat lader, holder kameraet unna toppkarakteren. En tusenlapp lavere pris, og Sony RX100 ville vært det opplagte valget i kompaktklassen.
Akkurat lite nok til at det går ned i lommen.
