test: Sony Cyber-shot RX100 VI

De små kameraene i Sonys RX-serie, har alltid satt standarden for hvor god bildekvalitet det er mulig å få fra et lommekamera. I det senere har de også satt standarden for videokvalitet i 4K.

Men de har hatt en – for noen – ulempe. En relativt kort 24-70mm zoom, har ikke gjort RX100-serien til det reisekameraet mange ser etter. Som i for eksempel Panasonic Lumix TZ-serien, hvor man får minst 10 x zoom.

8,3 x zoom

Så kraftig zoom har Sonys nye RX100 VI ikke fått, men drøyt 8 x zoom med 24-200mm brennvidde og optisk bildestabilisator, gjør kameraet mer anvendelig enn RX100 V. Som fremdeles er i salg.

Den sjette utgaven har beholdt alt som er bra med RX100 V, men har fått noen praktiske forbedringer. På godt og vondt. En 24-200mm er vel og bra, men lysstyrken er svakere med f2.8 til 4.5 som største blenderåpning. Det er selvsagt på grunn av kompromisset Sony har måttet gjøre med forholdet mellom størrelse, nytte og bildekvalitet.

Hvis objektivet skal være like skarpt på alle blendere opp til f11 og brennvidder, og samtidig ha samme lysstyrke som 24-70mm zoomen, ville objektivet blitt betydelig større og RX100 VI ville ikke lengre vært et lommekamera.

Pekeskjerm

Sony har endelig sett lyset og gitt kameraet en pekeskjerm. Den kan vippes 180 grader til selfiestilling, men pekefunksjonen har flere begrensninger. Man kan ikke bla i bilder, slik man kan på mobilen og andre kameraer med pekeskjerm. Det er heller ikke mulig å bla i menyer, eller endre innstillinger. Man kan kun flytte fokuspunkt og ta bilder med fingeren på skjermen.

Det som verre er, skjermresponsen er relativt treg, det hakker og butter når man flytter fingeren raskt over skjermen. Treg kan også bufferen kalles. På serieopptak trenger kameraet lang tid på å lagre til minnekortet. Kameraet støtter nemlig ikke UHS-II-kort, som vanligvis gjør lagringen unna raskere enn UHS-I-kort.

Lynrask

Skuddtakten er den samme som på RX100V med lynraske 24 bilder/s i full oppløsning med fokus på hvert bilde, og kameraets 315 fokuspunkter reagerer før du får sagt smil!

Autofokusen er bedre til å følge motivet, og kameraets øyefokus er kanskje den beste på noe kompaktkamera.

Bildebrikken er den samme 20 megapiksler 1-tommers CMOS-brikken, med fasedetekterende fokuspunkter, og 4K-video med oversampling fra 5K.

Prosessoren er en oppgradert Bionz X, som blant annet støtter S-Log 3, 4K HDR og 8-bit HLG (Hybrid Log Gamma) – og slow motion ned til 1000 fps (med redusert oppløsning).

Bedre søker

Den fine OLED-søkeren er beholdt, men Sony har laget en ny mekanisk til den, slik at okularet spretter ut når søkeren felles opp, og felles inn når man trykker søkeren ned igjen. Det er ikke mulig på tidligere generasjoner RX100 med søker.

Man kan også velge om kameraet skal slås av når søkeren felles ned, eller ikke.

Tilbehør

Sony har laget et praktisk lommestativ til kameraet, som også fungerer som videohåndtak, med utløserknapp, zoombryter og opptaksknapp, som kalles VCT-SGR1. Det kan brukes med andre kameraer i RX-serien også, og kobles til kameraets mikro USB-kontakt. Det er forresten mulig å lade batteriet via USB også.

Det finnes også en trådløs fjernkontroll til kameraet, RMT-VP1K og et undervannshus kalt MPKU RX100A, som tåler 40 m dybde.

Bildekvalitet

Med den samme 20 Mp bildebrikken som RX100 V, er det ingen synlige overraskelser på den tekniske bildekvaliteten. Kameraet er fremdeles klasseledende på behandlingen av bildestøy, bildedynamikk, og fargegjengivelsen er upåklagelig. Også på videoopptak.

Når ISO-følsomheten stiger øker som regel bildestøyen proporsjonalt, det gjør den også her, men jpeg-bildenes kornstøy på 3200 og 6400 ISO er så marginal at det bare et problem på lange eksponeringer i lite lys.

Den nye 24-200mm zoomen er ikke like skarp som 24-70mm zoomen. Det gjelder spesielt på 24mm og full blenderåpning, hvor vignettering gjør hjørnene litt mørkere, og skarpheten faller betydelig i hjørnene. Fra f5,6 er det derimot bare fryd og gammen på 24mm. Da er skarpheten svært god over hele bildeflaten, og på 50 og 100mm brennvidde er den superb fra f4.

Skarpheten har en tendens til å falle som en stein på zoomobjektiver med mye telebrennvidde, når man zoomer til lengste brennvidde. Her er den befriende skarp fra f5,6 på 200mm, dog ikke så skarp som området mellom 50 og 100mm, men svært mye bedre enn vanlig for 200mm på et kompaktkamera.

Som ventet er også videokvaliteten i toppklasse for et kompaktkamera. Opptak i 4K blir superbe mye takket være kameraets lynraske og presise autofokus, og det er befriende lite rolling shutter og fargeartefakter på opptakene.

Konklusjon

Sony RX100 VI har gjort et formidabelt prishopp sammenlignet med RX100 V, som til nå var det dyreste lommekameraet i markedet. Man skal ha et klart behov for 8 x zoom for å føle at kameraet er verdt pengene, tross at det faktisk er det beste kameraet i sin klasse. Det har en del andre praktiske forbedringer, som søkeren, men vi mener at pekeskjermen er mangelfull, knappene er fremdeles små, og batteritiden beskjeden.