På papiret ser 50 x zoom forlokkende ut. For da dekker man over et vanvittig stort område. Fra bred vidvinkel for landskap, til ekstrem zoom så kraftig at erfarne spioner ville siklet og sitret av glede. Med så mye zoom parkerer man andre kameraer fullstendig. Det finnes 30 og 40 x zoom, men bare 50 x zoom dekker et område fra 24 til 1200mm brennvidde.
Som en illustrasjon på hvor lang rekkevidde det faktisk er, kan man tenke seg et bilde tatt av en gruppe mennesker på 100 meters avstand med 24mm vidvinkel. Zoomer man inn til 1200mm, kan man ta bilde av øyet til en av dem. Men det er ikke sikkert bildet vil bli skarpt.
Grunnen til det er enkel. På 1200mm blir avstanden så stor at det nesten er umulig å holde kameraet stødig nok til at bildet blir skarpt. Det tilsvarer omtrent å prøve å tegne en perfekt sirkel med en blyant festet til et kosteskaft.
Nødvendig bildestabilisator
Med så store problemer med å holde kameraet stødig, når motivet er langt unna, trenger kameraet en effektiv bildestabilisator. I HX400V har Sony derfor valgt optisk bildestabilisator, men kameraet har en lang rekke funksjoner i tillegg.
Elektronisk søker er vanlig på kameraer som dette, men denne er dessverre trang, lavoppløst, tidvis med mye støy og heller ikke særlig skarp. Flytter man blikket rundt på kameraet, finner man vippbar skjerm, men ikke pekeskjerm – og en multifunksjons blitssko.
Trådløst er det også, med Wifi for overføring av bilder og NFC for enkel oppkobling. Det kan skyte video i full 1080 HD-kvalitet opp til 50p og 28 Mbps hastighet, for jevnere filmvisning uten hakking. Det hører også til de av Sonys nye kameraer som man kan laste ned apper til, for å utvide funksjonaliteten på kameraet, og det har GPS-tagging av bilder.
Kameraet er relativt lett, ligger godt i hånden, og er kjapt og enkelt å bruke. En større søker og pekeskjerm, ville gjort HX400V enda bedre, og mens vi er i gang: Større buffer og raskere følgefokus, slik at det blir lettere å ta seriebilder med autofokus mellom hvert bilde. Det fungerer dårlig på kameraet, som slett ikke er noe actionkamera, med 10 bps og en buffer på maks 10 bilder…
På plussiden har Sony-kameraet en praktisk fokus- og zoomring rundt objektivet, som øker brukervennligheten.
Bildekvalitet
Sony-kameraets Zeiss-zoom er forbausende skarptegnende, godt hjulpet av 20 Mp oppløsning. Det gir god detaljgjengivelse på lav ISO-følsomhet, og skarpheten er bra også i hjørner, men den faller markant når man zoomer inn over 300mm. På 1200mm er den moderat, og da dukker et annet problem opp.
Fargegjengivelsen og bildedynamikken er synlig bedre enn på Olympus SP-100EE. Det samme er støydempingen som ikke er så aggressiv her, og gir fullt brukbare bilder på 1600 og dels 3200 ISO. Noe som gir deg akseptabel bildekvalitet på bilder tatt innendørs i lite lys. Men bildekvaliteten ligger langt unna Sonys RX10 (9.500 kr) med en 28-200mm zoom f2,8.
Konklusjon
Sony HX400V og Olympus SP-100EE, viser at ultrazoomkameraene er fulle av kompromisser, og man må ofre mye for å få så ekstrem zoom. Bildekvaliteten lider under kombinasjonen av liten bildebrikke (1/23”) og kompleks optikk. HX400V leverer fullt brukbare bilder under de fleste forhold, men vårt råd er å velge et kamera med mindre zoom, gjerne i kombinasjon med en større bildebrikke. Det gir bedre kvalitet enn disse kameraene er i stand til å levere.
