De kompakte systemkameraene har hittil handlet om små modeller rettet mot det store forbrukermarkedet. Noe som er nødvendig for å få opp volumet og kunne tjene penger, på det som er en relativt ny type systemkamera. Nå, noen år etter at de første kom på markedet, har flere av produsentene av de kompakte systemkameraene, lansert kameramodeller som er rettet mot proffotografer og ambisiøse amatører.
Sony NEX-7 ble lansert for flere måneder siden, men har ikke vært skikkelig i salg før nå, grunnet naturkatastrofer i Thailand og Japan i 2011. Så de som umiddelbart falt for 24 megapiksler, høyoppløst OLED-søker, vippeskjerm og et skyhøyt funksjonsnivå, måtte smøre seg med en opptil flere tuber med tålmodighet. Når det endelig er i salg, har prisen sunket med noen hundrelapper, slik at kamerahuset nå koster i underkant av 10.000 kr de fleste steder. Det gjør NEX-7 til det nest dyreste kompakte systemkameraet med APS-C bildebrikke hittil.
Konkurrentene
Teknisk sett konkurrerer det med Samsung NX200, Panasonic Lumix GX1 og Olympus PEN E-P3. Men også med Sony NEX-5N. Alle fire er noen tusenlapper rimeligere enn NEX-7, men ingen av dem har 24,3 megapiksler CMOS bildebrikke kombinert med 2,4 megapiksler elektronisk OLED-søker.
Relativt ekstreme spesifikasjoner altså, men det slutter ikke der. Bildebrikkens lysfølsomhet kan stilles fra 100 til 16.000 ISO, kameraet kan skyte bildeserier opp til 10 bps, det har full 1080p 50fps AVCHD videokvalitet med stereolyd, vippbar skjerm – og programmerbare knapper og innstillingshjul. Sistnevnte er slikt proffene liker å høre, for da kan de selv konfigurere knappene til å styre foretrukne funksjoner. I stedet for at man er låst til produsentens valg.
Det betyr ikke at NEX-7 har alle funksjoner man kan drømme om. Det er for eksempel ikke mulig å skyte bildeserier på 10 bps med kontinuerlig autofokus, som på Nikon V1 og J1. Det har heller ikke pekeskjerm som GX1, P3 og 5N, og selv om det har fått integrert blits, støtter det ikke trådløs fyring av separate blitser. Og det har ikke, som Olympus PEN, integrert bildestabilisator. Den sitter i tilfellet i objektivet, og bare i noen av de hittil få NEX-objektivene som finnes.
2,4 megapiksler søker
Men, det har en av de største og beste elektroniske søkerne vi har sett. I NEX-7 har Sony valgt å integrere en OLED-søker – organiske lysdioder – som har en ekstrem oppløsning på 2,4 megapiksler. Den er sylskarp, har nydelig kontrast og god fargegjengivelse, og selv om man kan finne argumenter for at FujiFilms hybridsøker er en bedre søker, er dette den beste elektroniske søkeren i markedet. Den aktiveres når man løfter kameraet til øyet. Da slukker også skjermen. Akkurat det har en liten ulempe. Det er nemlig en optisk sensor som aktiverer søkeren. I praksis betyr det at kameraet aldri går i dvalemodus, i stedet aktiverer sensoren søkeren stadig vekk. For eksempel når man bærer det i hånden eller over skulderen, og ikke har slått av kameraet, men har det klart til dyst. At man kan ha en oversikt over innstillingene på skjermen, og bare bruke søkeren når man fotograferer, er derimot et pluss.
Brukervennlighet
Kamerahuset er kompakt som vanlig for et kompakt systemkamera. Det samme kan ikke sies om optikken, som på grunn av størrelsen på bildesirkelen som behøves i optikken til APS-C bildebrikker, nødvendigvis må ha et visst fysisk omfang. Kameraet har et gummiert håndgrep hvor gummien strekker seg rundt siden og bak på kameraet. Det gir et godt grep om kameraet, og man rekker fint frem til de to funksjonshjulene på toppen. Ideelt sett burde de ene være plassert på forsiden av kameraet. Fordi de er lette å ta feil, og komme borti når man bruker søkeren. Dessuten er de ikke merket, men det er fordi du selv kan bestemme hvilken funksjon hjulene skal kontrollere.
Man kan programmere selv hvilke funksjoner man skal få tilgang til på knapper og ratt, slik at man har hurtig tilgang til akkurat de funksjonene man har mest bruk for. Men det er ikke mulig å lagre et sett innstillinger som kan hentes fram fra minne. Som for eksempel et komplett oppsett av sorthvitt-modus med gjennomsnittsmåling, minus 0,3 trinn eksponeringskompensasjon, pluss 1 i kontrast og minus 1 i skarphet. Veldig praktisk å kunne aktivere med et knappetrykk. Og gjerne kunne lagre flere egne oppsett, slik at et knappetrykk aktiverer egne valg (Custom) og så bruker man bare et av hjulene til å bla i de valgene man har lagret. Sony har kanskje ikke tenkt på alt, men at det er mulig å deaktivere enten hjulene på toppen, det bak eller alle tre, bare ved å holde inn den lille knappen ved siden av utløseren. Uansett er det flere logiske brister i Sonys oppsett, noen av dem komplett uforståelige, som at det kreves minst to tastetrykk før man kan velge mellom blender- eller lukkerautomatikk. Eller at Sony har lagt innstillingsvalg i ulike menyer, for eksempel fokusmetode og manuell fokusassistanse ligger i hver sin meny. Listen er lang og vond, og slikt burde vært ryddet opp i før kameraet havnet i butikkene. De har tross alt hatt god tid.
Bildekvalitet
Hvis man glemmer det underutviklede menysystemet, og heller ser på bildekvaliteten, er det svært lite å sette fingeren på. I denne testen ble kameraet nesten utelukkende testet med det nye Carl Zeiss Sonnar E 24mm f1.8 (tilsvarende 36mm). Ikke noe dumt valg. Det er nemlig lysår bedre enn Sonys standard 18-55mm zoom. Og passer derfor godt med et kamera som har så ekstrem oppløsning.
For du verden for en skarphet. Og for en detaljgjengivelse. Carl Zeiss-objektivet er en drøm. Sylskarpt så og så på alle blendere og helt ut i hjørnene, er det en utmerket partner for NEX-7. De eneste avvikene verdt å nevne, var marginalt svakere hjørneskarphet på blender 1,8 og 16 og 22. Den optiske skarpheten sammen med 24 megapiksler, gir en oppløsning ingen kompakte systemkameraer hittil er i nærheten av. Kameraet evner å finne detaljer der andre bare kommer opp med grums, og banker mange mye dyrere speilreflekser på detaljskarpheten. Men det er stor forskjell på råfiler og jpeg-filer. Der hvor råfilene gir fotografen et stort spillerom med svært god bildedynamikk å boltre seg i, virker jpeg-filene over prosesserte og med alt for mye fargemetning. De ligner mer på filene vi er vant til å se fra kompaktkameraer, om vi isolerer fargebalansen, men det er klart, på andre områder er NEX-7 overlegen det meste. Unntatt på bildestøy. Der er faktisk Sony NEX-5N et bedre valg. Hvert fall om man er opptatt av støyomfanget på høye ISO-verdier. Typisk med lysfølsomhet fra 1600 ISO og over. Kornstøyen er likevel så finmasket at man skal være bra grinete for å forkaste eksponeringer på 1600 eller 3200 ISO. Ved 6400 ISO derimot, trer fargestøyen inn, oppløsningen faller og detaljene blir mer grumsete, men bildefilene er i høyeste grad brukbare. 12800 og 1600 ISO er merkbart mer grumsete, men støydemping i etterbehandling av råfilene, kan likevel gi mye finere bildefiler på utskifter enn man ser på skjermen. Jpeg-filene er det ikke mye å gjøre med på så høye ISO-verdier, de får man bruke til web- eller sosiale medier, hvor bildekvaliteten ikke er så viktig.
HD-video
NEX-7 kan bruke enten den integrerte stereomikrofonen, eller en separat mikrofon til videoopptak. Her er det også mulig å velge blenderåpning og lukkertid på videoopptak, og endre eksponeringskompensasjon, lysfølsomhet, enten under eller før opptak. Med den praktiske vippeskjermen er det kompakte NEX-7 et letthåndterlig verktøy, som leverer svært god HD-videokvalitet opptil 50 fps bildestrøm med høy detaljgjengivelse, liten bevegelsesuskarphet og lite bildestøy. Den dukker likevel opp i dårlig belysning, typisk innendørs.
Konklusjon
Sony NEX-7 er en fremragende, om enn ikke fullkomment kompakt systemkamera. Litt trekk må det få for støyegenskapene på høy ISO, det mildt sagt rotete menyoppsettet, og ikke noe mer enn middels bra autofokus. Oppløsning, detaljer, skarphet (med Carl Zeiss 24mm) og de vanvittig herlige råfilene, gjør NEX-7 til en drøm å jobbe med for kresne fotografer. Med omfattende muligheter til å tilpasse kameraets til foretrukket oppsett, og ikke minst den herlige OLED-søkeren, er Sony NEx´X-7 det beste av de kompakte systemkameraene i skrivende stund. Fordelene oppveier nemlig ulempene.
