For mange vil Sonys dyreste kamera være det perfekte valget, men det er ikke det perfekte valget for alle. Den høye prisen gjør a7r IV utilgjengelig for de fleste, men for fotografer som trenger ekstrem oppløsning, bra skuddtakt og sinnssykt god autofokus, kan de hende Sony-kameraet er verdt alle pengene.
Med hele 61 megapiksler oppløsning, i kombinasjon med 4K-video, bildestabilisator, lynrask autofokus og omfattende værtetting, er a7r IV et supert valg for naturfotografer.
Men ikke bare dem. Studio, portrett, bryllup, mote, og andre jobber som krever høy oppløsning, godt støttet av nesten perfekt øyefokus og høy skuddtakt, kan være midt i blinken for et a7r IV. Som har et ess i ermet. Nemlig ekstra høy oppløsning:
Fire eller 16 x hi-res-modus som gir opptil 240 megapiksler (!) oppløsning.
Det krever at kameraet står på stativ, og at motivet står stille, ellers blir ikke bildet skarpt nok, når de fire eller 16 eksponeringene tas i sekvens. Teknikken kalles pixel shift, og fungerer slik at kameraets bildestabilisator flytter bildebrikken opptil 16 ganger, og sampler eksponeringene til ett bilde. Det er ikke noe man kan drive med til alle tenkelige jobber, men til repro-fotografering for eksempel.
Da er det mer interessant at Sony har at man kan skyte bildeserier opptil 10 bilder/s med full 61 Mp oppløsning, og autofokus. Enten som jpeg-bilder, eller komprimerte 12-bits råfiler. Hvis man insisterer på ukomprimerte 14-bits råfiler, faller skuddtakten til seks bilder/s.
Hvis skuddtakt er viktigere enn oppløsning, er kanskje Sonys a9 II svaret. Da får man opptil 20 bilder/s med autofokus.
Flaggskipet
Siden a7r IV skal være Sonys råeste kamera, har det fått flere oppgraderinger sammenlignet med a7r III. Da mener vi ikke bare hoppet fra 42 Mp oppløsning til 61 Mp med en helt ny fullformat bildebrikke, men også på andre områder.
Kameraet kan ta opp 4K/25p-video i 100 Mbps, enten i APS-C format som beskjærer bildeflaten (Super35), eller fra hele bildeflaten uten beskjæring. Med da ved å sette sammen videofeeden med binning alle pikslene. Video kan lagres i 8-bit internt, og det er det samme som man får fra HDMI-utgangen.
Kameraet har også støtte for S-Log og HLG-profiler, fokus-peaking og zebramønster for bedre kontroll på postprosessering, skarphet og eksponering. Det har også mikrofoninngang, hodetelefonutgang, HDMI-utgang og USB 3.1 med USB-lading.
Skal man ha bedre videoegenskaper, er det lurere å vurdere Nikon Z7, Sony a7s II og Panasonic Lumix S1H.
Det som virkelig er bra med kameraet, er den polerte autofokusen, som med Sonys perfeksjonerte følgefokus, med eller uten øyefokus, er den beste som finnes i et fullformatkamera. Selv om konkurrentene har nærmet seg med stadige oppdateringer av fokusalgoritmene, har Sony fremdeles en ledelse på autofokus. Særlig øyefokus.
Kameraet har 567 fasefokuspunkter som dekker nesten hele bildeflaten, og Sonys Real Time Tracking, klarer å holde fokus på bevegelige objekter, som om den skulle være limt på. Den svikter aldri, men jobber ikke like raskt og presist på råfilopptak og full 10 bps skuddtakt i lite lys. Den er likevel merkbart raskere og mer pålitelig enn på forgjengeren a7r III.
Viktige forbedringer
Sony-kameraet har endelig fått to SD minnekortplasser som støtter den raskere typen UHS-II-kort. Det korter ned lagringstiden. Kameraet har også en innebygget femaksers bildestabilisator, som gir hele 5,5 trinns kompensasjon.
Alle som har forgjengeren eller en eldre alpha-modell, vil legge merke til at Sony har gitt kameraet et bedre grep, større knapper og ikke minst, en vanvittig bra søker med ekstrem oppløsning.
Med nesten seks Mp oppløsning og bra forstørrelse, er OLED-søkeren på samme høye nivå som i Lumix S1R. Velg høy skjermoppløsning i menyen, for det beste bildet, men husk at da øker strømforbruket litt.
Styrepinnen til høyre for den vippbare pekeskjermen er mer presis i bruk, og Sony har gjort AF-ON-knappen større og lettere å betjene. Menyene har dessverre ikke fått noen overhaling, men når man har valgt grunninnstillingene, trenger man stort sett bare å forholde seg til innstillingsvalgene under Fn-knappen på baksiden.
Dessverre er berøringsytelsen på pekeskjermen ikke blitt nevneverdig bedre. Det virker som at det tar tid før Sony får på plass en velfungerende og brukbar pekeskjerm. Litt merkelig, all den stund Nikon, Canon og Panasonic har fått det til for lenge siden.
Det er selvsagt mulig å skreddersy kamerafunksjonene og programmere 11 av knappene på kameraet, og det har tre minnebanker tilgjengelig på programhjulet, hvor man kan lagre ulike kameraoppsett. Innstillingene kan lagres på SD-kort, og overføres til andre kameraer.
Skarpere oppløsning
Det er liten tvil om at man merker forskjell på 42 og 61 megapiksler. Men det betyr ikke at man trenger de ekstra pikslene. Hvis man ser på hva Sony og Nikon får til med 24 Mp, og Canon med 30, er det ikke her alle ville lete etter forskjellene. For så store er de ikke. Men kikker man på bildene på pikselnivå, vil man se at a7r IV leverer en detaljskarphet som gjør det mulig å lage enda større print enn 24 Mp tillater.
Studiofotografer, noen av dem i hvert fall, vil sette pris på de ekstra 19 megapikslene sammenlignet med a7r III, det samme vil noen bryllups- og portrettfotografer, og sikkert også de som lever av å fotografere arkitektur. Hvor detaljer er selve fundamentet for mange bilder. Sistnevnte gruppe er også blant de få som kan ha nytte av fire og 16 ganger pixel shift opptil 240 Mp.
Ja, det er forskjell på 61 og 240 Mp, og ja, man kan se forskjellen. Men knapt på et vanlig A2-print, men heller på store forstørrelser og når man må beskjære bildene hardt. Forskjellen er dog ikke like merkbar som når man bruker pixel shift på Lumix S1R, som gir 187 Mp fra en 47 Mp bildebrikke. Lumix-kameraet gjør jobben selv internt, mens hi-res-filene fra Sony-kameraet må settes sammen i programvare etterpå, noe som ikke akkurat letter arbeidsflyten.
Man skal også legge seg på minnet at hi-res-funksjonen på kameraet ikke støtter raskere lukkertider enn 1/8s når man bruker blitser.
Når det er sagt, leverer kameraet den jevnt over høyeste bildekvaliteten vi har sett hittil fra noe Sony-kamera. Oppløsningen gir ekstrem detaljskarphet også uten pixel shift, og både rå- og jpeg-filene har litt bedre dynamikkomfang og skarphet på pikselnivå, enn a7r III.
Det er dog ikke lett å se forskjell på bildene sammenlignet med Nikon Z7 og Lumix S1R, men bildestøyen på høy ISO er litt mer fremtredende på Sony-kameraet – også sammenlignet med erfaringene fra Sony a7r III og a7 III. Detaljene er fremdeles til stede mellom 6400 og 32000 ISO, men på bekostning av kornstøy. Jeg vil si at grensen går ved 6400 ISO på store forstørrelser.
Jeg tror ikke målgruppen for kameraet er primært opptatt av video. Det finnes andre og bedre kameraer til det – også fra Sony, men kameraet leverer svært gode 4K-opptak forutsetningene tatt i betraktning. Maks 100 Mbps, 8-bits 4K og piksel-binning, gir ikke den skarpeste 4K-kvaliteten, men den er fullt brukbar.
Konklusjon
Sony a7r IV er Sonys beste kamera for fotografer som ser etter maksimal skarphet, strøken fargegjengivelse – også på jpeg – og klasseledende øyefokus. For portrett- og bryllupsfotografer er det verdt alle pengene, og studiofotografer kan boltre seg i detaljskarpheten fra 240 Mp. For de som fotograferer dyreliv, sport eller trenger et videokamera, er dette neppe kameraet. Men ønsker man å kombinere den høyeste bildekvaliteten med bra skuddtakt og feilfri følgefokus, er dette det beste valget.
1 hendelser på “Sony a7r IV”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Jeg synes det er litt rart å gi terningkast 6 på et produkt med så mange punkter på minus siden.
Jeg forstår at det tross dette er et fantastisk kamera, men da ville en sterk 5 passet bedre.