Sony a7 har vært et 24 Mp kamera helt siden 2013, da det aller første speilløse systemkameraet i alpha-serien ble lansert. Siden den gang har kameraet blitt oppdatert to ganger, sist i 2018. Stadig med 24 Mp, men selvsagt forbedret på flere områder, som klasseledende autofokus, 4K-video og mye annet.
Denne gangen har Sony valgt en langt mer omfattende oppgradering enn før. Det nye a7 IV er rett og slett et helt nytt kamera, med et langt høyere funksjonsnivå, en helt ny 33 Mp bakbelyst fullformat bildebrikke, oversamplet 4K-video fra 7K, og 10-bit HEIF stillbilder. Blant mye annet snacks.
Det høres kanskje ikke ut som spesifikasjonene til en innstegsmodell i alpha-serien, men den rollen er tatt over av det mer kompakte a7c.
Dette kameraets høye funksjonsnivå, gjør at det nærmer seg faretruende det mye dyrere a7 rIV, men her snakker vi om et allroundkamera i en langt lavere prisklasse.
Sony-kameraet er et av de kameraene der ute, som passer til alt. Det skyter bildeserier på 10 bilder/s, raskt nok til alt kanskje unntatt de aller raskeste idrettene. Oppløsningen er forbedret fra forgjengeren, det har fått strøken videokvalitet med muligheter vi ikke har sett før i a7 III enn si a7 II – og det er fremdeles blant de minste og letteste systemkameraene med fullformat.
Sett på en 35mm f1.8, eller en 24mm, og du har et relativt kompakt kamera til gatefoto. Med en 24-120mm har du det ypperlig reisekamera, og med en 85mm f1.8, et kompakt og lett kamera for portretter eller bryllup.
Det er kort sagt ikke den ting man ikke kan bruke et a7 IV til.
Sony a7 IV:
- Ny 33 Mp fullformat BSI CMOS bildebrikke
- Ny BIONZ XR bildeprosessor
- 10-bit HEIF stills
- 4K/30p 10-bit 4:2:2 S-Log, HLG
- 759-punkters fasefokussystem
- 3,69 Mp OLED-søker
- Opptil 10 bilder/s m. 800 b buffer RAW + jpeg
- 50-204.800 ISO
- Femaksers 5,5-trinns bildestabilisering
- 2,4/5 GHz Wi-fi, Bluetooth
- CFexpress A/SDXC + SDXC UHS-II kortspalter
Ikke akkurat en innstegsmodell
Som den lange listen viser, er det duket for fotografer med ulike behov. Den nye bildebrikken viser seg å ha bedre fargegjengivelse og dynamikk enn forgjengeren. Altså ikke bare bedre oppløsning. Det lover godt både for landskap- og portrettfotografer.
Det er som alltid mulig å lagre bilder i råformat og eller 8-bits jpeg, men her kan man også velge 10-bits HEIF, som er et bildeformat med mye høyere fargedybde og dynamikk, som gir langt finere graderinger og mindre ødeleggende komprimering.
Med video ut i 10-bit 4:2:2 og Long GOP eller ALL-i, eller samplet fra 7K-oppløsning til 4K/30p, kan man oppnå bedre detaljskarphet med mindre støy. Og hvis man vil, kan man også ta opp video i 4K/60 eller 50p i Super 35-format med 1,5 x beskjæring, eller 1080 HD med 120 fps for slow motion.
Videoegenskapene inkluderer også Sonys S-Cinetone farger, som er hentet fra Sonys CineAlta videokameraer med Venice, som proffene bruker. Her kan man velge S-Log3 gamma for maks dynamikk (15 trinn), og velge filmeffekter fra utvalget i Creative Look som legges på opptaket.
Sony har til og med lagt inn en kompensasjon for fokuspusting, altså at brennvidden endrer seg når man fokuserer, som fungerer med flere av Sonys objektiver.
For vloggere er kanskje ikke noe av dette spesielt viktig, men på a7 IV kan pekeskjermen endelig vris og vippes, sånn at den også kan brukes som monitor når man filmer seg selv.
Da er det ikke sikkert man ser seg selv særlig godt, hvis fokuskartet er aktivert. Det er nemlig hentet fra proffverden, og viser motivet med et dybdekart lagt over. Da vises fokusområdet i sanntid, med et ‘fargekart’ over sånn at man lettere ser området i fokus.
Kameraet kan også brukes som webkamera, også med 4K-oppløsning (dog bare med 15 fps), uten at det kreves noe spesiell programvare.
Brukeropplevelse
Kameraet har en rekke andre funksjoner vi ikke har sett før på a7 III. Blant annet kjapp overstyring av autofokus ved å fokusere med fokusringen, enda flere muligheter for å tilpasse fokusområdet, og en forbedret bildestabilisator. Som også kan stilles til en aktiv modus som kompenserer ekstra raskt under opptak, bare med en liten beskjæring.
Det er mer å fortelle, for eksempel at kameraet har fått Sonys nye menysystem som vi kjenner fra a1 og a7s III, som er mer oversiktlig, at det nå er en bryter under programhjulet hvor man bytter mellom stillbilder og video, og hvor man kan velge ulike innstillinger for begge.
Pekeskjermen er den mest responsive hittil på et alpha-kamera, og man behøver ikke lengre å bruke styrepinnen for å flytte fokuspunkter i søkeren. Håndgrepet foran har vokst og på toppen har man to innstillingshjul som kan programmeres, i tillegg til et foran utløserknappen, og et innstillingshjul med fireveis knapper bak.
Det er gjennomført og brukervennlig, og de lynraske responsene gjør kameraet vilt tilfredsstillende å bruke. På den ene siden er det tilkoblinger for hodetelefoner, mikrofon, USB-lading og en HDMI-kontakt i full størrelse.
Foto: Lasse Svendsen
På den andre siden er det to kortplasser. Den ene for CFexpress A eller SDXC-kort med UHS-II-støtte, mens den andre kun er for SD/SDXC-kort. Det er verdt å merke seg at CFexpress A-kort er nødvendig for å lagre serieopptak i RAW og jpeg på maks hastighet.
Batteriet er det samme som på a7 III, konservativt oppgitt til 580 bilder per lading. Normalt får man mye mer enn det, og batteriet kan også lades i kameraet via USB.
Foto: Lasse Svendsen
Skuddtakt og autofokus
Med en skuddtakt på 10 bilder/s kan man ikke beskylde kameraet for å være styggraskt. 20 bps er slett ikke uvanlig i denne klassen, men kameraet klarer altså å lagre en serie på opptil 800 eksponeringer, med både rå- og jpeg-filer.
Det er ganske imponerende. Det er også fokusegenskapene. Som er merkbart mye bedre enn på a7 III. Særlig på følgefokus, og under videoopptak. Autofokusen er mer følsom i lite lys, og øyefokusen er langt mer avansert og betydelig mer presis enn før.
Kameraet henger på motivet med større overbevisning enn før, og Sonys real time tracking, fungerer upåklagelig også når motivet er lengre unna og ansiktet eller øyne ikke er så lett å spore. Da skifter bare autofokusen til hodet eller kroppen, og den mister sjelden grepet. Man kan også velge fokussporing av dyr, som fugler, eller firbente, og i menyene kan man selv stille hvordan fokussporingen skal fungere.
Foto: Lasse Svendsen
Det er en rekke andre større og mindre endringer i hvordan man opererer kameraet i menyene. For eksempel kan man velge bilder som skal overføres etter rangering, markering eller filformat, og man kan legge til markeringer i opptak for å gjøre det lettere å finne fram til spesielle scener.
Bedre bildebrikke
Det var ikke noe galt med forgjengerens 24 Mp bildebrikke, men kameraer som Nikon Z6 II, Canon EOS R6 og Panasonic Lumix S5, leverte finere fargegjengivelse og bedre bildedynamikk enn A7 III. Slik er det ikke om man sammenligner med A7 IV. Her er naturligvis oppløsningen synlig bedre og man ser det spesielt godt på detaljoppløsningen når man zoomer inn. Bildedynamikken er også forbedret, men fremdeles ikke helt på samme nivå som Nikon Z6 II (med 24 Mp), som drar fram flere detaljer i skygger og høylys,
Bildestøy er fremragende godt kontrollert opptil 3200 ISO, og fra 6400 blir kornstøyen tydelig. Både på stillbilder og video. Det gylne ISO-området er fra 100 til 800, men 1600 ISO kan definitivt også brukes, uten av bildedynamikken reduseres for mye.
Bytter man fra RAW til jpeg, finner man fort ut at Sony har jobbet med bildeprosesseringen siden a7 III. Fargegjengivelsen er jevnere, hudtoner ser mer naturlig ut, og rødt og grønt stikker seg ikke ut på noen måte i bildene. Man kan også velge 10-bits HEIF som gir jevnere graderinger enn 8-bits jpeg-komprimering, men det er ikke på alle bilder man kan se forbedringene 10-bits HEIF kan gi.
Foto: Lasse Svendsen
Jeg ville valgt 10-bits HEIF på landskapsbilder som alternativ til RAW-format, og bryllupsfotografer for eksempel, vil kunne få jevnere overganger mellom høylys og skygger – brudekjole og sort dress – men de fleste som lever av bryllupsbilder vil uansett velge en arbeidsflyt med RAW-bilder.
Med HEIF og HLG aktivert i kameraet, så bildene fullstendig strøkne ut på vår referanse-TV, en Sony Bravia XR X95J, som støtter HDR10 og HLG.
Videoopptak i 4K på samme skjerm, hadde en enestående skarphet med fullstendig strøken fargegjengivelse. Det var litt moskitostøy å spore på opptak med høye ISO-verdier, og rolling shutter dukket opp først når jeg panorerte unormalt raskt. Holde man seg under 3200 ISO og bare panorerer moderat, er ingenting av dette et problem på 4K-opptak.
Nikon Z6 II og Canon EOS R6 er de nærmeste konkurrentene til a7 IV. Med 24 og 20 Mp får man ikke riktig den samme detaljskarpheten som fra a7 IV, men forskjellene ligger i større grad andre steder. Både Nikon- og Canon-kameraet har høyere skuddtakt, men ikke samme dype buffer. Nikon-kamerat har forspranget på dynamikk (og en mye bedre pekeskjerm), men som alltid er det summen av egenskapene som avgjør hvilket kamera man skal velge.
Konklusjon
Sony a7 IV er mye raskere og langt mer anvendelig enn forgjengeren a7 III. Spesielt for fotografer som fotograferer et bredt utvalg motiver, og bruker kameraet mye til videoopptak i ulike situasjoner. Sony-kameraet er dog ikke uten konkurrenter, og videofotografer vil finne flere proffegenskaper i et a7s II, mens stillfotografer og kanskje spesielt portrett- og bryllupsfotografer, vil sette større pris på bildedynamikken til Nikon Z6 II. Men i denne prisklassen er det ingen andre fullformatkameraer per nå, som er like komplett som allroundkamera, som Sony a7 IV.
1 hendelser på “Sony a7 IV”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Vi vet fra før at det er bare a6600 og a7r IV som kan brukes fullt ut sammen med adapteret LA-EA5 for bruk av Minolta-objektiver. Kan dette kameraet brukes med dette adapteret på samme måte?