: Samsung NX20

Dagens smartmobiler viser hvor enkelt man kan gjøre noe som egentlig er komplisert. I løpet av sekunder kan man ta et bilde, sende det videre til sosiale nettsteder eller via e-post, og før minuttet er gått, har man delt et rykende ferskt bilde med mennesker som befinner seg helt andre steder. Prøv det med et kamera.

Med unntak for store trådløse wi-fi-sendere på dyre proffkameraer på sportsarenaer, har trådløs deling av bilder vært forbeholdt mobiltelefoner. Spede forsøk i form av trådløse kompaktkameraer fra Samsung og Canon, har ikke vært særlig vellykket. Men Samsung nye NX-serie kan sette fart i salget av trådløse kameraer. For etter testen av Samsung NX20, er vi frelst.

Wi-Fi
Samsung har på mange måter hørt våre bønner og integrert en trådløs sender i kameraet. Så langt genialt. Nikon har også wi-fi til D3200 og D800, men da må man skru på en separat sender. 1-0 til Samsung. Alt man trenger å gjøre, er å vri funksjonshjulet på toppen av kameraet, til Wi-Fi. Så dukker det opp en skjermmeny hvor man kan velge mellom sju ulike måter å koble kameraet trådløst til andre enheter. MobileLink gjør det mulig å sende bilder og video fra NX20, til en smartmobil. Remote Viewfinder, eller fjernsøker om man vil, gjør det mulig å se søkerbildet fra kameraet, på et nettbrett eller en smartmobil, og så ta bilder ved å bruke pekefingeren på mobilens skjerm.

I tillegg kan man laste opp bilder til Facebook, Picasa, Youtube og Photobucket. Det er også mulig å sende bilder på e-post fra kameraet, laste opp til nettskyen SkyDrive, og overføre dem trådløst til datamaskinen på samme nettverk. Til sist er det også mulig å vise bildene fra kameraet på TV-en, hvis den også er tilkoblet et trådløst nettverk. For det må man naturligvis ha. Så lenge det finnes tilgang på wi-fi, kan NX20, NX210 og NX1000, brukes trådløst.

Alt er relativt enkelt og intuitivt lagt opp. Men det er et minus å stadig måtte legge inn nettverkspassord, e-post adresser, og data for å få tilgang. Og da blir det en lengre prosess. Kameraet husker ikke sist inntastede passord, og å legge det inn på nytt, krever mye knappetrykking. For den strøkne AMOLED-skjermen er nemlig ikke berøringsfølsom.

20 megapiksler
NX20 er fysisk sett bygget på NX10/11 før det, med elektronisk søker, men har fått et redesignet håndgrep, vri- og vippbar 7,6-tommers AMOLED-skjerm med 614K oppløsning.

Kameraet har i likhet med NX200 som vi nylig testet, en helt ny 20,3 megapiksler CMOS-bildebrikke. De to modellene deler det aller meste av teknikken, men NX20 har integrert blits og 1/8000s som korteste lukkertid. Den nye bildebrikken har fått et forbedret fargefilter som slipper gjennom mer lys og et mildere anti-passfilter (reduserer moare). Mikrolinsenes sensorene er plassert enda tettere og nærmere for å fange mer lys, og få med enda mer av lyset i ytterkant av hver mikrolinse. Den nye bildeprosessoren støtter også1080p/30 fps HD-video, og kameraet har ISO-følsomhet fra 100 til 12800 ISO.

Flere funksjoner
NX20 klarer opp til 8 bilder per sekund. Men kameraet klarer ikke å fokusere mellom eksponeringene på slike hastigheter, og bufferen stopper bildeserien etter knappe 11 bilder. I likhet med NX200, tar det lengre tide enn vi liker, når man skyter råfiler og jpeg-filer samtidig. Så ja, det er kjapt, men i praksis har NX200 sine begrensninger. Autofokusen er kjapp nok til at bildene blir skarpe i de aller fleste situasjoner. Kanskje ikke like lynrask som Olympus OM-D E-M5, men følgefokusen henger godt med på bevegelige motiver. Så lenge det ikke går for fort.

Flere og flere av Samsungs objektiver har fått iFunction-knappen – iFn – som med et trykk på knappen på siden av objektivet, henter frem de mest brukte innstillingene på en linje nederst på skjermen og i søkeren. Det gir deg rask tilgang til funksjoner som  eksponeringskompensasjon, ISO-følsomhet fra 100 til 12800 ISO med mer.

Håndgrepet er ikke stort, men kledd i gummi og gir sammen med tommelfingergrepet på baksiden, et mye bedre grep enn plastgrepet på NX200/210. Knapper og ratt er oversiktlig plassert, men plasseringen av start/stopp-knappen for videoopptak, er ikke like smart. Den sitter slik til at man kan komme borti den og starte opptak ved et uhell. Det er mulig å lagre egne innstillinger i kameraet, og et par av knappene kan programmeres til en bestemt funksjon. Den skarpe skjermen er allerede nevnt, men søkeren er fantastisk lys, stor, og skarp. Den slukker mellom eksponeringene på serieopptak, men står faktisk ikke noe nevneverdig tilbake for søkeren i Sony NEX-7. Som vi anser som den beste i markedet nå.

Bildekvalitet
For sikkerhets skyld testet vi NX20 også med det nye 85mm iFn f1, og 20mm f2,8 iFn. Ikke bare den nye 18-55mm som følger med. Den er ikke blant de skarpeste eller rettegnende objektivene vi har testet, så for å ha et bedre utgangspunkt for å vurdere bildekvaliteten fra NX20, benyttet vi flere objektiver.

Som ventet leverer NX20 svært høy oppløsning med god skarphet og detaljoppløsning.

Med på NX20, og 18mm brennvidde, er tønnefortegningen synlig. Og den blir ikke bedre før blender 8 og 11, men er jevnt skarp til man passerer blender 16. På 35mm brennvidde er linjefortegningen nesten borte, skarpheten er jevnere fra blender 4,5 til og med blender 16. På 55mm er skarpheten god fra blender 5,6, men her dukker det opp svak puteformet linjefortegning.

Med Samsungs 85mm f1.4 påmontert, får man virkelig utnyttet kameraets høye oppløsning. Objektivet er relativt stort, og veier 715 gram, men balanserer fint med det slanke NX20, når man holder under objektivet. Detaljoppløsningen er synlig bedre enn med 18-55mm, og viser tydelig hvor stor betydning optisk ytelse har å si for bildekvalitet.

Testbildene fra NX20 viste som ventet finkornet støy på 1600 ISO, som bare ble marginalt kraftigere på 3200 ISO. Og som på NX200 er det ved 6400 ISO man ser støyen øke betraktelig og hvor fargestøyen gjør sin synlige inntreden. Da synker også oppløsningen, og selv om 12800 ISO er brukbart, tar kraftig støydemping på JPEG-filene detaljskarpheten med seg ut i det store intet.

Sony NEX-5N, marginalt bedre på støykontroll på høy ISO, det samme er Olympus OM-D E-M5, som i tillegg har finere fargegjengivelse på JPEG-filer, hvor hudtoner fremstår som mer naturlig, og komplementærfargene ikke stikker seg like mye frem i bildene.

For fargebalansen har kjølig fargetemperatur. Personlig ville jeg dempet fargene i kameraoppsettet hvis jeg skulle skyte mye JPEG, men holder man seg til råfiler er det ikke noe tema. Da gjør man uansett justeringer i etterkant for å sette foretrukken fargemetning. Bildedynamikken fra CMOS bildebrikken i NX20, er på nivå med de beste i klassen, som Sony NEX-7 og Olympus OM-D E-M5. Og følgelig på høyde med speilreflekser som Canon EOS 60D og Nikon D7000, også de med APS-C bildebrikkeformat.

Som på NX200, er HD-videokvaliteten høy. Det er marginalt synlig flimmer under panorering, med relativt lite geleeffekt (rolling shutter) og oppløsningen er høy. Selv om  stereomikrofonene gir ok lydkvalitet, er muligheten for å bruke en separat mikrofon på NX20, en kjærkommen bonus som garanterer mye bedre lyd.

Konklusjon
Med trådløse muligheter integrert i kameraet, er Samsung NX20 et høyst interessant alternativ til systemkameraer i denne klassen. Den svært skarpe søkeren, en lang liste med funksjoner, og et hendig format, er gode argumenter. Men enda viktigere er brukervennlighet og bildekvalitet. Der har vi lite å utsette på NX20, med unntak for i overkant aggressiv støydemping på høye ISO-verdier – og fraværet av pekeskjerm. Med en pekeskjerm ville kameraets trådløse funksjoner kunne utnyttes langt enklere. Trenger man ikke wi-fi, finnes det gode alternativer i Sony NEX-7 og Olympus OM-D E-M5, som begge har elektronisk søker og pekeskjerm. Sistnevnte har i tillegg til pekeskjerm, et fristende utvalg optikk å velge blant, noe både Sony og Samsung mangler.

Samsung NX 85mm iFn f1,4 har vi allerede stiftet bekjentskap med. Og etter kvaliteten å dømme, er det liten tvil om at Samsung kan optikk. Objektivet er nemlig meget skarptegnende og svært rettegnende. Det lover godt for fortsettelsen.