TEST: Panasonic Lumix S 24-105mm F4 Macro OIS

Da Panasonic slapp katta ut av sekken, og viste sitt første fullformat kamerasystem høsten 2018 – og fotobransjen fikk igjen taleevnen – var ett av spørsmålene, hva med objektiver?

Det er ofte det første spørsmålet etter en såpass overraskende kameralansering.

Det foreløpige svaret var L-alliansen. Et forpliktende samarbeide mellom Panasonic, Leica og Sigma. Kameraer, objektiver og tilbehør som kan brukes og mikses, med Leica SLs L-fatning som grunnlag.

Det betyr at Panasonic Lumix S1R – og S1, kan bruke objektiver fra alle tre produsentene, som også vil ha sine egne systemkameraer som et del av det nye treparts kamerasamarbeidet.

Leica SL kjenner vi allerede, og Sigma har annonsert en rekke objektiver til det nye kamerasystemet. Senere kommer det også et fullformat kamera derfra, men mens vi venter tester vi de tilgjengelige objektivene.

Som den første normalzoomen fra Panasonic: Lumix S 24-105mm f4 Macro OIS.

Værtettet

Som vanlig for fullformatobjektiver, er zoomen ikke veldig kompakt. Vekten sneier 700 gram og det er 12 cm langt, selvsagt for å gjøre plass til hele 16 linseelementer, optisk bildestabilisering og fokusmotoren med 480 fps styringshastighet.

Den integrerte bildestabilisatoren, fungerer i tandem med den innebygde stabilisatoren i Lumix S-kameraene. Da kompenserer duoen ned til -6 eksponeringstrinn, i fem akser. Det viste seg å fungere meget bra, og enda viktigere, det går raskt og lydløst for seg.

Zoomen er også et habilt makro-objektiv med en nærgrense på 30 cm, og det er støv- og værtettet (-10C), noe som også bygger fysisk.

Solid

Det er ikke merket med noen Leica-logo, som flere av Lumix G-objektivene til Panasonics mindre systemkameraer. De med microfourthirds-format. Men det virker meget solid bygget med svært god detaljutførelse, samt bryter for stabiliseringen, fokus og en låsebryter for å låse zoomen på 24mm.

Det finnes ikke noen programmerbar funksjonsknapp her, heller ikke blenderring eller fokusmarkeringer, men objektivet har naturligvis en fokusring.

Kompleks konstruksjon

Panasonics linsekonstruksjon er satt sammen i 11 grupper. Der finner man to asfæriske, to asfæriske ED-elementer, og to ED-elementer, samt ett UED-element ([U] Extra-low Dispersion). De har forskjellig slipning, kurvatur og belegg, som skal fjerne strølys, dempe kromafeil, redusere sfærisk aberrasjon og korrigere lyset så optimalt som mulig.

Noe som alltid er en utfordring i en zoom som går fra veldig bred bildevinkel, til smal bildevinkel – og uten at største blenderåpning påvirkes av brennvidden.

Optisk ytelse

Zoomobjektiver spesielt, kan ha et lite problem med focus breathing, hvor brennvidden endrer seg ørlite når objektivet fokuserer, men her er det fint lite av det. Det er også mye annet positivt å si om den optiske ytelsen, men la oss ta det negative først.

På 24mm vidvinkel og blender 4, er skarpheten svært høy i sentrum. Men her er det synlig vignettering eller lystap i hjørnene, synlig tønneformet fortegning, og markant fall i hjørnskarphet. Man trenger ikke blende til mer enn f5,6 for å bli kvitt mesteparten av vignetteringen, men hjørneskarpheten bedrer seg minimalt.

Det blir bedre på blender 8 hvor skarphetsområdet er størst, f11 er også godkjent og det er fra f5,6 til og med f11 at objektivet er på sitt skarpeste på 24mm.

På 35mm er alt mye bedre. Da er det nesten ikke synlig vignettering på f4, enda mer av bildeflaten er skarp, nesten helt ut i hjørnene, og fra f5,6 til f16 er skarpheten meget høy, og ikke minst jevn.

Det blir enda bedre på 70mm, da er skarpheten svært jevn fra f4, og objektivet er på sitt beste fra f5,6, mens på 105mm faller skarpheten igjen og diffraksjon gjør sin inntreden fra f11. Pussig nok gir det utslag i vignettering fra f16 på 105mm.

Mellom 24 og 50mm er objektivet litt følsomt for strølys, men ghosting er bra kontrollert og det er lite av hverken sfærisk eller diagonal kromatisk feilbrytning her.

Konklusjon

Den første normalzoomen til Lumix S-serien, er både solid bygget, relativt kompakt (for fullformat), og leverer fra god til strålende optisk ytelse. Skarpheten henger godt med de 47 Mp som et S1R har, men ikke på alle brennvidder og blendere. Optisk er det aller best fra 35 til og med 70mm, på alle blendere opptil f16. På 24 og 105mm bør man blende ned for maksimal skarphet og mindre vignettering, men det er slikt man må regne med på en 24-105mm zoom, selv i denne klassen.