test: Panasonic Lumix G9

Vanligvis må man velge. Man kan ikke få både i pose og sekk. Et kamera som skal være lynraskt med høy skuddtakt kan ikke ha ekstrem oppløsning. Et kamera som skal være bygget som et proffkamera, kan ikke være lite og lett – og et kamera som som skal være like bra på stillbilder og video, er ofte best bare i den ene disiplinen.

Få har lyktes så godt med å tilfredsstille alle ønskene, som Panasonic Lumix G9. Et kamera med ekstrem skuddtakt og oppløsning, som er lite og lett, værtettet og bygget i metall, med raffinerte egenskaper og ytelse både på stillbilder og video.

Jeg våger påstanden at dette ikke bare er Panasonics beste kamera, men et av de aller beste systemkameraene for entusiastiske fotografer, med høye krav til skarphet, skuddtakt, bildekvalitet og brukervennlighet.

Kameraet ligner litt på Nikon D500 i utforming – det er et kompliment – og er i likhet med D500, et av de mest tilfredsstillende kameraene jeg har brukt.

Det er et kamera nær sagt for ethvert behov. Sport, bryllup, landskap, dyreliv, reiser eller alminnelig hobbyfotografering, G9 kan det alt sammen. I tillegg leverer det høykvalitets video i 4K-oppløsning, og det har alle egenskapene man forventer av et proffkamera. Og litt til.

En av de nyttigste funksjonene i et kamera, er innebygget femaksers bildestabilisator. Her fungerer den i takt med en optisk stabilisator i objektivet, og gir deg opp til 6,5 trinns kompensasjon. Best i klassen.

Man kan hente stillbilder fra 6K oppløsning med 30 fps opptakshastighet, som gir 18 megapiksler bilder. Det tar også 4K-stillbilder i hele 60 fps med 8,3 Mp bilder, og har ekte 4K/60p-video, skuddtakt i full 20 Mp oppløsning på 20 bilder/s – og Panasonics lynraske og presise Depth From Defoucus – DFD-fokus.

Det er selvsagt mye mer. Som en stor elektronisk søker uten black-out på serieopptak, to minnekortplasser, USB-lading, vribar pekeskjerm og statusskjerm på toppen av kameraet.

Det er egenskaper man også finner en del av hos konkurrentene, som i Olympus OMD EM1 II, Nikon D500 og Fujifilm X-T2.

80 Mp høyoppløste bilder

I likhet med Olympus-kameraet, kan man G9 ta bilder i en ekstra høyoppløst modus, som gir 80 megapiksler oppløsning. Prinsippet er det samme på begge kameraene. Man setter det på et stativ, aktiverer høyoppløst i menyen, og tar bildet. Det vil si, kameraet tar flere eksponeringer og flytter bildebrikken mellom hvert bilde. Eksponeringene settes sammen i kameraet, til et 80 Mp bilde.

Siden det tar noen sekunder, bør både kamera og motiv stå stille, ellers dukker uskarphet opp i bildene.

Videoegenskapene i kameraet er ikke like avanserte som i Lumix GH5, men så er det i praksis et proffvidekamera. Med stillbilder i tillegg.

4K og 6K-oppløsning

Man kan ta opp video i 4K-format, opptil 150 Mbps og 60p, noe som gir svært rene bildefiler praktisk talt uten forstyrrende rolling shutter. 4K-feeden kan også brukes til å hente 8 Mp stillbilder fra en 60 fps bildestrøm. Det er også mulig å hente 18 Mp stills, fra en 30fps 6K-videostrøm.

Med den elektroniske lukkeren er kameraet i stand til en skuddtakt på 20 bilder i sekundet på full 20 Mp oppløsning, og autofokus hele veien.

Kameraet lagrer 4K-opptakene på SD-kort i 8-bit og 4:2:0 internt (10-bit/4:2:2 i GH5). Begge kortplassene tar UHS-II-kort, som er nødvendig for å takle den store datastrømmen fra 4K-video og strømmen av bilder fra 20, 30 pg 60 bps serieopptak.

Superb brukervennlighet

Kameraets DFD-fokus med 225 fokuspunkter, er den beste vi prøvd på noen Panasonic-kamera, og sammen med den nye Leica DG Elmarit 200mm f2,8 er dette en høyst kompetent kamerapakke. For action, dyreliv og sport.

Det låsbare programhjulet er plassert til venstre for den store søkeren. Som med 3,7 Mp oppløsning og mye forstørrelse, er blant de beste vi har sett. Den har knapt synlig black-out på serieopptak, slik at man hele tiden kan følge motivet i søkeren, på serieopptak.

Under det nevnte programhjulet sitter et hjul for serieopptak og selvutløser, til høyre for søkeren en bakgrunnsbelyst statusskjerm, to innstillingshjul og knapper for hvitbalanse, ISO-følsomhet, eksponeringskompensasjon, videopptak og strømbryteren. Smart plassert rundt utløserknappen. Akkurat som på Pentax og Nikon.

Den vribare pekeskjermen kan brukes både til å bla i menyene på, velge fokuspunkt og eksponering med. En rekke med programmebare knapper til høyre for skjermen, enda et innstillingshjul og en hurtigknapp for fokusvalg, gir fortografen mange muligheter. Flere av knappene er programmerbare, også flere av de man finner på skjermen, og kameraet har en innnmari praktisk styrepinne for valg av fokuspunkter.

Det har også et par knapper og en bryter foran, som fotografen selv kan konfigurere, og tre sett med innstillingsvalg kan lagres og hentes fram fra programhjulets C1, C2 og C3 minnebanker.

Det værtettede kamerahuset er virkelig solid og tillitvekkende bygget med god plass til hender, et stort håndgrep og en nydelig søker. Det finnes et vertikalgrep til kameraet, som er praktisk når man bruker lange teleobjektiver, og samtidig utvider batterikapasiteten fra de 400 oppgitte eksponeringene, per lading.

Bildekvalitet

Kameraet har den samme bakbelyste 20 Mp bildebrikken – uten lavpassfilter, som Lumix GH5. Panasonic sier at de er nesten like, bare med oppdatert elektronikk på bildebrikken i Lumix G9. Men, bildeprosessoren er ny, og det kan man se. For endelig har Panasonic tatt viktige skritt på stillbildekvaliteten. Fargegjengivelsen er den beste fra noen Lumix, og på nivå med de beste.

Bildedynamikken ligger fremdeles noe bak resultatet fra Nikon D500, men forskjellen er ikke stor nok til at jeg mener den er et minus for kameraet.

Bildestøyen er mye bedre kontrollert her enn på GH5, og det er ikke før man passerer 6400 ISO, at man får kornstøy som kan være sjenerende. Like viktig er det hvordan støyen ser ut. her er den meget finkornet, og kameraet klarer å kontrollere fargestøy mye bedre enn GH5.

Stillbildekvaliteten er så god at det fort blir flisespikking av sammenligning med andre kameraer, men detaljskarpheten, fargegjengivelsen, bildedynamikken og bildestøy, er på høyde med – eller bedre enn – Olympus OMD EM1 II, Nikon D500 og Fujifilm X-T2.

Videokvaliteten på 4K-opptak, er bedre på G9 enn fra noen av dem, og for mange en god grunn til å foretrekke Panasonic-kameraet foran sine nærmeste konkurrenter.

Perfekt fra Panasonic

Bildekvaliteten fra Panasonic Lumix G9, er så bra at man må lete andre steder etter feil og mangler. De er ikke lett å finne, for kameraets ergonomi er så gjennomført god, det virker så godt skrudd sammen som man kan forlange, og det har et funksjonsnivå som kan gjøre selv de mest krevende fotografer målløse. Det er faktisk ikke vanskelig å forsvare prisen heller, for det finnes ikke noe bedre kamera i denne klassen for tiden.