: Panasonic Lumix G 35-100mm f4,0-5,6 O.I.S

En av de store fordelene med å velge et systemkamera, er muligheten for å bytte objektiver etter formålet. En telezoom er gjerne det første valget til amatørfotografene som ønsker å utvide fra normalzoomen som gjerne følger med kameraet. Det er lett å forstå, fordi en telezoom trekker motivet nærmere, og er gjerne bedre egnet til action- og dels til naturfotografering.

Derfor har alle kameraprodusenter minst én telezoom i utvalget. De rekker som regel over et område fra 70 mm brennvidde, til 200 eller 300 mm. Altså mye kraftigere tele og smalere bildevinkel enn for eksempel et normalobjektiv med 50 mm brennvidde.

Panasonic har to telezoomer som begge tilsvarer 70-200mm om man sammenligner med klassisk 135-format. Den ene koster over 10.000 kr, er værtettet og har god lysstyrke på f2,8. Den andre tester vi her. Den koster 3.800 kr, og er omtrent like rimelig som en tilsvarende zoom fra Canon eller Nikon, til EOS eller Nikon DX-systemet.

Men Lumix G 35-100mm f4,0-5,6 O.I.S (med optisk bildestabilisator), er mye mindre og superlett, med bare 135 gram tomvekt. Den er bare 5 cm lang når den er sammenslått, og er ikke store saken når den zoomes ut til 100mm (tilsvarer altså 200mm).

Setter man den på en Lumix GH5 eller et Olympus OMD EM1, ser den knøttliten ut. Den ligner mer på en liten 50mm enn en telezoom. Derfor passer den perfekt med de minste systemkameraene fra Panasonic og Olympus. Som Lumix GM5 eller PEN E-PL7.

 

Mye for pengene
Den lille zoomen er relativt lyssterk med blender fire som største lysåpning på korteste brennvidde. Lysstyrken endrer seg raskt, f5 er et faktum allerede på 50mm (tilsv. 100mm), og den trives ikke overraskende, best i godt lys.

Men autofokusen er kjapp og presis i de fleste situasjoner, og den er praktisk talt lydløs. Noe som gjør den godt egnet til videoopptak. Den optiske ytelsen er også god, bedre enn fryktet, prisen og spesifikasjonene tatt i betraktning.

På 35mm og blender fire er det moderat fortegning, men mye vignettering (lysstap) i hjørnene og ganske så dus uskarphet i hjørnene. I sentrum er skarpheten god, men ikke på høyde med Lumix G 35-100mm f2,8, som er et enda bedre – og dyrere – objektiv. Blender man ned til f5,6 blir alt straks bedre. Da er skarpheten jevnere ut i hjørnene og vignetteringen marginal. På de andre brennviddene, 50 og 70mm for eksempel, er vignetteringen praktisk talt borte, og skarpheten er mye jevnere på alle blendere. Det gjelder også på 100mm, men her er skarpheten på sitt beste på f5,6 og f8. Mindre blendere gir diffraksjon, og skarpheten faller i tillegg fra blender 11.

Objektivet er ikke så følsomt for strølys eller kromatisk avvik som man ofte forbinder med rimelige objektiver. Sant å si er det ikke vanskelig å anbefale Lumix G 35-100mm f4,0-5,6 O.I.S til alle med et Panasonic eller Olympus-kamera, som trenger en liten, rimelig og god telezoom. Den er så kompakt at den kan tas med i jakkelommen og så skarp at den passer til det aller meste man måtte finne på å fotografere.