TEST: Panasonic Lumix DC-S5II

Da jeg testet Lumix S1H i slutten av 2019, var jeg så over meg av begeistring, at jeg etter hvert kjøpte meg et slikt selv. Til systemkamera å være er det stort, men i forhold til proffe videokameraer er det forsvinnende lite. Og minst like kapabelt. Med innebygd vifte holder det elektronikken avkjølt og kan filme i 6K oppløsning helt til du går tom for batteri eller lagringsplass. Ingen 29 minutters grense der i gården.

Multikunstneren S5

Da Panasonic så lanserte det vesentlig lettere og mer kompakte – og rimeligere – Lumix S5, var det nesten så redaktøren gikk i bakken av alle mulighetene, kombinert med en bildekvalitet i Spitzenklasse! I teknisk fotokvalitet holdt kamera følge med de beste konkurrentene fra Nikon, Canon og Sony, og tar man så frem videofunksjonene i S5, så blåste kamerat like godt forbi hele gjengen.

Det S5 derimot ikke er optimalt for, er action- og sportsfotografering, med en skuddtakt på bare 6-9 bilder i sekundet med mekanisk lukker, avhengig av om du setter autofokus mellom hvert bilde, eller bare på første i en bildeserie. S5II har fått en vesentlig raskere elektronisk lukker, og kan ta seriebilder inntil 30 fps, og er derfor bedre egnet til actionfotografering. Men mekanisk lukker er fortsatt de samme 6-9 bildene i sekundet. Var jeg actionfotograf, ville jeg nok kanskje heller sett i retning Fujifilm X-H2S.

Forbedret video på Lumix S5II

Redaktøren hadde noen små ankepunkter på S5, blant annet at styrespaken bare kunne beveges i fire retninger og ikke åtte. Det er nå fikset på S5II, som også finnes i det (enda) mer videofokuserte S5IIX. Men om du først og fremst tar stillbilder, er det liten grunn til å oppgradere fra forgjengeren (som fortsetter i salg til lavere pris). For selv om sensoren er ny, med forbedret autofokus, er ikke forskjellene spesielt store når vi snakker fotografering.

Alle viktige oppgraderinger på S5II har med video å gjøre. Derfor vil resten av denne teksten hovedsakelig fokusere på video.

Stor HDMI

S5II har fått en standard HDMI-utgang, hvor S5 bruker mini-HDMI. Det har ingenting å si for kvaliteten, men de fleste av oss har flere HDMI-kabler av vanlig type liggende enn mini-HDMI, som øker brukervennligheten til S5II.

Større OLED-søker, samme skjerm

OLED-søkeren på S5II har økt litt, både i størrelse og i antall piksler. Med 3,68 megapiksler legger den seg imellom S5 (2,36 Mp) og S1H (5,76 Mp).

Skjermen er derimot identisk med S5. Og der hvor skjermen kan vippes direkte opp vertikalt på S1H, må den på både S5 og det nye S5II først flippes ut til siden, før den kan vippes.

Endelig fasebasert autofokus!

Den største nyheten er autofokusen. Der hvor konkurrentene for lengst har gått over til fasebasert autofokus, har Panasonic til nå tviholdt på kontrastbasert fokus. Som funker glimrende til stillbilder, men er mindre pålitelig når man skal følge objekter under filming.

Derfor er S5II en aldri så liten sensasjon for Panasonic, for dette er deres første kamera med fasebasert fokus. I virkeligheten snakker vi en hybrid mellom fase og kontrast, hvor faseregistrering brukes til å beregne dybde i bildet. S5II har 779 fasekontrollpunkter for å forsikre om at bildet er i fokus. Enda litt flere enn Sony a7 IV sine 759 punkter, sånt kan vi like.

Active I.S. bildestabilisering

Bildestabiliseringen er også verdt å nevne. Panasonic har videreutviklet sin bildestabilisering for video, som nå heter Active I.S. Denne analyserer ristingen på kameraet, og optimaliserer bildet både horisontalt, vertikalt og har dessuten rotasjonskorreksjon.

Bildestabilisatoren hevdes å være omtrent dobbelt så god som tidligere. Og jeg kan konstatere, at den har blitt riktig så eksepsjonell.

Kontinuerlig 6K filming

Mens S5 kan filme opptil 6K oppløsning, kan den bare det i 29 minutter om gangen. Kontinuerlig filming er begrenset til 4K. Men S5II har som storebror S1H fått en vifte på innsiden, som hindrer elektronikken i å overopphete. Dermed kan du nå endelig filme kontinuerlig i 6K. Herlig! For å få plass til viften er huset litt større på S5II enn på S5, og vekten har også økt noe. Men det er fortsatt superkompakt i forhold til S1H!

Opptaksknapp

I likhet med S5 har S5II bare én opptaksknapp, og det er på toppen hvor man naturlig kommer til med pekefingeren. På S1H er det i tillegg en opptaksknapp på fremsiden, som er kjekk om du har montert kameraet høyt oppe på en bom, trykket inntil en vegg eller andre steder man ikke kommer til utløseren.

Men det sitter en knapp i front på S5II, som kan programmeres med en valgbar funksjon. For eksempel opptaksknapp, eller om du vil at den skal være en låseknapp som låser alle innstillinger. Slik at man ikke trenger å være redd for å kløne til et opptak ved å gjøre utilsiktede innstillinger midt i filming.

Dual Native ISO

Med Dual Native ISO-teknologi holder kameraet bildekvaliteten under flere ulike lysforhold, og sørger for mer enn 14 trinns dynamisk rekkevidde. Lav-ISO-kretsen går opp til 650 og brukes i god belysning. Høy-ISO-kretsen går derimot opp til 4000, og brukes i dunkel belysning for å ikke få støy i bildet. Alle verdier over 4000 skjer med digital teknologi.

S5 har også Dual Native ISO, men den er kun automatisk, så du selv ikke har kontroll på når de ulike ISO-ene slår inn. Med S5II kan du endelig velge manuelt mellom Low og High, som gir bedre kontroll. Auto er selvsagt også mulig.

Oppløsninger

Nytt på S5II er at kameraet har intern støtte for flere kvaliteter. Nærmere bestemt 4:2:0 10-bit 6K (3:2) og 5.9K (16:9) ved 24-30 fps og 4:2:2 C4K og 4K opptil 60fps. HFR (High Frame Rate) for saktefilm er også på plass, som gjør det mulig å filme opptil 120fps, og Slow & Quick-funksjon gjør det mulig å veksle under opptak. Du kan gå så høyt som 180fps, men da kun med manuell fokus. Sånn, da var de viktigste tallene unnagjort.

To raske SD-kortlesere

Som Lumix S5 kan S5II filme til to SD-kort internt. Men mens kun én av leserne støtter UHS-II-hastighet på S5, gjør begge det på S5II, noe som gir mer fleksibilitet, hvis du setter opp kameraet slik at det ene minnekortet tar over når det andre er fullt. Så får det bare være at den ultraraske – og ultradyre – CFexpress-standarden uteblir også her.

Det jeg derimot savner på både S1H, S5 og dessverre også S5II, er mulighet for å ta opp direkte til en SSD via USB-C-utgangen. Det kan derimot det kommende S5IIX, som dessuten kan gjøre opptak i ProRes 4:2:2 HQ via SSD. Om du skulle lure, så er det ganske rått! Apple ProRes RAW må du fremdeles gjøre til en ekstern opptaker.

Med andre ord vil nok enkelte bruke ekstra penger på S5IIX, men S5II kan allerede mange flere triks enn de fleste noensinne vil få bruk for!

Real Time LUT

Erfarne videofotografer som vil raskest mulig få video i ønsket kvalitet og fargenyansering fra sine opptak er ikke ukjent med LUT-er (Look-Up Table). Dette er ferdige bildeinnstillinger du legger oppå ditt opptak, som bedrer arbeidsflyten betraktelig, i stedet for å måtte gjøre nitide manuelle innstillinger på hver sekvens i etterproduksjon.

Med S5II kan du legge inn LUT-er direkte i kameraet. Dermed ser du direkte hvordan opptaket blir seende ut til slutt, og sparer deg dessuten for dyrebar tid i etterproduksjon. De lastes inn i kameraet via SD-kort.

I tillegg har funksjoner som Waveform-viser, Vector Scope og sebramønster blitt lagt til, etter forespørsler fra profesjonelle brukere.

Spill inn lyd med 24-bit / 48 kHz kvalitet, med den innebygde eller en ekstern mikrofon, mens inntil 96 kHz innspilling er mulig med eksterne og XLR-mikrofoner.

Husk førstegangsoppsett

Et kamera som kan “alt” er veldig fint for proffer med ulike behov. Men det kan være litt overveldende med store, tunge menyer, til å starte. Det du bør gjøre, er å sette deg inn i kameraet og lagre ulike innstillinger i hvert sitt minne. S5II har tre minner for personlig på høyre hjul på toppen.

Lag for eksempel ett minne for (relativt) kjapp fotografering, ett for høyoppløst fotografering, eller hva vet jeg. Så ville jeg definitivt laget mine egne tilpasninger til videofunksjonen. YouTube-bruker Sam Holland har laget en genial gjennomgangsvideo for førstegangsoppsett til video, sånn at jeg slipper.

Fy fasan, for et fokus!

Etter bare kort tid med S5II får jeg en kriblende følelse inni meg. For, du verden, som autofokusen funker!

Endelig klarer den å låse seg til ansiktet som gjenkjennes og rammes inn på kameraskjermen. Både bakbelyste scener såvel som situasjoner med svak belysning fungerer mye bedre enn før.

Du kan velge i menyen både hvor raskt fokus skal stilles, og hvor lenge det skal henge på et objekt, før det skifter til noe annet som kameraet finner mer interessant i rammen. Jo raskere hastighet, jo kjappere kommer ting i fokus, mens ved å sakne hastigheten vil det kanskje se mer filmatisk naturlig ut.

Ansiktsgjenkjenning

I de fleste situasjoner bør autofokus settes til ansiktsgjenkjenning fremfor bare øyne, da vil det holde fokus på objektet selv om vedkommende snur bakhodet til. Med ansiktsgjenkjenning fungerer autofokus meget raskt, selv under håndholdte og raske scener.

Med dyr i bildet vil kameraet også gjenkjenne og fokusere på ansikter, selv om kameraets skjerm vil ramme inn hele kroppen. Det ser du når du ser på bildene du har tatt, om du har aktivert Magnify from AF Point i avspillingsmenyen. Da viser kameraet plutselig en mye mindre, grønn ramme, rundt dyrets øye eller hode. Vær oppmerksom på at ikke alle dyreansikt gjenkjennes like godt.

Kameraet kan heller ikke kjenne igjen objekter som biler og sykler, som enkelte andre kan.

Med eller uten objektiv

Du kan kjøpe kun kamerahuset, eller i sett med 20-60 f3,5-5,6 objektiv til bare et par tusenlapper ekstra. Det medfølgende objektivet gjør en god jobb, og vel verdt de små pengene. Bildene blir skarpe og fine, bare uten dybdeskarpheten til Panasonics mye større 24-70-objektiv med f2,8 over hele brennvidden. Men til hverdagsfilming er faktisk ikke forskjellene slående store, og da er det en fin bonus at objektivet både er billig og langt mer kompakt og lett. Er du første gangs L-mount-bruker, ville jeg glatt kjøpt kameraet i sett med objektiv.

Et helt nytt 14-28 vidvinkelobjektiv er også lansert samtidig som S5II, med f4-5,6 blender. Perfekt til både vidvinkel og makro, med en fokusdistanse på bare 15 cm. Et kjekt objektiv å ha i bagen, ved siden av universalzoomen. Noe fortegning får du alltid med vidvinkel, men det er overraskende lite av det her. I stedet får du vakre og skarpe bilder, med et kjempestort utsnitt.

Knivskarpe bilder

S5II leverer i praksis like skarp og bra video som sin mamma S1H. Med knapt synlig støy i de høyere oppløsningene, og hvor man selv i mørk belysning får imponerende lite støy i skyggene. Dual Native ISO fungerer veldig godt i praksis.

Utvidet dynamikkområde med HLG og V-log

Jeg vil anbefale å filme i 10-bits log-modus når du kan, som i Panasonics tilfelle heter V-log (HLG er også tilgjengelig). Det krever litt mer i etterproduksjon, og øker kravet til datakraft, men du får så sykt mye mer dynamikk i bildet. Og mulighet for gradere og eksportere HDR-video.

V-log ser veldig flatt ut på skjermen, men du benytte en 709-LUT som er forhåndsinstallert på kameraet, for å se bildet omtrent som det vil se ut når det er ferdig. Med V-log får du veldig en masse detaljer i både skygger og høylys, og kan i etterproduksjon velge hvilke detaljer du vil fremheve.

Heftig med 6K

Å filme i 6K er eksepsjonelt heftig! Selv om man er begrenset til 24, 25 eller 30 fps. Den forbedrede bildestabiliseringen fungerer utmerket, og reduserer også artefaktene med rullende lukker (rolling shutter), som er et større problem på S1H. Vi er ikke helt på nivå med Lumix GH6, det er prisen å betale for en større sensor (og som gjør at MFT-sensorer fortsatt har livets fulle rett i mine øyne). Men det er virkelig bra, og altså enda bedre enn både S5 og S1H.

Vil du filme med 50 bilder i sekundet, må du ned til 4K oppløsning, men da kan du ikke lenger filme med hele bildebrikken i bruk. I stedet beskjæres bildet til ca. APS-C-format, slik at du må ta noen steg lenger tilbake om du skal ha et tilsvarende stort utsnitt. Bildeskarpheten blir heller ikke helt den samme, som når man bruker hele bildebrikken – og hele brennvidden.

Til sammenligning har det større Blackmagic Pocket Cinema 6K Pro mulighet til å lagre direkte til SSD og dessuten filme i råformat internt. Jeg synes også menyene er enklere og mer intuitive på Blackmagic, spesielt siden det ikke er et fotoapparat og man dermed ikke trenger å ha med masse fotoinnstillinger. Det gjør det enklere i bruk enn både S5II, men også enn S1H.

Konklusjon

Panasonic Lumix S5II har meget gode fotoegenskaper, men det er til video det briljerer, og derfor denne testen fokuserer på det.

Du kan her skape video med like profesjonell kvalitet som med S1H. Faktisk bedre, på grunn av den nye, glimrende autofokusen med hybrid fase/kontrast. Du må riktignok klare deg uten RAW-format som ProRes, trenger du det kan du i stedet vente på det dyrere S5IIX.

S5II kan filme sammenhengende så lenge du ønsker i full 6K-kvalitet, og filmer du i V-log får du 10-bits gråskala med nøytrale farger. Kombinert med det knivskarpe bildet – og super bildestabilisering – blir resultatet av absolutt profesjonell kvalitet.

Hvis du sikler etter Lumix S1H men synes det blir for dyrt, så kan du spare mange penger på det mye lettere og mer kompakte – og på noen måter enda bedre – S5II!