: Panasonic GF5

De kompakte systemkameraene kan fint erstatte den tradisjonelle speilrefleksen. Da får man et mye mindre kamera, som er hendigere å ha med, men likevel leverer strålende bildekvalitet. Panasonic Lumix GF3 var det første minikameraet blant kompakte systemkameraer, og det nye GF5 er like kompakt, men forbedret på flere områder.

Pekeskjermen som lar deg styre mange av kameraets funksjoner, har dobbelt så høy oppløsning på GF5. Lysfølsomheten er også doblet, en ny bildevisning gjør deg enklere å se hvordan bildene blir før man tar bildet, de seks kreative filtereffektene er øket til 14, og monomikrofonen er byttet ut med stereomikrofoner. Nå kan man lagre full 1080 HD-video i det anvendelige MP4-formatet, i tillegg til AVCHD. Som manges datamaskiner mangler god støtte for.

GF5 kan leveres med Panasonics fine 14-42mm zoom, men også med det nye X Vario PZ 14-42mm f3.5-5.6 med optisk bildestabilisator, for en tusenlapp mer. Et knøttlite zoomobjektiv med elektrisk zoom, som trekker seg sammen som et teleskop når det ikke er i bruk, og gjør GF5 til et av de minste systemkameraene i markedet.

Brukervennlighet
Det gummierte håndgrep foran er blitt større enn på GF3, og tommelgrepet på baksiden er beholdt, og gjør kameraets ergonomi svært god for et så lite systemkamera. Knappene er få, blitsutløseren, videoknappen og knappen for smart eksponeringsautomatikk, er sammen med navigeringshjulet på baksiden og et par hurtigknapper, alt man trenger å forholde seg til. I tillegg til innstillingsvalgene på pekeskjermen.

De fleste av kameraets innstilinger gjøres med fingrene på skjermen, akkurat som på en smartmobil. Her er det også mulig å tilpasse hurtigmenyens innhold til eget behov, og selv om det merkelig nok ikke er norskspråklige menyer her (hva venter dere på Panasonic?), vil selv nybegynnere finne ut at læreterskelen ikke er det minste bratt. GF5 er et enkelt kamera å bruke, og det er enkelt å få fine bilder med.

Bildekvalitet
Det lille kameraet er kjapt og lett og bruke. Autofokusen fungerer fint i godt lys, selv om følgefokusen ikke alltid treffer fokus når motivet er i rask bevegelse. Serieopptak på 4 bps gir deg hvert fall muligheten til å fange raske motiver, og på HD-video fungerer autofokusen godt i de fleste situasjoner. Fargegjengivelsen i dagslys er svært god. Fine hudtoner og korrekt gjengivelse av blader på trær, god bildedynamikk med tydelige tegninger i lyse partier som skyer på en sollys dag, fungerer også godt. Hvitbalansen innendørs gir synlig gulstikk, men ellers er fargene fra GF5 fine.

Med X Vario-zoomen blir detaljskarpeten høy, og det er ikke mye skjemmende linjefortegning i bildene. Det er heller ikke mye sjenerende bildestøy her, før man 3200 ISO, hvor synlig kornstøy dukker opp. Høyere ISO-verdier skal man være forsiktig med å bruke, for da er korn- og fargestøy markant. Videokvaliteten er ikke noe forbedret fra GF5, bortsett fra stereomikrofonene, som gir litt bedre lydkvalitet enn på GF3. Videoopptakene blir likevel mye bedre enn fra et kompaktkamera, med høyere skarphet, mindre bevegelsesuskarphet og mindre bildestøy.

Konklusjon
Hvis man trenger erfaring, ønsker seg et enkelt kamera, og stiller krav til høy bildekvalitet, får man mye for pengene i Panasonic Lumix GF5. Det er et ypperlig kamera for nybegynneren, som leverer svært god bildekvalitet, til en rimelig penge. Dessuten er det så lite at det er hendig å ha med på tur, og med X Vario-zoomen, er det et fortreffelig reisekamera. Det finnes også en X Vario 45-175mm skulle man trenge telezoom, i tillegg til over 30 andre objektiver å velge blant, til Lumix GF5.