: Olympus Stylus SP-100EE

Stabilitet er en utfordring når man skal ta bilder med så mye som 1200mm zoom. I likhet med Sony HX400V, har Olympus-kameraet innebygget bildestabilisator som hjelper litt, men hvis du ikke klarer å holde motivet i søkeren, sliter du likevel. Særlig hvis du skal fotografere noe som beveger seg, som en fotballspiller, en fugl eller en bil.

Olympus har funnet en løsning på problemet, som fungerer ganske bra. De har lagt inn et optisk sikte som spretter opp når du feller opp blitsen. I midten av siktet lyser en LED-lampe opp et trådkors, slik at du lettere kan sikte på objektet som er langt unna. Akkurat som på et optisk sikte på en jaktrifle.
Det er til og med mulig å kalibrere trådkorset med et hjul på siden av søkeren, slik at trådkorset kan plasseres presist i midten av søkerbildet.

Det enkleste er det beste
Kameraet er temmelig likt Sonys HX400V på de fleste punkter men mangler Wifi*, blitssko og GPS. Det har heller ikke vippbar skjerm, og den elektroniske søkeren i SP-100EE (EE for Eagle Eye), er heller ikke noe bedre enn i HX400V, og den mangler sensor som tenner søkeren automatisk når du løfter kameraet til øyet.

*Kameraet støtter FlashAir minnekort med Wifi

Olympus-kameraet har like stor bildebrikke, men 16 mot Sonys 20 Mp, og skuddtakten er 7 mot 10 bps.

Ellers er det meste likt. En 24-1200mm 50 x zoom med blender 2,9-6,5, gir den samme enorme rekkevidden, som gjør slike kameraer så forlokkende for alle som vil ha et kamera som kan brukes til alt.

SP-100EE har sju av Olympus meget fine filtereffekter integrert, som kanskje er de beste i fotoindustrien. I motsetning til filtereffektene i mange andre kameraer, kan disse faktisk brukes til noe, uten bildene ser for jæv… ut etterpå.

For noen vil muligheten til å ta opp video i 120 fps være gull verdt. Da kan man spille av videosekvenser i sakte film, hvis man skal lage kule actioneffekter. Eller bare øve på golfsvingen. Det kantete kameraet ligger godt i hånden og er like enkelt å bruke som Sonys konkurrerende ultrazoomkamera, men du kan ikke zoome eller fokusere med den gummierte ringen rundt kameraet. I stedet kan du velge mellom en zoombryter på siden, eller en totrinns zoombryter rundt utløserknappen.

Med en bryter på siden kan man begrense fokusområdet, enten for motiver langt unna, eller nært. Slik at man kan unngår fokusjaging for eksempel under panorering.

Bildekvalitet
Den optiske ytelsen fra Olympus-kameraet er god for et så komplekst zoomobjektiv. Dessverre er det ikke mulig å velge mer enn to eller tre blenderåpninger selv, noe som legger begrensinger på fotografen. Skarpheten på vidvinkel opp til cirka 100mm, er jevnt bra, men den faller kraftig når du zoomer inn. På 1200mm er det markert tap av skarphet, også fordi bildestabilisatoren ikke klarer å kompensere godt nok. Bruk stativ hvis du kan.

Fargegjengivelsen er som på de fleste Olympus-kameraer, meget fin, men den skjemmes av markert bildestøy og overprosesserte bilder på høy ISO, hvor detaljer drukner i grums. Man kan se det allerede fra lav ISO, men det blir gradvis verre etter 800 ISO, og fra 1600 ISO, er bildene kun egnet til web- eller postkortstørrelser.

Oppsummering
Hvis man er ute etter et kamera mye mye zoom, er Olympus SP-100EE et bra kamera som leverer brukbar bildekvalitet. Dette er ikke kameraet man kjøper for bildekvaliteten, da velger man Olympus Stylus 1 med 10 x zoom, men et kamera man kjøper fordi man virkelig har bruk for 50 x zoom. Hvilket er helt ok, men da skal man være klar over begrensningene i SP-100EE.