Lumix GF2 er det hittil minste systemkameraet med optikk påmontert. Da mener man det medfølgende Lumix G 14 mm-objektivet vel og merke, og ikke Lumix G 14-42 mm-zoomen som også finnes til GF2. Velger man zoomen slipper man unna med en femhundrelapp mindre, men man taper i lysstyrke på vidvinkel: f/3,5 mot f2,5 i den meget kompakte 14 mm-erens favør. Panasonic-kameraet er i aller høyeste grad bærbart med den lille 14 mm (tilsvarende 28 mm) påmontert, og går enkelt ned i en litt romslig lomme. Kameraet ligner til forveksling forgjengeren GF1, men er forbedret på en rekke punkter. Bildebrikken er fremdeles 12,1 megapiksler, men videoformatet er 1080 HD og i AVCHD-format med stereolyd, den nye berøringsskjermen har fått et bedre antirefleksbelegg og er langt bedre å se på i sollys og kameraet har innebygget støtte for Panasonics 12.5mm f/12 3D-objektiv til 2.400 kroner.

Betjening og funksjoner
Under krympingen av kameraet sammenlignet med GF1, har flere av knappene på baksiden forsvunnet, og funksjonshjulet på toppen er erstattet med skjermmenyer. Blant funksjonene som forsvant, er eksponering- og fokuslåsen (AE/AF), nedblending av objektivet og knappen for å bytte mellom autofokus og manuell fokus. Ikke noe stort problem for de fleste, men å flytte alle innstillingene fra funksjonshjulet til skjermmenyen, har sine negative sider. Det går ikke like fort å endre innstillinger, men Panasonic har lyktes bedre enn fryktet. Og har laget en mye bedre pekeskjerm enn vi har sett hittil på noe kamera.

Funksjonshjulets primære funksjoner vises i et ikon øverst i venstre hjørne på skjermen. Et trykk på ikonet henter opp alle funksjonene man vanligvis har på et funksjonshjul, så som lukker- eller blenderautomatikk, motivprogrammer og så videre. Panasonic har valgt å beholde innstillingsrattet, som er mer praktisk plassert enn på Olympus E-PL2, oppe til høyre på baksiden. Innstilingsrattet kan styre eksponeringskompensasjon, og med et trykk på rattet, endre til programforskyvning av blender/lukkerforhold, og veksle mellom blender og lukkerinnstilling. Tross krympingen, er GF2 godt å holde i. Kvalitetsinntrykket er bedre enn på E-PL2, håndgrepet er noe lite, men man får et sikkert grep om kameraet likevel.

Bildekvalitet
Sammen med Olympus har Panasonic vist at de kan optikk. De små mFT-objektivene er skarptegnende, ofte med relativt lite fortegning og lystap, og holder skarpheten bra også i hjørner. Den nye 14 mm f2.5 er intet unntak. Som reiseobjektiv er den praktisk å ha på GF2. Som blir en lommevennlig kamerapakke, men høy bildekvalitet i de fleste situasjoner. De korrigerte JPEG-filene blir meget skarpe kant i kant allerede ved blender f3.5, og fra f5.6 til f16 er skarpheten svært jevn over hele bildeflaten, men den avtar gradvis over hele bildeflaten fra f8.0.

Fargegjengivelsen ser ut til å være på linje med forgjengeren GF1. Hvilket betyr at den er jevnt god, men sammenlignet med Olympus E-PL2, er det en tendens til litt fargeforskyvning i rødt og gult. Og det er ingen mulighet for å kompensere for dette i kameraet. Fargebalansen er i tillegg relativt overmettet, da mest i rødt, grønt og gult, sammenlignet med E-PL2. I praksis er det ikke noe problem for de fleste. Og de som vil kan kompensere for det i etterbehandlingen, men jeg tviler på at målgruppen for GF2 kommer til å bedrive etterbehandling i noen særlig grad. Spesielt ikke av råfilene som virkelig trenger det.

Sammenlignet med E-PL2 hadde GF2 en tendens til å undereksponere kontrastrike motiver, med om lag et halvt eksponeringstrinn. Men det lar seg enkelt kompensere for, i all programvare, i etterkant. Kameraet har god kontroll på bildestøy, og det er lite som skiller mellom GF2 og E-PL2 på dette området. Bildestøyen er litt mer finkornet på filene fra E-PL2, men begge har samme markante bildestøy på 3200 og særlig på 6400 ISO. Men, GF2 har mer aggressiv støydemping, og allerede ved 1600 ISO kan man se at detaljer gradvis viskes ut og blir dusere, hvor E-PL2 holder på detaljskarpheten.

Man kan skyte video i full 1080 HD-kvalitet i enten AVCHD-format eller M-JPEG. Skarpheten og oppløsningen er litt bedre i AVCHD, men programvaren som støtter AVCHD-filer er svært mangelfull og tillater bare begrenset redigering. Dermed sitter de fleste igjen med M-JPEG-filer når video skal redigeres. Videokvaliteten er uansett meget god, og som E-PL2 fokuserer GF2 lydløst under opptak. Pluss for integrert stereomikrofon, som leverer god lyd med lite støy.

For mange er  det relativt ferske kameraformatet Micro Four Thirds, et ubeskrevet blad. For enkelhets skyld bare kalt mFT-format.
Olympus og Panasonic har utviklet kameraformatet basert på sitt mer kjente Four Thirds-format som de begge har benyttet i speilreflekskameraer, men hvor speilhuset er fjernet for å gi et lettere og mindre kamera, men likevel med utskiftbar optikk.

Også i denne testen:

Oppsummering Panasonic vs Olympus

Test av Olympus PEN E-PL2 vs Panasonic Lumix GF2

Hvilket man skal velge av Panasonic Lumix GF2 og Olympus PEN E-PL2, kommer an på hvilke kvaliteter som er viktigst.

Les hele testen

Olympus PEN E-PL2

Verdig oppfølger

Olympus har løst det største problemet forgjengeren hadde. Og skapt et meget attraktivt kamera som har alt man trenger.

Meget høy bildekvalitet Skarptegnende optikk Stillegående og kjapp fokus

Skjermen er blek i sollys 290 bilders batteritid Middels bra kvalitetsfølelse

Les hele testen

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.