: Olympus OM-D E-M5

For her får man virkelig i pose og sekk. Retrostilen til tross, dette er et helt nytt og svært avansert kamera med fremragende bildekvalitet, i et værtettet og solid kamerahus. Det kompakte kameraet er et opplagt alternativ til de tradisjonelle speilrefleksene.

For OM-D kombinerer alle fordelene en speilrefleks har, og er fysisk mye mindre og lettere. Foruten et mye mindre og lettere kamerahus , får man mer kompakt optikk og bildekvalitet som ikke står noe tilbake for speilreflekser som Canon EOS 7D, Nikon D7000 eller Pentax K-5. Men her får man også mye bedre videoegenskaper, raskere autofokus, værtettet kamerahus (som på K-5), og et meget høyt funksjonsnivå.

For eksempel vippbar OLED-pekeskjerm, integrert LCD-søker med 1,44 megapiksler oppløsning, lynrask autofokus med fokussporing, opp til 25.600 ISO lysfølsomhet, trådløs blitsstyring, 9 bps skuddhastighet, femaksers bildestabilisator i kameraet, 16 mp bildesensor med nyutviklet TruePic VI bildeprosessor, og det værtette huset har vi allerede nevnt. Pakninger og o-ringer rundt åpninger, knapper og ratt, forsegler kameraet mot støv, vanndråper og skitt. Sammen med det medfølgemde 12-50mm zoomobjektivet, har man et kamera som fint tåler en regnskyll.

Kameraet tilhører micro FourThirds-systemet – mFT- og er mye mindre enn for eksempel Canon EOS 7D og Nikon D7000. MFT er et omfattende kamerasystem hvor antall MFT-objektiver for lengst har passert 30 i tallet. Panasonic og Olympus lager begge optikk og kameraer i MFT-systemet, og prisene starter på knappe 4.000 kroner for kamera og objektiv. OM-D E-M5, er det hittil mest avanserte av dem. Og stiller slik sett i samme klasse som Sony Alpha NEX-7, det hittil beste av de kompakte systemkameraene vi har testet.

Klassisk Olympus-design
E-M5 ligner det over 20 år gamle OM-4 fra tiden man brukte 35-film. Se bildet. Sammenlignet med Olympus toppmodell i PEN-serien – E-P3 – har E-M5 (heretter bare kalt OM-5) en helt ny Live MOS bildebrikke med 16 megapiksler, som har 17,3 x 13 mm bildeflate. Sammen med en ny TruePic VI bildeprosessoren, leverer kameraet synlig  bedre bildedynamikk og lavere bildestøy på høy ISO, enn samtlige MFT-kameraer vi har testet. Og er faktisk på nivå med de beste speilrefleksene vi har testet til nå.

Unik bildestabilisator
Pakket rundt den integrerte søkeren på toppen, sitter sensorer for kameraets femaksers bildestabilisering. Som i tillegg til horisontal og vertikal stabilisering, også demper bevegelsesuskarphet fra roterende eller rullende bevegelser. Ved å flytte opphenget til bildebrikken, som sitter i et magnetfelt. Når bildestabilisatoren er aktiv, høres en svak susing fra sensorene, som man ikke legger merke til med mindre man er i et helt stille rom.

Elektronisk søker og pekeskjerm
Kamerahuset er ikke større enn allerede nevnte Olympus PEN E-P3, men er litt høyere, fordi Olympus har integrert den elektroniske VF-2 LCD-søkeren på 1,44 megapiksler – som finnes som tilbehør til blant annet E-P3 – i OM-5. Søkerbildet tennes automatisk når man løfter kameraet til øyet, og har lite grums og veldig kort slukketid mellom eksponeringer. OLED-søkeren i Sony NEX-7 har bedre oppløsning og jevnere fargegjengivelse, men ellers er Olympus-søkeren svært god.

Den 7,6 cm store pekeskjermen med OLED-panel på 610 000 punkters oppløsning, er meget skarp og fungerer godt også i sollys. Den kan vippes 80 grader opp eller 50 grader ned, og man kan velge fokuserepunkt og ta bilder med en fingerberøring på skjermen. Et såkalte Super Display viser alle innstillingene på skjermen, og OK-knappen, aktiverer berøringsfølsomheten slik at man bare behøver å peke på funksjonen man vil endre. Så blar man til foretrukken innstilling med innstillingshjulene på toppen av kameraet. De to innstillingshjulene på toppen, kan programmeres etter behov, eller brukes som standardoppsettet til Olympus, hvor et av dem for eksempel styrer eksponeringskontroll, mens det andre blar i menyinnstillinger.

Skreddersy innstillinger
Olympus har gitt fotografen nesten uendelig med innstillingsvalg. Mange av knappene kan programmeres til ønsket funksjon, og etter litt tilvenning, kan man faktisk bruke flere av dem uten å ta øyet vekk fra søkeren. Håndgrepet foran er ikke stort, men sammen med det buede tommelfingergrepet på baksiden, er det fullt mulig å få et sikkert grep hvor man enkelt når de aller fleste funksjonene.

Som på E-P3 er det også mulig å velge mellom to ulike parametere, på de 12 kunstfiltrene kameraet har liggende under Art-menyen på funksjonshjulet til venstre. Som for eksempel dramatisk tone som skaper en tettere HDR-lignende bildedynamikk, og grovkornet sorthvitt, som er min personlige favoritt. Det er også mulig å lagre alle de 12 ulike versjonene av kunstfiltrene, av en og samme eksponering.

Et par andre av de mange funksjonene som er verdt å nevne er Live time og Live bulb. Sistnevnte gir deg åpen lukker og live søkerbilde under bulbeksponering, så lenge du holder utløserknappen nede. Live time gir deg start av lange eksponeringer med et trykk på utløserknappen, og stopp med neste trykk på utløserknappen. Samtidig ser man hele tiden søkerbildet live på skjermen.

Batterigrep
Alternativt kan man kjøpe det nye batterigrepet til OM-5 – HLD-6 til 2.190 kr – som kan deles i to. Da man kan bruke bare håndgrepet om man ikke trenger den ekstra batteripakken. Batterigrepet er kompakt, lett og bygger ikke mye ut i bunnen av kameraet. Men det gir et svært godt grep om kameraet, og behøver man lengre batteritid og vertikalutløser, kan man skru på batteripakken i bunnen.

Bildekvalitet
Etter nesten 1500 eksponeringer med OM-5, er det ikke noe tvil om at Olympus-kameraet er i stand til å levere varene. For her snakker vi ikke bare klasseledende bildekvalitet, når man vurderer, oppløsning, skarphet, bildedynamikk, bildestøy, fargetoner og kontrast. Men også sammenlignet med tilsvarende bildefiler fra bunnsolide  speilreflekser som allerede nevnte Canon EOS 7D og Nikon D7000.

Grunnstøyen i bildefiler mellom 200 og 800 ISO er så marginal at den bare er målbar. Man ser ikke noe en gang fra råfiler opp til A2-størrelse. På en høyoppløst og kalibrert skjerm (med Color Munki), kan man se antydning til finkornet luminansstøy på 1600 og 3200 ISO, men bildefilene er fullt brukbare. Også på 6400 ISO, for det er først ved 12800 ISO at kornstøyen blir veldig synlig, og da dukker også fargestøy opp. På 25.600 ISO går det fra akseptabelt til tvilsomt. Da snakker vi bilder de fleste til nød vil bruke.

Fargegjengivelsen er praktfull. Jeg aner ikke hva Olympus ingeniører spiser til frokost, men det må virke bra, for jpeg-filenes fargeprosessering – i naturlig modus – er nydelige med utmerket gjengivelse av hudtoner, blader på trær og blomster. Alt ser mer naturlig ut gjennom Olympus-kameraet. Bildedynamikken er et stort skritt fremover for MFT-systemet, og den bredeste jeg har sett derfra så langt. Det er også mulig å stille kontrastgraderingene, kameraets automatiske gradering kan stilles til lav, middels eller høy.

Kameraet har et veldig svakt antipassfilter, og det merkes delvis på skarpheten og detaljgjengivelsen. Som her er svært høy. Særlig med skarpere optikk, og OM-5 ble testet med et bredt utvalg optikk, deriblant Leica Noctilux 50mm f0,95, som er sylskarpt fra blender 4,0. Side om side med bilder fra Nikon D800s 36 mp bildebrikke, var det forbausende liten forskjell i detaljskarphet, med mindre jeg zoomet inn i bildet. Da kom D800s ekstreme oppløsning til syne i fullt monn.

Autofokusen er virkelig raskt. Det er ikke bare noe Olympus sier. Også på video. Gjentatte tester av følgefokusen på serieopptak, ga meg mengder med skarpe bilder. Den er lynkjapp selv i dunkelt ettermiddagslys, og makter å finne fokus også i lite lys. Videoopptakene ja, glem alt du har sett fra kompaktkameraer, og mange speilreflekser. Med følgefokus og full HD-kvalitet, får du skarpe videoopptak med høy oppløsning og god lyd. Bare så synd at det ikke er noen annen mikrofoninngang enn multikontakten bak blitsskoen, som bare passer Olympus SEMA-1 mikrofon.

Oppsummering
Olympus har kanskje laget årets hittil mest komplette kamera i E-M5, som nesten ikke har mangler av vesentlig art, og hvor bildekvaliteten er klasseledende. Alt er nytt fra innerst til ytterst, og kameraets høye funksjonsnivå bør tiltalte krevende fotografer med høye krav til bildekvalitet. Bildestabilisatoren er den beste vi har testet, uansett kamera.

Siden de første kompakte systemkameraene, har det vært en stadig utvikling hvor bildekvaliteten har blitt bedre for hver nye generasjon. Fokushastighet, skuddhastighet og de samlede mulighetene har sett stadige forbedringer, og forspranget speilreflekskameraene har hatt, er tatt igjen av siste generasjon kompakte systemkameraer. Med OM-5 har Olympus både tatt igjen og i mange tilfeller fått et forsprang på den tradisjonelle speilrefleksen. I et mye mindre og lettere kamera, som setter standarden for kompakte systemkameraer for lang tid fremover.

Kamerahuset er forseglet mot vær og vind. Det samme er 12-50mm zoomobjektivet.

Bildebrikken beveger seg i et magnetfelt for å motvirke bevegelsesuskarphet på lange lukkertider.

Batterigrepet gir enda bedre grep om kameraet, og batteripakken kan tas av, slik at man kan beholde håndgrepet.

Olympus-kameraet har ikke integrert blits, men det følger med en kompakt blits som støtter trådløs blitssynkronisering.

Sylskarp og vippbar OLED-pekeskjerm.