: Olympus OM-D E-M10 II

Er man fersk fotograf på søken etter kunnskap og erfaring, er det lurt å velge trygt. Derfor velger de fleste et speilreflekskamera, fra Canon eller Nikon. Da får man god bildekvalitet for pengene, og kameraer som er enkle å bruke. Eksempelvis Canon EOS 100D eller Nikon D3300.

Skulle man bli bitt av basillen, er det trygt å vite at både Canon og Nikon har et mye større utvalg tilbehør, blitser og objektiver enn de fleste konkurrentene. Og etter hvert som man blir en bedre fotograf og vokser fra nybegynnerkameraet, finnes det Canon- og Nikon-modeller som er mer avanserte og tilfredstiller fotografer med større krav og mer erfaring.

Det samme kan man si om Olympus. Sammen med Panasonic har de på fire år klart å lage et stort system ut av deres microfourthirds-format (MFT).

Utvalget av tilbehør, blitser, objektiver og kameraer er enormt, og Olympus alene er allerede på sitt femte kamera i den kompakte OMD-serien.

De små systemkameraene i OMD-serien er mindre og lettere enn speilreflekskameraer, men klarer likevel å være både mer avanserte (for de som trenger det), og enda mer brukervennlig.

Ypperlig for en amatør altså.

Det kompakte MFT-formatet bruker små bildebrikker som gjør det mulig å lage små systemkameraer, med k0mpakt optikk. Sett for eksempel Olympus ferske OMD EM10 II med en 14-42mm zoom, ved siden av et Canon EOS-kamera med en 18-55mm zoom, og forskjellen er påtagelig.

Det lille Olympus-kameraet erstatter EM10 som vi kåret til årets kompakte systemkamera i 2014, og bruker den samme 16 Mp bildebrikken og prosessoren, som vi har god erfaring med.

Men som nevnt i nyhetsmeldingen, har Olympus gjort flere oppgraderinger som har gjort EM10 II til et enda bedre kamera:

Les mer om OMD EM10 II her.

Blant de viktigste oppdateringene på EM10 II, er Olympus fenomenale femaksers bildestabilisator som gir skarpere stillbilder på lange lukkertider, og roligere videoopptak. Kameraet har også fått en større OLED-søker med 2,36 megapiksler oppløsning, med 100 prosent visning.

Her skal vi ikke repetere alle endringene på EM10 II – de leser du om her – men konsentrere oss om brukervennligheten, ytelsen og ikke minst – bildekvaliteten.

For å ta det siste først, det er knapt mulig å se forskjell i bildekvalitet, sammenlignet med EM10. Men en signifikant forskjell som faktisk betyr noe for bildekvaliteten, er den innebyggede femaksers bildestabilisatoren, som virker på alle objektiver.

Den gjør det nemlig mulig å få skarpe bilder på lengre lukkertider. Praktisk i lite lys og på lange brennvidder. For ikke å snakke om på video, hvor opptaket og avspillingen blir langt mer stabilt.

Støyegenskapene særlig i lite lys, er uforandret. Det betyr at kameraet ikke gir deg noen problemer med bildestøy før du nærmer deg 3200 ISO lysfølsomhet. Fra 6400 er kornstøyen ganske grov, men det er gjengs for de fleste systemkameraer med bildebrikker mindre enn fullformat 24 x 36 mm. Unntaket er Sony a6000, som er klassens beste – kompakte – systemkamera i akkurat denne disiplinen.

Bildedynamikken er fremdeles god, ikke på nivå med Nikon D7200 som er kongen på dynamikk blant kameraer med mindre enn fullformat bildebrikker, men fullt på høyde med de beste i amatørklassen. Du kan tross det se utvasket himmel på enkelte bilder, et typisk eksempel ser du her:

Det er hverken verre eller bedre enn i andre kameraer, men ligger i digitalkameraets natur. Dynamikkomfanget strekker seg sjelden over 12-13 Ev for små systemkameraer. Så også her.

En ikke ubetydelig fordel med EM10 II, er at du kan vente deg skarpere bilder med dette kameraet. Det skyldes ikke bare den fenomenale bildestabilisatoren, skuddtakten på 8,5 bilder/s (med fokus på føste bilde), eller opp til 1/16.000s lukkertid – men Olympus fremragende objektiver. Den kompakte 14-42mm EZ-zoomen som kameraet leveres med, har jevnere skarphet og lavere fortegning enn tilsvarende objektiver fra for eksempel Canon og Nikon.

Fargegjengivelse er gjennomgående nøytral, mettet og gjengir komplementærfarger uten fargestikk. Den er også svært fin på hudtoner, som har litt jevnere toner enn fra eksempelvis Sony a6000. Som gir en lett rødrosa undertone.

Kameraet har også en rekke filterfunksjoner, som kan skape interessante effekter på bilder de passer til. Naturbilder kan få en kledelig dramatisk effekt, om ønskelig. Det er mulig å lagre bildene som rå- og jpeg-filer samtidig. Da kan man lagre uberørte råfiler for senere etterbehandling, og bruke kameraets kunstfiltre på jpeg-filene, for å skape for eksempel denne effekten:

Det finnes 14 ulike filtre med visse justeringsmuligheter. Man kan variere effekten eller rett og slett lage delbare mikrohistorier i bilder som kan se ut som det under. Med tre bilder satt sammen til en kollasje, som er perfekt å dele med Wifi via mobilen til Facebook eller instagram:

Brukervennlighet

Olympus har åpenbart lyttet til kritikerne, og forbedret brukervennligheten. To store forhøyede innstillingsrattog programmerbare knapper har gjort EM10 II til et bedre kamera å bruke. Uansett om man er amatør eller erfaren. Søkeren er større med skarpere bilde og mindre støy, forsinkelse og bedre fargegjengivelse.

Strømbryteren er flyttet til venstre for den oppfellbare blitsen, og fungerer også som bryter for blitsen.

En fiffig detalj, er muligheten til å velge fokuspunkt mens man holder kameraet til øyet. Slå på live view på skjermen, og bruk en ledig finger til å flytte fokuspunktet på skjermen dit du vil. Da ser man det valgte fokuspunktet, live i søkeren samtidig.

Praktisk fordi man slipper å ta øyet vekk fra søkeren for å flytte fokus i motivflaten.

Kameraet er lite, veldig lite, det samme er håndgrepet som er stort nok om man bruker 14-42mm zoomen. Eller kompakt optikk. Men da vi brukte Olympus Zuiko 40-150mm f2,8 zoom, var håndgrepet ECG-3 unnværlig. Det koster rundt 600 kroner, og er det første ekstrautstyret vil ville kjøot til OM10 II.

Ikke bare gir det deg mye bedre grep om kameraet, det hektes kjapt av når du skal bytte batteri eller minnekort, og tar svært lite plass.

Ytelse

Det lille kameraet er forbausende raskt. Skuddtakten på 8,5 bps er helt i toppen for denne kameratypen, og med elektronisk lukker opp til 1/16.000s, kan du fryse de raskeste bevegelsene.

Omvendt kan du også ta opp video i 120 fps, men bare i beskjeden VGA-oppløsning. Likevel nok til å spille av slow-motion skulle man ønske det. Kameraet har også Olympus Live Composite som er perfekt for å ta bilder av stjernehimmelen eller fyrverkeri.

Det har også 4K, men bare når man setter kameraet i time lapse-modus. Da kan man ta opp til 999 bilder og sette dem sammen til en film som kalles time lapse.

Skal man ta opp video, er det kun mulig opp til 1080/60p.

Makro

Focus bracketing er også verdt å nevne. Da tar kameraet en kort bildserie med ulik fokusavstand, så velger man bildet med ideelt skarphetspunkt etterpå. Bildene kan også stables i etterbehandling – Focus stacking, slik at man får utvidet skarphetsdybde.

Olympus har forøvrig et utmerket objektiv for formålet, Zuiko 60mm f2,8 Macro, men funksjonene kan brukes med alle objektiver.

For amatører og viderekomne

Olympus OMD EM10 II er ikke værtettet, håndgrepet er lite og det har ikke 4K-videoopptak. Kan man leve med det, er det få kameraer som er bedre egnet for nybegynnere eller viderekomne amatører. Bildekvaliteten holder fremdeles mål, selv om konkurrentene har flere megapiksler. Det skyldes at Olympus har fått mye ut av kameraet, som med innebygget bildestabilisator og et bredt utvalg kvalitetsoptikk, fremstår som et attraktivt alternativ i prisklassen. Med den lille 14-42mm zoomen, får man et kamera som er lite nok til å få plass i en jakkelomme, men som har ytelsen til dyrere speilreflekskameraer.