: Olympus M. Zuiko 25mm f1.2 PRO

For mange faller en 50mm mellom to stoler. Ikke er det en vidvinkel, og heller ikke en tele. Landskap eller portretter får ikke det samme utrykket som med en 24 eller 85mm. Likevel er det mange fotografer som sverger til 50mm brennvidde, om enn ikke til alt mulig, men til motiver hvor man vil litt, men ikke for tett på – og samtidig få med litt mer av miljøet i bildene.

Da kan også portretter bli riktig fine. Sett på en 50, og ta tre steg tilbake. Da får du med hele personen, og hva vedkommende gjør. Prøv det samme med en 85mm og du må enda lengre tilbake i rommet, og da mister du litt av dybden i bildene.

For med 50mm er balansen mellom bildevinkel, utsnitt og et naturlig perspektiv (tilsvarende hva øyet oppfatter), bedre enn med vidvinkel og tele.

Derfor vil det alltid være et marked for objektiver som Olympus nye 25mm, med lysstyrke f1.4. Et relativt stort, værtettet og tillitvekkende bygget normalobjektiv. I høy prisklasse, må jeg legge til. For vanligvis koster selv ikke lyssterke normalobjektiver all verden. Olympus egen 25mm f1.8 (tilsv. 50mm) og Panasonics 25mm f1,7, koster en brøkdel av den lyssterke 25-en vi tester her.

 

Vignettering og skarphet

Men så hører denne til Olympus proffserie med objektiver, for deres og Panasonics micro FourThirds-kameraer. Som gir en beskjæringsfaktor på x 2, sammenlignet med tradisjonell 35 mm-fullformat. Ergo 50mm eller tilsvarende bildevinkel.

Det medfører også at dybdeskarpheten tilsvarer f2.4. Det må ikke misforstås som at objektivet slipper inn mindre lys enn f1.2 på fullformat. Det er kun dybdeskarpheten som blir berørt, men selv med tilsvarende blender 2.4, gir Olympus-objektivet dundynemyke bakgrunner på full åpning. Ni blenderlameller gir myktegnende uskarphet og skarpheten i forgrunnen er fantastisk. Mellom blender 2 og 8 vel og merke, hvor objektivet er på sitt aller skarpeste. Også i hjørnene, men skarpheten selv på f1.2 til 1.8, er meget god for en optisk 25mm konstruksjon med 19 (!) linseelementer.

Regn med å se godt synlig vignettering i hjørnene opp til blender 2, og gradvis økende diffraksjon fra blender 11, men ellers er objektivet godt korrigert på alle vesentlige områder. Selv det lille som kan oppstå av kromatisk feilbrytning, er moderat nok til at man kan leve med det.

Det er bedre enn Olympus rimeligere 25, som heller ikke har manuell fokus bare ved å dra ned fokusringen, det mangler værtetting og frostsikringen, og en programmerbar funksjonsknapp på siden. Egenskaper kanskje bare proffene etterspør, og er villige til å betale for. I så fall er denne 25-en vel verdt pengene, den hittil beste for mFT-kameraer.