TEST: Nikon Z6 III

Hvis man bare ser på spesifikasjoner, er kanskje ikke den tredje utgaven av Nikon Z6 så spennende som de vil ha det til. Men når man får prøvd kameraet, merker man fort hvorfor Nikon er så begeistret over Z6 III.

Det er i bunn og grunn en evolusjon over Z6 II, men to vesentlige ting i et kamera, er helt nytt i Z6 III. Nemlig bildebrikken, og bildeprosessoren. 

For å ta det siste først, prosessoren er en Expeed 7, altså den samme som sitter i Z8 og flaggskipet Z9. Bildebrikken er fremdeles 24 megapiksler, men også den er ny, og her snakker vi om en delvis stablet sensor.

Hva det betyr?

Det er fremdeles litt uklart, men Nikon forteller at det er en enklere konstruksjon enn den man finner i Z8/Z9, hvor deler av dataoverføringen er lagt tett på sensorene i bildebrikken, for å få høyere lesehastighet.

Kombinerer man den delvis stablede bildebrikken med Expeed 7 prosessoren, får man ifølge Nikon et mye raskere kamera. Spesielt gjelder det autofokusen, som er opp til 20 prosent raskere enn forgjengeren, følsom ned til -10 EV, og har følgefokus med motivgjenkjenning. Av alt fra folk og dyr, til biler, sykler og fly.

Så primært er det altså kameraets evne til å gi fotografen skarpe bilder av bevegelige motiver, som er den største forbedringen i Z6 III.

Bedre videoegenskaper

Den nye bildebrikken betyr også 6K-video fra hele bildeflatens bredde i opptil 60/50fps med N-Raw, alternativt 5,4K-opptak eller 4K UHD-filmer oversamplet fra 6K.

Kameraet støtter også ProRes RAW og ProRes 422 i enten 6K30p eller 5,4K/60p, og 4K/60p. Alt dette kan lagres på minnekort, CFexpress B, XQD eller SDXC, og sendes til en ekstern opptaker om man ønsker det. Kort sagt, er Z6 III et langt mer proft videokamera enn forgjengeren.

Her er det også støtte for 24-bit/48 kHz PCM-lyd, og kameraets mikrofoninngang kan brukes som en linjeinngang, hvis man for eksempel ønsker å koble en lydopptaker til kameraet.

Bedre ergonomi 

Det er ikke så lett å se, men Nikon Z6 III har fått et større og bedre grep, og ligger bedre i hånden enn Z6 II. Den viktigste oppdateringen er imidlertid den nye søkeren med høyere oppløsning.

Den er nå på 5,76 Mp med 120 Hz, og kan levere så mye som 4000 Nits lysstyrke. Som om det ikke er nok, støtter den også DCI P3-farger, som er et større fargeområde med bedre fargegradering. Det gjør søkeren i stand til å vise HDR på ordentlig.

Kameraet har også fått en vri- og vippbar pekeskjerm, litt mer praktisk spesielt på video, men resten av kameraet er stort sett identisk med knapper og ratt man finner på forgjengeren. Det bruker det samme batteriet. Her gir det deg opptil 390 bilder per lading, men det finnes et batterigrep – MB-N14 – til kameraet som dobler batterikapasiteten.

Bedre ytelse

Skuddtakten er også økt, ikke til samme nivå som rivalen fra Canon. EOS R6 II takler 40 bilder/s, men Nikon-kameraet kan ta opptil 20 bilder/s. Da snakker vi råfiler, og det skal kameraet klare til det ligger opptil 1000 råfiler på minnekortet. Hvis man foretrekker å lagre bildene i jpeg, kan skuddtakten økes til 60 bps, eller så mye som 120 bps med både lysmåling og fokus, hvis man lagrer jpeg i 10 Mp og APS-C-format. 

Det holder i massevis til å få de bildene man vil ha av bevegelige motiver. Her kan man også velge pre-capture eller forhåndsopptak. Hold utløserknappen inne, men ikke trykk den helt ned. Da tar kameraet bilder kontinuerlig, og når du trykker utløseren helt ned, lagres de siste bildene på minnekortet. 

Kameraet har også pikselforskyvning, en innstilling for høyoppløst stillbilde, hvor flere RAW-filer samles til ett bilde på 96 megapiksler, i Nikons NX Studio-programvare. Det gir både større detaljoppløsning, og øker toneomfanget i bildet. 

Kameraets åttetrinns bildestabilisering kan styres av et valgt fokuspunkt, for bedre stabilisering og ditto skarpere bilder.

Bedre bilder

Alt dette høres opplagt ut som om kameraet bare er laget for maks ytelse på stillbilder, og maks videokvalitet på opptak. Men det har faktisk noen innstillingsvalg man kan bruke på portrettfotografering også. Mykere hudtoner kan stilles i tre trinn, det samme kan man gjøre med farger og lysstyrke i portretter. 

Jeg kan ikke si at jeg opplever noen store forbedringer på bildekvalitet, sammenlignet med Z6 II – o Z f som har samme bildebrikke. Men det er ingen tvil om at jeg sitter igjen med flere skarpe bilder enn før. Kameraets 3D-autofokus er en stor forbedring og det alltid like vanskelige motivet, fugler i flukt, er virkelig en utfordring for et hvert kamera. En utfordring Z6 III tar på strak arm, og det er ikke ofte jeg får så mange skarpe bilder av de uforutsigbare bevegelsene til fugler.

Den tekniske bildekvaliteten er sammenlignbar med Z f som jeg nylig testet, men videokvaliteten er mye bedre. Her er det egentlig bare Canon EOS R6 II, som kan matche Nikon-kameraet. Det er veldig lite rolling shutter her, mye mindre enn fra forgjengeren, eller Sony a7 IV som har veldig mye rolling shutter.

Fargegjengivelsen er som vi er blitt bortskjemt med fra Nikon, upåklagelig, og det er svært lite støy selv på 6400 ISO. Bildekvaliteten er sammenlignbar med Canon EOS R6 II, og for så vidt også Sony a7 IV, som har høyere oppløsning med 33 Mp.

Konklusjon 

Skyter man mest RAW, spiller det ikke så stor rolle om man bruker Nikon Z6 III eller Z6 II, for det er forsvinnende lite forskjell i bildekvalitet. Men skal man fange bevegelige motiver og lage innhold med video i høy kvalitet, er Z6 III et mye bedre kamera. Autofokusen er merkbart bedre, og man får langt flere skarpe bilder av sport og dyreliv med Z6 III. Videokvaliteten er best i klassen, og muligheten for å lagre 6K i N-Raw internt er en kjempebonus. Ergonomien har aldri vært et problem på Z6 II, men den mye større og skarpere søkeren, er et stort pluss, for et kamera som klarer å flytte grensene, og rett og slett er det beste valget i sin klasse.