TEST: Nikon Z6 II

Du finner ikke mye gærent med Nikon Z6, men Nikon har likevel funnet det nødvendig å slippe en oppdatert versjon, av det som kanskje er deres beste allroundkamera.

Da vi testet Z6 for et par år siden, fant ikke vi heller mye galt med kameraet. Som er et utmerket kamera for all slags fotografering. Reiser, portretter, bryllup, sport, you name it. Landskapsfotografer vil kanskje foretrekke det tregere Z7 med nesten dobbelt så høy oppløsning, siden de trenger detaljer mer enn skuddtakt i formel 1-klassen.

Men det er alltid noe småplukk å sette fingeren på. Vi mente det kunne vært lurt av Nikon å lansere Z6 med to kortplasser, siden konkurrentene hadde det, og så kunne vi ikke forstå hvorfor det ikke var mulig å bruke et vertikalgrep på kameraet.

Vårt største ankepunkt var imidlertid at kameraet ikke var like raskt som de raskeste konkurrentene. Skuddtakten på 12 bilder/s var det ikke noe å si på, men følgefokusen hang ikke alltid med mellom eksponeringene, noe som gjorde at man kunne miste fokus på noen bilder.

Alt dette og litt til, har Nikon fikset i Z6 II, som er en moderat oppdatering av Z6, men som har gitt maksimal effekt.

Her er de vesentligste forbedringene på Z6 II.

Bildeserier på opptil 14 bilder/s med 12-bit råfiler ca. 120-bilder
To Expeed 6 prosessorer
Forbedre fokusalgoritme med utv. ansikt- og øyefokus
To kortplasser, XQD/CFexpress + SDXC
Høyere oppfriskningsrate i søkeren
Kontakter for vertikalgrep
4K/50p i kommende FW-oppdatering
410 bilder per lading

Doble kortplasser

Resten av kameraet er bygget akkurat som et Z6, med den samme fullformat 24 Mp bildebrikken, hybrid autofokus med 273 fokuspunkter som dekker 90 prosent av bildeflaten, vippbar pekeskjerm og høyoppløst OLED-søker, bare med litt bedre oppfriskningsfrekvens.

Fysisk er det ikke mulig å se forskjeller, bortsett fra på undersiden hvor det er kontakter for det nye vertikalgrepet MB-11. Som utvider batteritiden med ett ekstra batteri, og har innstillingshjul og utløserknapp for bilder i høydeformat.

Batteriet er også nytt. Fysisk er EN-EL15c identisk med det gamle batteriet, men kapasiteten er bedre, og kameraet mer effektivt, noe som har økt antall bilder fra 310 til 410 bilder per lading.

Men det kanskje introduksjonen av en ekstra kortplass som begeistrer mest. Den tar SD-kort og støtter UHS-II-kort, og i tillegg kan man bruke enten XQD- eller CFexpress-kort i den andre spalten.

Forbedret autofokus

Det som egentlig er den store nyheten på Z6 II, er hverken vertikalgrep eller doble kortplasser, men en merkbart bedre autofokus, særlig på følgefokus – som demper skuddtakten fra 14 til 12 bps, og at den støtter fullt ut ansikt- og øyefokus både i Auto-områdefokus, og bredt områdefokus.

Den fungerer så bra spesielt på øyefokus, at Nikon endelig har et kamera som er på høyde med Sonys klasseledende autofokus, og som faktisk er enda bedre på følgefokus når øyefokus er aktivet. Nikon sier at autofokusen er følsom ned til – 6 trinn, og med en Nikkor Z 50mm f1.8 på kameraet, har vi ingen grunn til å tvile på det. Kameraet låste fokus lynraskt i skumringen, men da bør man helst ikke bruke følgefokus, fordi den kan finne på å jage etter de lyseste områdene.

De andre tingene

Kameraet har fremdeles femaksers bildestabilisator innebygget, og den er spesielt nyttig på video. Det har de samme videoegenskapene med fullformat 4K/30p-opptak i 8-bit opptil 144 Mbps, og det vil komme en fastvareoppdatering i februar 2021, som muliggjør 4K i 50p med APS-C beskjæring.

Ellers har det som Z6, 4K i 10-bit 4:2:2 til ekstern opptaker via HDMI, flat- eller N-Log bildeprofil, og 10-bit HDR med HLG-støtte for utvidet dynamikkområde på video. Det vil også få støtte for Apple ProResRAW-format når en ekstern opptaker er koblet til. Men det er en funksjon man må betale for å få på Z6 II.

Som på Z6, er det også her tilkoblinger for mikrofon, hodetelefoner, fjernkontroll, HDMI og USB-kontakt for lading, samt mulig å lagre individuelle innstillinger for stillbilder og videoopptak.

Bildekvaliteten

Nikon Z6 II er en fryd å fotografere med. Man venner seg kjapt til hvor alle knapper og ratt er, og når man har satt opp kameraet og programmert de knappene man ønsker, er det bare å nyte. Bildekvaliteten er ikke overraskende identisk med Z6, som vi blant annet sa dette om:

Bildedynamikken, skarpheten, fargegjengivelse, og støydempingen er klasseledende. Jeg opplever bildekvaliteten som bedre enn på Sony a7 III, det gjelder særlig fargegjengivelsen, fra kameraets jpeg-filer. Som gir bildene et mer levende og naturlig utrykk.

Les testen av Z6 for mer.

Konkurrenter

I denne klassen, fullformat allroundkameraer, er Nikon-kameraet langt fra uten konkurrenter. Den etter hvert utgående Z6 kan for mange være et bedre kjøp hvis prisen er mye lavere. Men Canon EOS R6 er nok det nærmeste man kommer en Z6 II utenom Nikon. Det er lynraskt med 12 bps, eller 20 om man bruker den elektroniske lukkeren, men har en moderat beskjæring på 4K-video, og det koster en del mer.

Konklusjon

Nikon kunne ha benyttet anledningen til å gi Z6 II en vribar pekeskjerm, når de først var igang, men bortsett fra det er kameraet helt klart blant de aller beste allroundkameraene i denne klasse. De små endringene er store nok til å ha betydning for mange som skal velge kamera, og ærlig talt kan vi vel si at Z6 II er kameraet Nikon skulle lansert i 2018. I 2020 er det tydelig at Nikon har hørt på kritikken de fikk, og gitt kameraet muligheten for et vertikalgrep, en ekstra kortplass, raskere skuddtakt og enda bedre aufofokus. Det har gjort Z6 II til et enda bedre kamera, som fremdeles har forgjengerens klasseledende stillbilde – og videokvalitet.